Mannen er overhodet ikke int. i og ha et sexliv!! :(

[Anonym bruker]

Han sier at han ikke savner det, og bare ler det bort når jeg spør han om det. Han er heller ikke int. i noen andre, og sier at det viktigste for han, er at vi er sammen alle tre som familie, - og vi har det jo veldig bra ellers, så hvordan kan et sexliv ødelegge det liksom... I tillegg sier han at han bare vil ha sex om vi skal lage søsken til barnet vårt, men ellers er ikke sexlivet oss i mellom noe han har behov for å vedlikeholde....hjelp - det er jo hele 19 måneder siden sist!!! - selv om det har vært en fødsel i mellom, så er dette for meg veeeeldig lang tid uten... - og det tærer så enormt....... Skulle bare ønske at dette kunne fikse seg....

 

 

Hilsen en forhåpninger...

[Anonym bruker]

jeg missunner deg veldig. mannen min vil ha noe hver dag og helst litt til. er nå fødeklar og drittlei! så jeg kunne byttet med deg noen mnd om det gikk ann.

syns du bør sette deg ned med han å snakke om det.

[Anonym bruker]

Det høres litt ut sånn som vi har det.. Ikke så lenge siden (enda..) men det er lite lyst hos mannen. vi har ei lita ei på 10 måneder og har vel hatt sex 4-5 ganger siden ho ble født.. Han synes vi har det helt fint, mens jeg er konstant seksuelt frustert! slitsomt.. vi har det jo fint, men jeg savner veldig nærheten.

Føler at jeg maser hvis jeg prøver å ta initiativ til sex. Og så tenker jeg at jeg kan la han ta initiativet så han skal slippe at jeg maser. Men han har det jo tydeligvis fint uten sex, så det kommer jo ikke noe intiativ derfra.

 

[Anonym bruker]

Når HI legger frem dette som et problem er vel ikke det noe å si at man misunner..

Det må være utrolig kjedelig for deg HI. Var sexlivet bra før dere fikk barn da? Han kan jo ikke bare bestemme at dere bare skal ha sex for å lage barn! Syns du skal sette deg ned å prate m han om det for om han absolutt ikke vil ha sex med deg, ønsker du da å leve med han resten av livet?

[Anonym bruker]

Hi, jeg har det som du. Mannen min var aldri den mest initiativrike, men etter ungene kom er det mer eller mindre dødt. Yngstemann er nå 5. Jeg er ikke stort forandret, altså ikke feitere eller slappere, men han er slett ikke interessert. Siste gang vi hadde sex var september 2009.

 

Må kanskje nevnes at jeg var første ekte kjæreste, da var mannen 32. Han er ikke homo heller, jeg vil nesten kalle han asexsuell. Vi har det veldig fint på alle andre måter, gjør mye sammen, ler mye sammen, som foreldre er vi flinke, har ingen økonomiske problemer eller store bekymringer - men sexlivet er ikke eksistent. Huff.

[Anonym bruker]

hvorfor kan jeg ikke si at jeg det? må jo få lov å ha min egen mening1 teit du er

[Anonym bruker]

"teit du er" er du 5 eller??

[Anonym bruker]

12.21 Syns bare det var litt rart at du skriver du misunner ho når det for ho er en veldig kjip situasjon. Og nei, jeg er egentlig ikke så teit.

[Anonym bruker]

og jeg er egentlig ikke 5, men vist alle andre kan mene å de vil må vel jeg å kunne det

[Anonym bruker]

Uff, jeg føler virkelig med deg.

Hos oss er det på langt nær like ille, men her har jeg et større behov for sex enn mannen.

Det er veldig frustrerende og ødeleggende på forholdet. Det bør være likt. Vi har hatt mange runder og diskusjoner, og det har blitt bedre.

Fremdeles er det skjevt fordelt, men han avviser hvertfall ikke meg lenger når jeg tar initiativ, for det dreper mange følelser.

Dere er nødt til å sette dere ned å snakke ordentlig om det. Evt skriv et brev til han der du forklarer hvordan du opplever dette.

Du kan ikke leve et liv i sølibat når du har en mann. Da får du foreslå at du får deg en elsker da, som kan dekke dine behov, når ikke han klarer det. Tar han deg ikke på alvor er det nok ikke et blivende forhold, spør du meg. For jeg har følt det på kroppen selv.

Dere kan evt søke hjelp hos en sexolog.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takker for respons, en dog det er flere her tydeligvis som segler litt i samme retning...Det er virkelig leit at man havner i slike tråkk, og som tydeligvis vedvarer for flere av oss... Mange spørsmål man kan stille seg, og som man sikkert stiller seg hver eneste dag, men det er vanskelig å bryte ut av noe,når man har bygd det opp sammen, og spesielt når det er barn inne i bildet... Vanskelig ikke minst, fordi man i tillegg er et vanlig menneske med egne behov og ønsker, og at man rett og slett skal gi avkall på den delen av seg selv, er vond å svelge.. - inntil videre.. Rart at enkelte bare ikke har lyst eller interesse sånn uten videre.. Skulle nesten hatt en sånn portal for folk i samme situasjon, der man kunne valgt seg en elsker evt, som hadde samme mål som en selv:)

 

Lykke til, til dere andre her uansett:)

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje han er en av den mannfolka som nå ikke klarer å se deg som et seksuelt vesen, nå er du mor til hans barn og de føler det som blasfemi omtrent å ha sex med "madonnaen". Dette må du snakke med han om, si at du har dine behov og du har ingen ønsker om å leve i sølibat og at sex fra nå av kun skal være en formeringsakt.

 

Uff, jeg hadde blitt tullete.