Andre utslitte mammaer?

[Anonym bruker]

Jeg føler emg så grusomt, og slier sånn med dårlig samvittighet...

 

Jeg har en nydelig datter på 14 uker. Og hun er mye blid og fornøyd så jeg burde nyte tiden og kose meg som alle sier..

Men jeg kan si jeg ikke koser emg som mamma i det hele tatt. Jeg nyter ikke dette. Jeg elsker datteren min, men jeg angrer på å ha blitt mamma..

 

Og for at jeg i det hele tatt kan si noe slikt og tenke at jeg skulle ønske jeg hadde det gamle livet mitt gjør at jeg føler meg som en grusom mor er jeg det?

 

Jeg er alenemor. jeg er så sliten. Jeg savner å være bare meg og ikke mamma. Er mamma 24/7 og det fikser jeg bare ikke mer. gråter og er lei meg. Jeg smiler og stimulerer baby og holder henne til meg. Men klarer ikke alltid vise glede.

 

Når hun gråter plukker jeg henne opp, men det går lenger og lenger tid før jeg tar henne opp...

 

noen som har det slik? Har hatt det slik? Blir det bedre når? 3 mnder blir alt bra sies det her blir ting værre og værre. Jeg er helt nede i kjelleren.

 

Barenevernt var her i sted etter jeg ringte de. De kommer igjen i morgen. Det jeg ønsker er å ikke være så mye alene med baby. Skulle ønske jeg kunne bo med noen andre mammaer. Hvorfor finnes ikke mødre kollektiv.. Vurderer mødrehjem. Men de så jo jeg er flink med henne så noe akutt fikk jeg ikke, i morgen kommer de å snakker om muligheter jeg har.

 

Snakket om Aline familiesenter, men det har jeg hørt en del fæle ting om, mødre som drar dit for ro og hjelp og drar hjem uten barnet sitt... Grusomt! Det er ikke omsorgssvikt dette her nemlig. Jeg søker jo faktisk hjelp selv for å unngå omsorgssvikt forebyggende. De sa det var flott jeg ringte selv og at det viser jeg er glad i min datter og setter henne foran meg selv. Dette er jo veldig så tabu å snakke om og føles som et veldig nederlag jeg føler meg så misslykket.. Men er samtidig glad jeg nå søkte hjelp..

 

Huff ble rot dette her, mye tanker i hodet np godt å få de ut.. Vet ikke hva jeg vil eller tenker med dette innlegget jeg, noen med erfaring? Råd kanskje?

 

Skriver kanskje med nick, men er redd for å får "fy for en dårlig mor du er" Er ikke det jeg trenger nå...

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måte:)

 

Barnet hadde kolikk og jeg er alenemor. Det var rett og slett grusomt, og jeg hatet hvert bidige sekund av det. Unntaket var når hun sov;)

Jeg fikk/hadde fødselsdepresjon i tillegg, så det ble endel tyngre da også.

 

Jeg slet de første 14 mnd.. og jeg vet det ikke er mye til trøst nå - når morgendagen alene synes uoverkommelig..

Heldigvis er barn forskjellige, og selv om jeg sleit i 14 mnd, så behøver ikke ditt barn å være lik mitt barn:)

 

Du må bare ta en dag om gangen, så kommer du sakte, men sikkert ut av gjørma.

 

Spør familien din om avlastning - fortell hvordan ståda er, så kanskje du får hjelp der. Jeg fikk i alle fall god hjelp med min familie. Ikke så mye som jeg sikkert trengte, men nok til at jeg overlevde;)

 

Lykke til:) Du er ikke alene.

[Anonym bruker]

Det siste du skal kalles er en dårlig mor!

All ære og respekt til deg jente. Det du viser nå er vel at du er en svært god og omsorgsfull mor. Det finnes ingen fasit svar på hvordan en god mor skal være. Man er slik man er, og barnet blir glad i deg uansett. Men det er jo så flott at du søker hjelp med problemet ditt. Kan hende du har litt tilknytningsproblemer.. Mulig du har opplevd litt av hvert i din barndom som du har måtte bære med deg videre? Jeg vet jo ikke, men det kan virke slik. Du er nok vanvittig glad i henne. Men trenger nok litt avlastning, kanskje få ting litt på avstand, slik at du etterhvert vil skjønne hvilken verdifull skatt du har fått deg. Du har gjort det absolutt rette, og jeg håper bv kan hjelpe deg (noe de kommer til å gjøre), slik at du kan få de rette følelsene for barnet ditt. For det er ingenting større..

