ikke noe stas å bli mamma..

[Anonym bruker]

Jenta er 7 uker, har kolikk og gråter og er misfornøyd hele dagen. Uansett hva jeg gjør er hun misfornøyd. Ammingen gjør kjempevondt, hun kaver ved brystet hver kveld i flere timer. Hun vil bare sove oppå meg, vogn eller seng er uaktuelt. Føler meg fanget i mitt eget hjem. Forsøkt meg på både trilleturer og cafeturer, men ender alltid med hyl og skrik, og at vi må dra hjem. Er konstant sliten, anspent og svett, har mistet hele meg. Når det endelig er stille i fem minutter, hører jeg babygråt i hodet. Har gått ned masse i vekt, ser helt dratt ut i ansiktet og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg hjennom dette. Alt er prøvd mtp kolikk, og helsesøster sier alt jeg går igjennom er normalt og vanlig. Besteforeldre er ikke spesielt interessert, har spurt om hjelp, men de er opptatte. Far jobber mye, og er ofte sent hjemme.

 

Noen som har noen solskinnshistorier å dele? Trenger det nå...

[Anonym bruker]

Kjære deg! Jeg har mange barn og mye erfaring. Om du hadde bodd i nærheten av Sarpsborg hadde jeg gjerne kommet og hjulpet deg litt. Huff,-håper du kan få litt hjelp og avlasting!

[Anonym bruker]

Hei, jeg kan bare si at det kommer til å bli bedre, selv om du ikke ser det akkuart nå. Skjønner deg veldig godt, det er tøft til å begynne med, og særlig når du har så lite avlastning som det du har. Det hjelper når de har blitt 3-4 måneder. Kanskje du skulle prøve å pumpe deg litt og prøve litt med flaske på kvelden?

[Anonym bruker]

Sender deg en klem <3

 

Utover det... prøv akupunktur, eller manuellterapeut.. Kjenner ei som fikk "ny" baby etter behandlingen.

For deg, nevn hvordan du opplever det hele for fastlegen din.. med tanke på begynnende fødselsdepresjon... (du kan få god hjelp til å komme deg gjennom den første slitsomme tiden. og med syke barn er det helt forferdelig slitsomt)

[Anonym bruker]

Huff får helt angst av å lese innlegget ditt. Det var slik jeg hadde det med første. Det ble bedre når hun var ca.4,5 mnd.

 

Du skriver at du har prøvd alt. Hva er det du har prøvd?

[Anonym bruker]

Jeg vil også tipse om å pumpe og gi på flaske, evnt til og med gi MME, en ting er at ammingen er vondt, men når du plusser på kollik, lite avlastning og hormoner funker det dårlig å "holde ut" og vente på at det blir bedre.

 

Du som mor fortjener avlastning, og barnet ditt fortjener en uthvilt mor (så godt det går). Selv om mannen er lite hjemme/sent hjemme må du bare stå på krava dine, og forlange noen timer ekstra søvn for eksempel i en helg.. hvis han ikke er hjemme altfor sent en dag kan du jo ta deg en tur ut..cafeer har ofte oppe til senere på kveldene (kommer litt an på hvor du bor) ta en tur med ei venninne, dra hjem til ei venninne, eller bare gå deg en tur heeelt alene og nyt lufta rundt deg.

 

Hvis du har mulighet til planlegging/ vet når og hvor lenge gubben jobber, kan du jo bestille deg en time hos massør/hudpleier/fotpleier eller det du måtte ønske aller mest Du fortjener litt egentid og pleie, og mannen din MÅ kunne klare å stille opp så du får noen timer til disponering innimellom..man kan bli gal av mindre..

 

Og det vil bli bedre!! Masse lykke til

[Anonym bruker]

tenk på de positive tingene med babyen din hvor vakker han eller hun er, og hvor god babyen er og hvor glad du er i den! Tenk hvor ønsket den er og hvor mye du er villig til å gå igjennom for denne lille skapningen... og ikke glem hvor mye du har i vente, hvor mye bra du har foran deg!! stå på, supermamma

 

over til noe annet, ring helsestasjonen og spør om de har en "husmor" til låns? Det fikk jeg tilbudet om, men trengte det ikke da jeg bodde hjemme hos mine foreldre i starten og fikk mye hjelp av min familie + barnefar. MEN, ihvertfall så da de at OM jeg trengte det, så var det ikke noe problem! Man bare ringer helsestasjonen og sier at man er sliten og trenger litt hjelp, også kommer de og tar seg av ungen et par timer slik at du får dusjet, sovet, gått deg en tur alene for å samle tankene.. i det hele tatt, slappet av litt! Forhåpentligvis har de en sånn ordning i din kommune også!

