Eg ler meg ihjel!! :D

[Anonym bruker]

Hehe....ja du har virkelig vært rundt i verda og opplevd og erfart mykje forstår eg.

 

Eg kan motbevise det du seier på ein utpust.

 

Eg studerar jus. Eg skal love deg at all pensumlitteratur der ikkje er på bokmål. Faktisk vil eg anslå at kanskje så mykje som 50% av bøkene gjennom studiet er på nynorsk og ikkje finnast på bokmål. (På same måte som bokmål-litteraturen ikkje er på nynorsk)

 

At alt av litteratur er på bokmål gidd eg ikkje ein gong å svare på. Det fell på sin egen urimelighet å påstå.

 

Aviser? I Bergens Tidende som er den største avisa i Bergen og på Vestlandet skriv dei både på nynorsk og bokmål.

 

Eg klarar å lese både bokmål og nynorsk. Eg kan til og med skrive bokmål om eg vil. Eg vel derimot å skrive på nynorsk fordi EG VIL og fordi EG KAN.

 

Det er du som har påstått at det eine er uforståelig. Eg mestrar begge deler like godt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

*vert*

[Anonym bruker]

Hihi. Jeg og noen fra klassen min (høyskole, aldersspredning fra 20-50 år) satt på kafè for noen uker siden. Det var jeg og hovedsaklig de yngre i klassen (under 25). Det ble diskutert omkring dette med å få barn, etablere seg and so on. Majoriteten av de som uttalte seg mente hardnakket at de skulle iallfall være ferdige med å få barn før de fyllte 30. Det var (quote) trist for barna å få foreldre som ikke kunne være med på aktiviteter, som ikke forsto språket, som hang etter i alt og som rett og slett var gått ut på dato. Når jeg åpnet munnen og proklamerte at vi prøvde på å få flere barn var reaksjonen: "hva så, du er jo ikke så gammel". Neivell, "jeg er 33". WOW. Det visste de ikke. De ante ikke at jeg hadde bikka 30. De ante ikke at man faktisk, etter fylte 30 kan dra på fest, få A'er, kjøre bil, dra på skoleavsluttninger, gå lange fjellturer, lede speider'n, kjøre motorsykkel, PULE, gå på konsert, hjelpe til med lekser, trille vogner, støvsuge, pusse sine egne tenner (og barnas!) og faktisk ha ett liv.

 

Enkelte har innrømt at etter den dagen har de endret oppfatning om når de kan tenke seg å få barn.

 

Det er forøvrig enkelt for et par på 22 å planlegge å bli ferdig med å få barn som 30åringer. Det er faktisk ikke like enkelt for en singel jente på 25 å klare å få de barna hun vil ha før fylte 30 dersom hun feks ønsker seg 4 barn, og ønsker å få de etter å ha møtt en stabil partner, kjøpt en leilighet og fullført en utdannelse.

 

Også kan jeg jo legge til at to av mine venninner har akkurat (de siste årene) fullført medisinstudiet. De er henholdsvis 29 og 31. De har ikke barn. Enda. Men begge har planer om å få flere enn ett. Og jeg vil tro at to nyutdannede leger har såpass peiling at om det så skulle være at damer på 30+ burde slå knute på livmora, så hadde disse to gjort det.