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen råd å komme med men vil bare si at du er absolutt ingen dårlig mamma! Du ser selv "problemet" å oppsøker hjelp, det er en god mor som vil gjøre det beste for barnet sitt!

Jeg er selv alenemor, så vet hvor tøft det kan være! Nå er han 1år å vi storkoser oss, men tankene dine har jeg innimellom. Tenk å få en dusj uten at noen står å banker på kabinettet, spise middag i fred å ro, ta en spontan tur ut for en øl i sola osv.. Normale tanker, men man trenger avlastning:)

Lykke til!!

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Tusen takk for svar!

 

Jeg er veldig glad i datteren min, men det er tøft for meg at hun er mitt fulle og hele ansvar.

 

Hun har KISS syndrom visstnok, noe som forklarer en del.

 

Jeg har hatt en fin barndom, men jeg sliter med "flink pike syndrom" føler aldri jeg er god nok, kan alltid være bedre. Hele svangerskapet leste jeg om mødre som dro på stranden 4 dager etter fødsel og alt var ren LYKKE og familieidyll, når jeg sammenligner meg med de er jo jeg da en tragedie tenker jeg. Jeg er veldig streng og hard mot meg selv.

 

I går etter mye om og men fikk jeg komme til Rachel Grepp Heimen. Det er fantastisk! Her har jeg en leilighet mini og jeg bor i, men samtidig folk rundt om muligheter for felles frokost, lunsj, middag ol. Hun på vakt i natt tok mini så jeg kunne sove det var fantastisk!

 

Jeg måtte gråte meg til en plass her. Bv syntes jeg var er såpass oppegående og ressusterk at det ikke så min situasjon som akutt. Da ble jeg lei meg og gråt noe som hjalp og sa at jeg søker jo forebyggende hjelp slik at det ikke kommer til den dagen jeg faller helt sammen, eller enda værre skader mitt barn. Det er nemlig ikke i tankene mine nå, men mødre som skader sine barn våkner neppe opp en morgen og gjør det i affekt. Det er nok en prossess som begynner slik jeg har det nå og utvilker seg. Heldigvis hjalp det å si dette og jeg fikk plass her. Nå vet jeg ikke hva som skjer vidre før mandag. Men nå bor vi her og det er en befrielse bare det å kke være så alene og ensom.

 

Mitt nettverk er godt, men ikke godt nok slik situasjonen har blitt nå. Jeg holder på å utvikle fødselsdepresjon og da er det godt med profesjonell hjelp.

 

Jeg velger å skrive med nick. Dette er jo såpass tabu, så kanskje andre i lignende situasjon ikke føler seg så grusomme da. Skyldfølelsen for at jeg ikke er lykkelig er enorm!

[Anonym bruker]

Hei kjære deg;)

 

Det er normale følelser og jeg synes ikke du er noen dårlig mor! Du gjør jo alt aleine!!! Ikke rart du føler som du gjør og blir ensom...

Bra du kontaktet noen for hjelp:) Jeg som ikke er alenemamma har hatt de samme følelsene som deg, så da kan jeg bare tenke meg hvor tungt det er for deg.

 

Tror det er bra om du får noen til å hjelpe deg litt med babyen din slik at du får litt tid for deg selv også

 

Etter at jeg selv fikk vesla synes jeg det var tungt med den kjempe omstillingen det var, det til tross for at jeg har mann og familie som hjelper meg!

 

Så bøyer meg i støvet for dere alenemødre )

 

Lykke til, det skal bli bedre skal du se:-D

Stor klem fra meg

[Anonym bruker]

Synes du er tøff som ba om hjelp og forteller din historie her!

