Min frustrerte treåring nå rett før termin. Noen som kan dele noen erfaringer?

[kokosyklus]

Datteren mijn klikker i vinkel for ALT om dagen. DVS hun er umulig å trøste/ stoppe og det ene raseriutbruddet går over i det andre. Hun blir helt utslitt.

 

Eksempel fra i morges:

 

Klok av skade bestemte jeg at hun selv skal få bestemme, innen rimelighetens grenser, hva hun skal ha på seg i bhg. Så før hun fikk bade i går kveld la jeg frem et valg mellom to bukser, to t skjorter osv, og hun la det pent på badet med følelsen av at hun har valgt klærne selv. Så snakket vi om at dette skulle hun ha på seg i barnehagen i dag. ( Ellers skal hun skifte, dra av seg klærne osv på morgenen og det har vi ikke tid til å krangle om)...deretter fjernet jeg alle "uromomenter" på badet, dvs leker, andre klær etc som hun kan gjøre at hun mister fokus på det vi egentlig skal- kle på oss.

I morges var første dagen påkledningen gikk smertefritt på leeeeenge og hun gjorde alt selv, helt til hun kom til buksa som satte seg litt fast rundt foten og da klikket hun fullstendig! Hun sa jeg skulle hjelpe henne, men ikke sånn, ikke sånn, ikke sånn.

Uten at jeg egentlig hadde gjort noe lå hun plutselig og sparket i veggen i et enormt sinne.

Så sa jeg bare at hun kunne si ifra når hun var ferdig med å være sint, så jeg kunne hjelpe henne. Sminket meg ferdig og hun HYLTE fortsatt.

Jeg sa til henne at jeg skulle smøre matpakke, så jeg gikk til kjøkkenet mens hun var igjen på badet med pappa og fortsatte å kjefte på han fordi han kom ut av dusjen og skulle kle på seg.

Da hun endelig roet seg kom hun ut på kjøkkenet hvor jeg lagde frokost. Da oppdaget hun en kattekostymet sitt som hun lekte med i går ( IDIOETN meg hadde glemt å legge det vekk) og skulle ha på seg det istedet for klærne. Så jeg sa at hun heller kunne være katt når hun kommer hjem fra bhg. KLIKK!!!!!!

Så laget jeg frokost, satte frem mat til henne- KLIKK

Jeg spiste frokost-KLIKK

så tok jeg henne på fanget og trøstet henne og hun var tydelig sliten av seg selv. Stakkars jente. Det er virkelig ingenting som skal til før hun tilter.

Så mens vi satt der rolig- KLIKK- hun skulle ha grøten sin i VOKSENBOLLE!

Jeg bare: vi skifter ikke bolle bare frodi du vil. ( jeg VEt at om jeg hadde skiftet hadde grøten sett feil ut og hun hadde unasett nektet å spise den)

 

Etter tre kvarter med hyling spiste hun endelig grøten fra sin egen barnebolle i de klærne hun fant frem selv i går kveld- helt utslitt og snørrete med håret til alle kanter.

På vei ut til bilen: klikk fordi pappa skulle bære henne ut i sokkelesten??

 

milde himmel.....

 

Er dette vanlig for en treåring eller har dette noe med at det nærmer seg termin for min del og at hun blir frustrert? Det er 8 dager igjen og jeg er rimelig stor og skikkelig kjedelig for henne å være sammen med.

 

Jeg aner ikke hvordan jeg sakl forholde meg til dette annet enn å holde de avtalene og rammene vi har til vanlig med henne og heller utløse nok et sinneanfall.

Jeg kan ikke begynne å skifte grøtbolle fordi hun klikker, eller ta på henne kattetøy til barnehagen når vi i går ble enige om noe annet.

 

 

 

[*Sirkeline*, Snuppa og Snippen]

Huffamei! Jeg vet så inderlig godt hva du snakker om. Akkurat som det var hos oss !