 

LYKKE TIL, og tenk på at når enden er god er allting godt Det går over til slutt, og du kommer til å bli lykkeligere for hver dag som går!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Begynte å gråte når jeg leste, holdningen jeg føler jeg møter rundt meg er mer "sånn er det å ha baby lille venn, suck it up"

 

Men- 4, 5 mnd? Jeg har hørt 3 mnd.. Kan det virkelig ta så lang tid. uff.

 

Har prøvd fotsone, osteopat, manuellterapeut, kiro, akupunktur, fennikel te, minifom, massasje og sukkervann. Kuttet ut all melk, koffein, sukker og sterke smaker som krydder og juice. Ingenting hjelper. Hun griner hvert våkne øyeblikk, eneste "fri" jeg har er å legge henne på stellebordet, og skru på dusjen på maks. Da kan hun ligge å kikke kanskje ti minutter mens jeg steller henne eller masserer.

[Anonym bruker]

å herregud, jeg kjenner meg sånn igjen! Klem til deg <3

[Anonym bruker]

Huff, dette høres fælt ut, og ikek minst slitsomt.

 

Mitt tips er MME og malt om hun får hard mage av det.

 

Da får du "fred" i neon timer, ammingen får roet seg litt, og hun blir mett. Ser at du har rpøvd en del ting, men ville nk prøvd mme. Da kan du jo tilogmed la pappaen (evt andre du stoler) ha henne en hel kveld\natt mens du får sove ut og hentet deg inn igjen.

 

[Anonym bruker]

Hvis hun griner så mye, så hadde jeg prøvd flaske, det skader ikke å se om det hjelper. Du får kjøpt på apoteket en erstatning som skal være for de barna som ikke tåler så mye. Prøv halvparten erstatning og halvparten morsmelk, se om hun vil ha det. Hilsen en anonym lengere opp.

[Anonym bruker]

Uff, hold ut gode du!

Kjenner jeg blir helt sliten av å lese hvordan du har det, og det er bare et par måneder siden.

Hold ut noen uker til. Her ble det bedre når junior bikka 3,5 mnd.

Husk at babyene selv ikke kan reglene for 3 mnd kolikk så det kan ta lenger tid... eller kortere.

 

MÅ far jobbe så mye som han gjør?

Jeg mener at når et barn har kolikk så hersker det unntakstilstand i heimen inntil barnet blir bedre.

Hvis far har mulighet så bør han ikke jobbe så mye akkurat nå. Det er for en så kort periode i livet at han bør prioritere å avlaste deg.

 

Om ikke annet så kutt ut overtiden kanskje?

 

Det vil blir bra til slutt selvom du ikke tror det nå. Det vil mest sannsynlig ikke skje fra en dag til en annen, men gradvis mens tiden går. Plutselig har du en kjempeblid baby du får god kontakt med som ikke gråter.

 

Sender en klem til fattig trøst:o)

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan er det med mannen din, er han like sliten som deg? Hvis han ikke er det så høres det ut som om han må ta endel av støyten ihvertfall i helgene, og kanskje en og annen natt i uka også. Ja, jeg vet at du er i perm og det derfor er "jobben din". Men likevel så er ingen av dere tjent med at du kjører deg helt i kjelleren, hvis han har noe mer å gå på.

 

Hadde en venninne som tok absolutt alt hjemme med kolikkunge, dag/natt/helg/hverdag. Mannen fikk sove som vanlig. Endte med at hun brøt helt sammen en dag hun var innom jobben for å vise fram vidunderet. Sier ikke at mannen din nødvendigvis har uante mengder energi heller, men du bør ihvertfall snakke med han om hvordan du har det og om han har mulighet til å bidra noe mer en periode. Før du blir helt utslitt!