Så bra at du fikk komme til et slikt hjem (vet ingenting om det, men...), og bo i et fellesskap. Og godt for deg å få avlastning.

 

Jeg er selv alenemor, og kontaktet også bv for hjelp. Mitt barn fikk en avlastningsfamilie hver 4. helg, slik at jeg kunne beholde helgejobben min. Har bare gode erfaringer med bv.

 

Ønsker deg og babyen din alt godt i framtiden.

Stoooor klem fra meg til ei tøff jente

[C.L.H85]

He he Kjente nicket ditt igjen fra et annet forum;) Jeg er 09:27,

[Anonym bruker]

Ja, jeg er en sliten alenemor jeg også, men kan ikke kjenne meg igjen i hva du skriver (til tross for mer motgang enn de fleste ville tålt + reflux baby). Har vært deprimert hele vinterhalvåret (standard hvert år, selv uten barn), dette året var mitt første år som mamma og lenger nede har jeg aldri vært! Depresjonen var dobbelt så kraftig i år.

Jeg får lite hjelp og støtte fra familie og jeg er i tillegg veldig ung.

Barnevernet er for meg ingen mulighet heller! Jeg må bli flinkere til å be om hjelp fra venner og familie- det kan ikke barnevernet hjelpe meg med.

[Anonym bruker]

Jeg vil også si du er en flink og reflektert mamma!

INGENTING BLIR BEDRE før du lærer å ikke være så hard mot deg selv!

Kjære deg og for Guds skyld, vær snillere med deg selv! Hva hadde du sagt til en venninne hvis hun kom til deg med de samme problemene? Du ville selsagt fortalt henne at hun er fantastisk, at hun må ta tidn til hjelp og ha tro på framtiden!

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Synes det høres modent ut av deg å kontakte BV! Det ER slitsomt å få barn, og det er ikke alltid følelsene "velter opp" i det man føder (selv om man vist nok ikke skal snakke så mye om det!). Har ikke hatt sterke følelser for noen av mine før det har gått litt tid. Nå er minstemann snart 5mnd og NÅ er følelsene "på plass" og jeg føler at jeg er verdens heldigste mamma!

 

Det å få litt avlastning, og det å få kommet meg ut å vært litt sosial er kjempe viktig for meg. Jeg er ikke den typen som kan mure meg inne et år og bare dulle med babyen min, -da hadde jeg blitt gal. Vi flyttet når jeg var gravid med nr 2, så nettverket her er mindre enn det vi hadde der vi bodde. Er så heldig at vi har en fantastisk barselgruppe som møtes en gang i uka, i tillegg arrangerer frivillighetssentralen småbarnstreff en gang i uka.

 

Om du ønsker avlastning kan du jo sjekke ut: www.home-start-norge.no

Kanskje disse kan gi deg noe hjelp?

[Gjest ->>-]

Så bra at du har klart å be om hjelp når du opplever at situasjonen vokser deg over hodet!

 

Det er ganske sjelden at barnevernet innvilger avlastning til så små barn, siden de har så behov for å knytte seg trygt til mor/far - men det finnes tilbud hvor man f.eks kan få noen til å trille tur noen timer, hjelpe til i hjemmet, sitte barnevakt mens mor får sovet ut etc. Gjennom helsestasjonen er det ofte mulig å få kontakt med HomeStart som kan tilby mange av disse tingene.

 

Det er riktig at mødre noen ganger drar hjem fra Aline uten barna sine, men det er jo da vanligvis snakk om saker hvor Aline er et siste forsøk på å få dem til å fungere som foreldre. Flertallet av foreldre som bor der har en positiv utvikling i forhold til barna og oppholdet brukes til å definere hva som kan være vanskelig, hvilken hjelp som evt er best og å veilede i foreldrerollen. Det finnes også flere andre lignende steder i osloområdet, men Aline er absolutt det som har høyest kompetanse på sped-/småbarn. (Send meg gjerne en pm om du vil ha mer detaljer om tilbudet deres, jeg er ganske godt kjent med det).

[Gjest ->>-]

Ah, så ikke siste innlegget ditt før jeg svarte på HI. Så bra at du har fått hjelp!