Gå til innhold

Samboeren min er merkelig, mener jeg skal spørre min mor og far om penger til klær og ikke han?!


Anbefalte innlegg

Jeg har vært hjemme i 1 /2 år med minstemann, noe vi var enig om, da vi ikke fikk barnehageplass. Han jobber fullt. Jeg er ble ferdig med studier rett før minste kom. Dette var planlagt. Jobbet under studiene men ikke nok til å tjene opp svangerskapspenger. Kunne ha jobbet slik at jeg fikk penger, men han mente det var best å slutte siden han syntes det var så slitsomt å være alene med dem. Ok, sa jeg, men ikke glem at jeg da vil være avhengig av deg fremover. Visstnok helt ok for ham.

 

Men så er det det da, han blir sur om jeg spør om jeg f eks kan få en bukse av han. Hva er det med han?! Vi har jo blitt enige om denne fordelingen, jeg kunne gjerne jobbet mens han ble hjemme, men siden han allerede hadde en jobb så var det greiest at jeg var hjemme. Men han mener altså at jeg skal spørre mamma og pappa om penger til klær og ikke han? Kan godt legge til at mine foreldre har svært god økonomi, men som jeg sier til han, det er vi som er en familie sammen, mine foreldre skal ikke behøve å førsørge meg når jeg har en mann.Jeg har allerede fått forskudd på arv av dem i form av halvparten av boligen vi eier sammen. Han har ikke lån.

 

Hva tenker dere?

Fortsetter under...

Jeg tenker at når dere har blitt enige om denne løsningen så bør han holde seg til avtalen slik du gjør.

Og skal jeg være litt usaklig så er han en gnien fjott!!

Ikke noe felles konto her i gården nei. Aldri vært og tror aldri det kommer til å bli det heller. Han mener det er helt naturlig med delt økonomi slik som foreldrene han har det, jeg vil at alt skal gå til fellespotten uavhengig av hva man tjener.

 

Prøver å si at jeg også jobber, det er mye jobb med hus og barn hver dag, eldste går riktignok i barnehagen men alikevel. Synes faktisk dette er så irriterende og usakelig at jeg begynner å miste følelsene for ham.

 

Han har store planer for fremtiden, kommer sikkert til å tjene bra hvis han jobber mye, også på kveldene, men skal jeg sitte med jobb pluss alt her hjemme da og få null igjen for strevet. Noen ganger tenker jeg at jeg hadde hatt det vel så godt alene...

Hvis han gikk med på dette fordi han er en jævla latsekk som ikke orket være hjemme med ungene så får du be ham skjerpe seg kraftig. Litt av en mann å få barn med gitt.

Annonse

Siden han ikke vil ha felles økonomi syns jeg han sulle overført halve lønna si til deg i denne perioden du er hjemme med barna slik dere ble enige om. Når dere til høsten regner jeg med har bhg plass til ungene kan du jobbe like mye som han og han må da passe ungene sine når det er din tid.

Vil han jobbe overtid for å tjene seg mer penger må han leie barnevakt om dette er på din fritid.

 

Tror nok det er slik du må gjøre det med en slik mann om du skal bli værende sammen med han.

 

Altså dele opp uken mellom dere hver for dere og en tid som er felles familie tid. Tror ikke han vil forstå noe annet.

Han regner vel med at du skal sitte hjemme med ungene hver dag mens han jobber eller er med venner.

Hadde ikke akkurat følt meg så likeverdig i et slikt forhold, hvis man kan kalle det et forhold.

 

Du har flyttet ut fått egen familie, kan da ikke fly hjem til mor og far å be de om klær..

 

 

Han er en dust, men det er jommen meg du og som velger å være i et slikt forhold....

Annonse

nei, jeg blir faktisk lei meg. Jeg har ofret mye for disse barna. Jeg har vært flink og tatt utdannelse på si, han har jobbet hele veien. Får jeg noe som helst anerkjennelse, nei. Ikke en eneste gang har han overrasket meg ved å ta meg med på shopping eller spurt om det er noe jeg trenger, ikke en gang! Jeg kvier meg for å spørre ham om penger, det skal ikke være slik. Mor og far stusser jo selvsagt også. Trist over at denne mannen er faren til mine to små:(

Vet dere, jeg orker ikke mer krangling. Han er helt umulig å nå frem til, jeg får det ikke til uansett hvordan jeg vinkler det. Betale meg for barnevakt ja, hmmm, kommer jeg med den ideen, selv om dte bare er for å sette et på spissen blir det månelyst her hjemme.

Jepp, han er en umoden, bortskjemt drittunge som tror at alle skal få det samme som han har fått fra sine foreldre men ikke selv har evne til å dele. Jeg er kjæresten hans, barnas mor, han bær være fair mot meg.

Nei det var ikke satt på spissen, jeg mente det seriøst! Jeg har vært hjemme med barna i årevis mens mannen min jobber, det har vi blitt enig om! Jeg kan ta bankkortet hans å kjøpe meg det jeg vil akkurat når jeg måtte ønske det! Hadde han begynt å klage på det, hadde jeg begynt å ta betalt for å passe barna, det er faktisk hans barn også! Hadde det ikke vært for deg, HI, hadde ikke mannen din hatt muligheten til å jobbe! Evt han måtte ha betalt for å sendt de i barnehage/dagmamma. Få han til å tenke seg om litt! Blir provosert på dine vegner altså!

Dere aner ikke hvor sint jeg er og hvor sint jeg har vært på han, men han endrer seg ikke. Tror jeg er nødt til å forlate han, jeg orker ikke dette lenger. Mister alle følelser. Maken til egoisme skal man lete lenge etter. Er jeg alene så slipper jeg i hvertfall å bekymre meg og barnebidraget han må betale er mer han han gir nå i hvertfall...

Han kan i hvertfall GLEMME at jeg skal sitte inne og svinne hen mens han lever ut drømmene sine, skaffer seg en ordentlig karriere men gir ingenting tilbake. Jeg har i utgangspunktet ingenting i mot å være hjemme eller jobbe redusert for at han skal tjene mye penger men når jeg ikke får noe av det han drar inn så er jeg ikke så interessert lenger.

Når dere har vært enige at du blir hjemme pga manglende barnepass er det en selvfølge at han betaler for å forsørge familien.

 

Jeg hadde jammen stilt regning for de timene av hans halvdel. Idiotist fyr.

Jeg leser her inne og registrerer at mange lever med gjerrige menn, smålig og pengegriske. Hvem vil ha det slik, leve med en slik en, den store kjærligheten i vårt korte liv. Nei jeg lurer på om det kan være så stor en kjærlighet, eller hvem som føler hvem.

For meg handler kjærlighet om så mye mer enn det jeg leser dere har i livet. Hvem vil ha en smålig mann, gjerrig og pengegrisk, en som ikke unner sin kjære mer enn høyst nødvendig....

 

Rart det ikke ringer en bjelle jenter, hvor mye elsker han deg, vet han hva det er å elske, er kjærligheten ubetinget eller svært betinget.

Hvem er han?

Hvis du har prøvd å forandre på dette og han ikke rikker på meningene sine hadde jeg faktisk gått fra han! Som du sier, du sitter hjemme og forsvinner, mens han er ute og lever livet og kommer hjem og leker familie når det passer han! Det går ikke!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...