Er dette greit gjort av venninne?

[Anonym bruker]

Jeg er 17 uker gravid med førstemann. Et veldig etterlengtet barn, vi prøvde i noen år før spiren satt på naturmetoden Men det som er, er at jeg også har ei venninne som sliter med å bli gravid på 3.året. Og nå virker det som om hun ikke tåler at jeg er gravid.

 

Før jeg ble gravid møttes vi hver uke, men nå etter at jeg ble gravid har jeg ikke møtt henne på over 4 mnd. Dette sårer meg. Jeg sender ofte meldinger å spør om hun vil finne på noe, og hun svarer at hun skal sende på meg melding senere når hun finner ut når det passer.. I uke 4 da jeg fortalte henne at jeg var gravid på sms fikk jeg tilbake '' gratulerer..''

 

Hun spør aldri hvordan det går med meg, spurte ikke engang hvordan det gikk på ordinær UL. Skjønner at det er sårt for henne, men jeg syns faktisk hun er veldig egoistisk som ikke vil møtes. Ser jo titt og ofte at hun møter andre venner på FB.

 

Og jeg har prøvd å snakke med henne, men hun er konfliktsky og sier bare '' unnskyld, men jeg lover jeg skal ta meg bedre tid fremover.. ''

 

Hva mener dere? Hilsen fortvilet kommende mamma på 24 år.

[Anonym bruker]

Det er sikkert ikke slik hun ønsker å oppføre seg, men hun har det sikkert vanskelig nå som du også er gravid. Det er virkelig ikke lett å glede seg over andres lykke når man ønsker det så sterkt selv, men ikke får det til. Gi henne litt mer tid:)

[Anonym bruker]

Uff, lei situasjon. Hun er nok bare veldig lei seg for at hun selv ikke er gravid. Kan på en måte skjønne henne også, at det blir veldig tøft å omgåes med deg når du er gravid.

 

Men samtidig så skjønner jeg deg. Er jo når man er gravid og hormonell man trenger venninnene sine mest.

 

Hva med å bare la henne være en liten stund? Evt. snakke med henne om det, at du føler at henne unngår deg fordi du er gravid og at det er veldig leit.?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Selv om du gjerne skulle ha delt dette med din venninne nå, så er det nok ikke enkelt å være henne. Vi har akkurat bikket ett år med prøving, og jeg har klart å glede meg over mange som har blitt gravide, men det blir tøffere og tøffere for hver gang og de siste ukene har tårene sittet veldig løst. Jeg holder på å begynne å grine bare jeg tenker på gode venner av meg som er blitt gravide, som jeg jo innerst inne unner dette, men som jeg vet har prøvd langt kortere enn oss. Det er vanskelig å møte verden når det er slik, og selv om det foreløpig ikke har gått så langt for min del, gruer jeg meg til enkelte situasjoner jeg vet vil oppstå med hoppende glade nygravide. Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg ville hatt det om vi hadde prøvd i tre år. Hun har det antakelig vondt akkurat nå. Forhåpentligvis kommer hennes tid også, og da vil hun nok vende tilbake til deg om du lar henne få lov til å være i vennskapet på hennes premisser for tiden.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Jeg skjønner også det er veldig vanskelig for henne, hun er en av mine gode venninner. Men uansett så sårer det meg veldig.

 

Jeg har prøvd å gitt henne tid, jeg har skånet henne for gravidsnakk, altså unnlatt å snakke om gravidteten når vi først snakkes.

 

Har som sagt, sagt det til henne flere ganger at jeg føler at hun unngår meg. Har også fortalt henne at jeg skjønner veldig godt at det er tøft for henne.

 

Men vi har vært venner i en årrekke, og jeg må få være så ærlig å si at jeg er skuffet Jeg har ikke så mange venner, og vil beholde de få jeg har. Hun er den jeg kunne snakke om alt til, men nå må jeg sile ut hva jeg kan si og ikke...