 

Ønsker deg lykke til, og håper du etterhvert kommer deg såpass ovenpå at du også kan nyte det å være mamma! : )

 

Klem,

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg kjenner meg så igjen.. Det er jo bannlyst og si, men jeg også tenker flaske og mme, prøv med ulike typer.. Hørt folk som skrur på støvsugeren, og har babyen liggende på vaskemaskina når den går. En bøtte med varmt vann og ungen nedi, vet jeg også kan fungere. Har du noen gode venner som kan avlaste, eller søsken? Du MÅ få fri. Du tørner uten (jeg gjorde det). Det er som de over sier, det går over, men det hjelper så lite der og da. Du skal hvertfall vite at vi er mange som ikke syns det var stas å bli mamma, men så og si alle liker det til slutt .

[Anonym bruker]

Herligheten, får helt vondt av å lese dette. Kjenner meg så igjen. Avlastning er stikkordet. Selvom mannen har sin jobb, så er babyen din "jobb". Når han har fri må dere dele på "jobben" med babyen, for babyen går aldri av vakt. Ellers kan jeg anbefale Minifom mot magevondt hvis du ikke allerede har prøvd det. På apoteket sa de at selvom det står 10 dråper av gangen, så bør man bruke 15 for å få effekt. Det som er til overs kommer bare ut igjen. Minfom har vært omdiskutert, men er nå "friskmeldt".

 

Forøvrig vil jeg sende deg en kjempegiga knuseklem, det vil bli bedre før eller siden. Håper for din del at det skjer snart.

[Anonym bruker]

min venninne hadde det hun trodde var kolikkbarn,helt til hun begynte å gi mme,og barnet forandret seg over natta til ei blid tulle...:)kanskje blir hun ikke mett? prøv mme for å se? dra til kiropraktor med henne?

kjøp deg bæresele,slik at hun sitter på kroppen din istedet for å ta vogna når du skal på tur,da er vesla nær mamman sin(noe hun gjerne vil) og du får deg en luftetur!og frie hender når dere er hjemme!

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Vil bare si jeg fløer med deg. Har ingen råd som ingen har nevnt. Den første tiden er steintøff synes jeg, og når babyen i tillegg har kolikk så kan jeg tenke meg det er ekstra vanskelig.

 

Håper det ordner seg for deg:)

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke godt ut et tips som funka suuuupert for oss var bæresjal ! Vesla vår hyyyyyltr som en stukket gris, i tiiiiiimesvis, men i bæresjalet ble det bom stille ! Der kunne hun plutselig sove i mange timer i strekk, jeg kunne pusle med litt småting her hjemme, se på tv, slappe av eller gå en tur ut med venner. Hun sov så godt, at jeg etterhvert også kunne legge henne ned i senga eller vogna, og hun kunne sove litt videre der. Vi hadde slike sengeklosser som vugger senga litt, så var det bare å strekke ut ei hånd og vugge litt med en gang hun ble urolig. Funket når hun ble eldre i allefall nå varte ikke hennes problemer så lenge heldigvis, men bæresjalet ble brukt flittig hver gang hun hadde en tøff kveld og ikke ville sove.

 

I tillegg vil jeg støtte meg til de som sier pump deg å gi ekstra på kvelden. Du er utslitt, og får kanskje litt lite melk på kvelden. Evt gi mme hvis du rett og slett ikke orker å pumpe. Melkemengden din kan du evt fint få opp igjen når du kommer deg litt mer ovenpå og er mindre sliten ! Er ammingen smertefull så er det ikke krise å bruke brystskjold noen dager heller, mindre smerte hos deg kan gjøre dagene litt lettere for dere alle ! Mange er helt mot dette, men det kan likegjerne bli redningen . Mitt tips er å bruke brystskjoldet i allefall i starten av måltidet, så evt ta det av når baby suger roligere. Det hjalp meg veldig, og jeg kunne etter et par uker slutte med skjold, og ammet til hun var 15 mnd

 

Om far jobber mye, så syntes jeg du skal snakke med han on den biten, er det mulig å jobbe litt mindre en periode? Droppe evt overtid? Kan han selv om han jobbe ta litt mer ansvar for baby, f.eks om natten ? Det tåler far også, du jobber ikke "mindre" enn han du, bare fordi du er hjemme. Og han må ta sin del av ansvaret han også, og ta ei våkenatt eller to i uka ! Og du, forklar familien akkurat hvor sliten du er... Spiller ingen rolle hvorfor heller egentlig, si rett ut at du trenger hjelp for å ta deg litt igjen, ikke pakk inn situasjonen din. Folk forstår gjerne mer når man er dønn ærlig, og spør rett ut om hjelp !