 

Dette er nok hennes måte å reagere på forandringene i heimen. Og det kan nok hende det varer ei stund etter babyen har kommet. Hos oss firet vi endel på kravene og strøk storesøster med hårene i denne perioden. Selvfølgelig må man holde på de store og betydningsfulle reglene som legging, borskikk osv, men andre ubetydelige ting, som jo ofte er viktige for små-sjefene, kan man glemme for en periode... Vi gav henne så mye positiv oppmerksomhet som mulig og lekte og koste mye med henne. Da lillebror var født passet vi på å ha litt tid med bare henne, uten lillebror i nærheten. F.eks hun og pappa dro på badeland, hun og jeg dro på kafè og sånne ting for "store" barn, som ikke babyen kunne være med på Det var stas. Vi lot henne også få være med på alt hun hadde lyst til ift lillebror. Holde han, være med på skift, hun fikk finne frem bleier, salve, hjelpe å vaske, velge klær (av og til da) osv. Vet ikke om dette er noe lurere enn noe annet, men det var ihvertfall det vi gjorde i begynnelsen.

 

En ting til, som jeg vet har fungert hos oss ihvertfall er å gi han "stemme" ... hehe . I begynnelsen er jo babyer temmelig kjedelige. Storesøsken ser gjerne for seg en ny lekekamerat, og ut kommer en liten, sovende og skrikende klump, som verken kan snakke, gå eller leke. Vi har ofte hatt han med på hennes lek og snakket for han. Det forandret han fra en "ting" til et menneske, for henne. Hun begynte å snakke med HAN, i stedetfor å spørre oss om babyen. Nå er han 11 mnd, og hun leker og ordner med han hele tiden, susser og koser og han forguder storesøster Hvis ikke jeg snakker for han når de leker, så etterlyser hun det... " Mamma, snakk for han da!" ...hehe.... Masse lykke til , både med fødsel, barseltid og storesøster

[Simply]

Det er nok ikke sikkert det har noe med at det kommer en baby i hus snart. Begge mine har/er sånn. Min eldste var sånn fra 1,5 års alderen frem til han var 3 år, han ble storebror da han var 2 år og 3 mnd. og jeg synes han roet seg mer etter at han ble storebror.

 

Min yngste er snart 3 år og er flere hakk verre enn det storebror var. Her er det ikke noen forandringer, ikke noe baby i magen heller. Hun vil bare bestemme.

Jeg holder på å bli gal av alt hun klikker for, har hun bestemt seg for at hun vil krangle, så har hun bestemt seg. Får hun viljen sin når det kommer til en ting, så begynner hun å mase seg til noe annet.

 

Det går heldigvis over bare man er konsekvent. Storebror er 5 år og det hender innimellom at han prøver seg, men han gir seg ganske så fort fordi han vet at hvis jeg har sagt en ting, så mener jeg det.

 

I min familie så har alltid jentebarna vært vanskelige, sta og hissige. Var sånn selv, så jeg får vel bare igjen...he he

[ventejenta]

Dette høres veldig ut som min tre år gamle gutt... Jeg tror rett og slett det er den berømte treårstrassen.

 

Vi håndterer det omtrent som du gjør, og synes det fungerer sånn tålig. Vi lar han velge noe, men ikke alt. Vi har noen standardfraser, f.eks. når han sier "men jeg VIL" så sier vi "jeg forstår det, men vi kan ikke gjøre/få alt selv om vi vil". Vi unngår også en del konflikter ved å avlede, f.eks. når buksa henger seg fast som du nevnte over, så kan jeg si "for ei tøysete bukse" og "liksomkjefte" på buksa. Når alt likevel er galt, lar vi ham hyle fra seg, og så prøver vi å snakke litt ordentlig med han etterpå.

 

Jeg synes det høres ut som du gjør det riktige ved å holde på faste rammer. Det går forhåpentligvis over. Og så må vi vel bare være forberedt på at det kommer en ny slik fase om ti år....

[kokosyklus]

Jeg lo av den siste setningen din, ventejenta:)) ha ha!

 

Det kan virke som at jenta vår starter trassen nå ja. I så fall får vi bare henge med og håper at det ikke varer så lenge. Det fine er at hun iallefall tar dette ut hjemme og ikke mens vi er på besøk eller ute på tur. butikker etc går alltid veldig bra.

Enn så lenge...

 

Takk fro svar:)