 

HI

[Anonym bruker]

Min dør er alltid åpen for henne. Hun skal få den tiden hun trenger Jeg vet hun unner meg å bli gravid, vi prøvde trossalt i 2,5 år.

 

Jeg vet selv at det er tøft når venner rundt blir gravide, men det ville aldri falt meg inn å holde de på avstand selv om de er gravide og ikke jeg. Når det kommer oppdateringer på FB om hvor koselig de har hatt det på grilling med andre venner - så kjenner jeg det stikker langt i hjerterota. Føler meg rett og slett utenfor.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei:) Gratulerer med graviditeten etter lang ventetid:)

Jeg kan nok sammenligne meg med din venninne. Jeg var gravid med førstemann og mistet i MA som ble oppdaget sent. Jeg har ei venninne som også er gravid og vi skulle hatt samtidig. Og det er veldig tøft for meg å være sammen med ho, nettopp fordi jeg ser så godt hva jeg går glipp av selv. Mener på ingen måte å være slem med ho, jeg blir bare så lei meg... Jeg er ikke sur på venninna mi, er jo ikke hennes feil at det gikk galt for meg. Er bare så sårt... Har egentlig ikke noen gode råd til deg, men bra at du gir ho tid. Det går seg nok til etterhvert..Det er jo ikke din at ho ikke blir gravid. Håper ikke dere mister den gode kontakten pga dette. Får håpe at ho blir gravid selv snart:)

 

Lykke til videre i svangerskapet:)

[Anonym bruker]

La henne ta kontakt.

Har vært der selv. Min beste venninne ble gravid, jeg klarte det bare ikke.

Hadde prøvd selv i 12 år.

Jeg lurte faktisk på å kutte all kontakt da jeg selv utrolig nok ble gravid i hennes 4 mnd.

 

Jeg skjønner din venninnes sorg så inderlig godt, ikke alle sørger likt.

 

Gratulerer med etterlengtet graviditet.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er dårlig gjort av henne, men er ikke sikkert hun oppfører seg sånn bevisst. Det er jo ikke din feil at hun ikke blir gravid. Ikke ta kontakt og gi henne tiden hun trenger. Hvis hun er en ordentlig vennine, kommer hun tilbake igjen!

[Anonym bruker]

Ja dette er greit gjort av henne. Hun vil inderlig gjerne ha noe som du nå får. Du må la henne sørge litt og kanskje hun kommer snikende tilbake til deg. Var selv ufrivillig barnløs i godt over 10 år før vi fikk hjelp. Man føler seg fysisk dårlig når andre rundt blir gravide.

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig trist når noen som virkelig ønsker barn ikke blir gravide, men er det greit å utestenge venninen sin helt fra vennegjengen?

[Anonym bruker]

Greit eller ikke, hun sørger det må hun da få lov til?

Syns hi skal bremse ned, la henne komme til deg. Får bare håpe hun en dag kommer.

[Anonym bruker]

At denne venninnen møter andre venninner er jo ikke å stengeHI ute?

Dere som skriver at hennes reaksjon ikke er ok har nok ikke hatt trøbbel med å bli gravid. Ganske tøft å se andre stifte familie, reise på venneturer med barn og i det hele tatt være sånn som samfunnet sier man skal. Jeg følte meg mye mer hel når vårt etterlengtede knøtt kom.

[Anonym bruker]

Jeg mistet min baby i uke 13 i desember, og flere av mine venninner har blitt gravide det siste halvåret. Jeg har enda ikke blitt gravid igjen, og jeg kjenner jeg sliter med å skulle bruke mye tid sammen med disse som er i lykkerus over graviditeten... Hvis jeg treffer på dem merker jeg at jeg er "falskt overstrømmende positiv", og spør dem relevante spørsmål uten å overhodet være interessert... Avtaler sjelden å møte noen av dem, da det går i babysnakk, og hjertet mitt blør.

Gi henne tid, og vær der når hun velger å bruke tid sammen med deg igjen - hun gjør det nok ikke for å være slem, men fordi det gjør så inderlig vondt.