 

Lykke, lykke til med baby ! Det kan ta tid, men det blir skal du se jeg er sikker på at du har verdens nydeligste lille baby, og du er en fantastisk mamma som søker hjelp for å få en best mulig hverdag for deg og familien din

[Anonym bruker]

Kjære deg, ser du har fått mange gode råd, så vil bare si at jeg føler med deg! Hadde det slik med førstemann, det var et sant mareritt. I ettertid har jeg angret på at jeg ikke spurte mer om hjelp i den fasen - alle former for avlastning er gull verdt i en slik situasjon! En ting er sikkert - det går over og en dag er det plutselig stas å være mamma. LYKKE til!! God klem

[tomeko]

Skjønner utrolig godt at du syns alt er slitsomt for tiden,klemmer til deg ;-)

Har du vært hos KIROPRAKTOR ? Etter fødsel brukte jeg selv kiropraktor,slapp heldigvis å bruke det på jentungen (ingen kolikk heldigvis ) nesten hele venterommet er dekt av takkekort fra takknemlige foreldre som fikk blide barn uten kolikk ;-) Håper det ordner seg for både mor og barn

[Anonym bruker]

Om du drikker melk bør du slutte med det iallefall. Alle melkeprodukter og om det er melkeproduktene barnet ditt reagerer på vil du merke forskjell allerede etter ei uke.

 

Sukkervann kan brukes som smertelindring. Da blander du 1 spiseskje sukker i 1 dl oppkokt vann. Barnet kan få 1-2 ml av sukkervannet når smertene er store.

 

Mange sier akupunktur kan hjelpe.

 

Ikke bra at du ikke har noen rundt deg til å hjelpe. Har ikke barnefar noen mulighet til å kutte ned på jobbtimene slik at han kan være der for dere begge nå mens dette pågår?

[Anonym bruker]

huff det er ikke noe greit når det er sånn. men det blir bedre. med tiden. har du ingen venner eller kjente som kan hjelpe? skulle hjulpet deg om du bodde i nærheten av kr.sand. håper det ordner seg for deg. du fortjener å få slappet av.

[*Smiley*]

Føler virkelig med deg.Her ble det nesten bra når hun var 9 uker , så det trenger ikke ta 3-4 mnd:)

 

Far MÅ steppe inn her.!Da vesla vår hadde kollikk syns far at det å dra på jobben var som å ha fri.Han stilte opp og bar jenta hele kvelden når han var hjemme

 

Vet at det er vanskelig å se nå men det blir bedre !Hold ut og be far om mer hjelp.

 

[Anonym bruker]

Stor klem til deg! Kjenner meg veldig igjen!

Det er blitt sagt mye lurt over her, og avlastning er et must, utover det har jeg ikke noe å tilføye.

Men, jeg kan fortelle at vår første nå er fire år, og har en lillebror på to. Vi venter tredjemann i sommer :-)

Jeg koste meg IKKE den første tida med førstemann, og så ikke enden på tingene. Trodde seriøst at vi måtte stoppe med det ene barnet. Men, som sagt, etterhvert gikk det MYE bedre, og med andremann storkoste jeg meg fra første stund! Og alle gleder vi oss veldig til å gjøre familien komplett nå i sommer!

Stå på! Det VIL bli bedre!

[Anonym bruker]

Ser du har fått rådet lenger opp, jeg vil bare henge meg på de som sier morsmelkerstatning og flaske. Jeg opplevde det samme som du gjør for snart fem år siden. Gruet meg til hver gang hun skulle spise fordi det var vondt, gruet meg til hun var ferdig å spise for da var det hyling, gruet meg til å bade henne, gruet meg til å gå ut med henne osv osv.

Fikk et nytt liv og ny baby da jeg gikk over til KUN mormelkerstatning Det er IKKE et nederlag (hvis noen prøver å innbilde deg det), du må ta vare på deg selv for å kunne ha noe overskudd til å være mamma.

 

Sender deg en klem