Blir så sint på stemor

[*flux*]

Stemor har tatt helt av når det gjelder graviditeten min. Jeg mistenker at hun er overlykkelig for endelig å få noe å slå i bordet med til min tante som har 3 barnebarn allerede. At hun på en bisarr måte skal stå i sentrum som "bestemor" og ikke de andre tantene mine og det driver meg til vanvidd. Hun vil også at jeg skal si det til alle nå og hun er så sur fordi jeg ikke har sagt det til hennes barn når de andre søskene vet det. Saken er bare at jeg ikke snakker så mye med søskene mine på den siden, eller det vil si at jeg snakker ikke med dem i det hele tatt, så da er det litt rart å fortelle det før jeg er klar for å gå offentlig ut med det.

 

Videre er hun helt opphengt i magen min og snakker ikke om noe annet. Jeg blir gal. Hun har de tre fire siste gangene mast om at jeg ser gravid ut, at jeg har fått mage, hva jeg skal si når noen spør, at jeg nå er i mellomfasen hvor folk enten lurer på om jeg er blitt tykkere eller om jeg er gravid osv. I går måtte jeg vise henne magen så hun kunne få sett hvor stor den er, men saken er den at jeg er 11+3, og jeg er kanskje litt oppblåst fra tid til annen men jeg har gått ned 2 kg og jeg er like smal om livet som jeg var før jeg ble gravid (målte i går)

 

Nå har jeg lyst til å si ifra til pappa om at hun må slutte, mamma sier jeg skal drite i det, men hvordan går jeg frem? og er det berettiget at jeg er sint?

[<3 januar 2012 <3]

Haff...så kejdelig at det skal være slik:(

Har gudskjelov ikke noe sånn problem enda, men jeg er redd min mor skal bli sånn: "jeg er verdens beste bestemor", og liksom føle seg truet av de andre to bestemødrene! Og prøve å hele tiden måle seg ett hakk bedre enn de andre! Min samboers foreldre er skilt og da har vi tre sett med besteforeldre! besteforeldrene på samboers side har ett barnebarn fra før og hos foreldrene til det barnebarnet så regnes ikke steforeldrene som besteforeldre og det synes jeg blir helt feil... De er like mye besteforeldre som de biologiske (begge har vært i familien i over ti år) , så jeg og sambo har vært veldig på å si at dem også er bestemor og bestefar liksom:) Men det er klart ingen burde prøve å nesten skyve ut de andre besteforeldrene, alle får dele på tiden "likt"...

 

Jeg vet ikke om det vil hjelpe, men kanksje du kan prøve å sette deg ned å snakke med henne å si hvordan du føler det og be henne om å pleas ta det litt mer med ro rett og slett!

 

Jeg tror jeg hadde fått litt hetta hvis noen skulle drive slik med meg som din stemor gjør med deg, så jeg skjønner godt at du blir skikkelig frustrert og irritert!

 

Jeg kan tippe at ho sikkert blir "sur" hvis du sier noe til henne og tror hvertfall ikke det er noe lurt å blåse det ut liksom om du skjønner:) Men heller prøve å snakke med henne med vanlig stemme og med "saklige" begrunnelser liksom! Og få henne til å forstå at du setter pris på at ho engasjerer seg men at det blir for mye rett og slett sånn det er nå!?

 

Det er vanskelig å drite i noe hvis man virkelig irriterer seg over noe, så jeg synes heller du skal snakke med henne enn å la vær!

 

Håper virkelig det løser seg:)! Lykke til:)

[Gjest Hippo ღ]

Er enig med rådet du fikk fra <3 januar 2012 <3.

 

Jeg bekymrer meg for kjæresten til faren min.. Hun er så kontrollerende, og konkurrerer med oss "barna" om faren vår. Og jeg er redd for at det blir voldsom sjalusi på mini i magen. Og det forundrer meg ikke om hun sørger for å se mini først, når h*n er født. (Hun jobber som sykepleier) For da kan hun si til far, at hun allerede har sett mini. Helt på styr hele dama!!!

 

 

[*flux*]

Takk takk

Takk til dere begge og flott råd Januar 2012<3 jeg tror jeg må si det til henne hvis hun ikke roer seg ned, har unngått dem den siste uken noe som i seg selv er vanskelig da vi bor to gater fra hverandre. Litt hormoner er det nok også, men det er engang min kropp og min graviditet og når noen andre "tar over" blir jeg irritert. Og kjenner at jeg gruer meg til "mine" skal konkurrere om hvem som blir den beste bestemoren. Mamma og svigermor har bare barnebarn som ikke bor her vi bor og stemor har ingen så det er duket for drama gitt.

 

Skjønner også deg godt Hippo, det er så vanskelig når det er sjalusi med i bildet, det gjør det på en måte så uforutsigbart, og så blir i alle fall jeg ekstra oppmerksom på det. Men synd med voksne som føler de må konkurrere med barna til mannen/kona si.

 

Stemoren min var sånn når jeg var mindre. Hun sørget for at det ble tatt ned bilder av meg fra veggene, for pappa hadde jo tapetsert huset med bilder av meg, hun sørget for at han husket sine forpliktelser til sin "egen" familie på bekostning av meg og konsekvensen var at jeg i mange år knapt var der. Han var selvsagt ikke helt uskyldig men jeg vet at det var hun som var hjernen bak. Om jeg blir stemor så skal jeg aldri oppføre meg sånn.