Noen som har tre barn her, som vil ta seg litt tid til å skrive litt om hvordan overgangen fra 2 til 3 barn var, og litt om hvordan hverdagen går med

[Anonym bruker]

3 barn i hus. Vi tenker nå på å få barn nr 3, og lurer litt på hvordan det er.. Blir veldig glad for dere tanker og erfaringer

 

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne skrudd tiden tilbake til da jeg hadde to barn og sluttet der... Har 3 barn og gravid med nr 4 nå som skal fjernes i morgen... Nr 3 var et bevisst valg fra vår side, men lite ante vi hvor stor forskjell det skulle bli. BArna våre er 1, 2,5 og 6 år. Ikek snakk om at det er kapasitet her til ett barn til! Ære være de som klarer det, men da kunne jeg ikke jobbet tror jeg. Når har vi vært "uheldige" med kollikk og andre problemer, så gjort at det har blitt litt ekstra hektisk.

6 åringen klarer seg selv, men når vi er på tur krever han også sitt. Vi er to voksne som skal følge opp 3 barn som alle har forskjellige behov. En vanvittig hektisk hverdag!!!!!!!!! Blir nok bare bedre, så gleder meg til minsten er 3 år og klarer seg mye selv han også :-)

Ett barn var som 1. To var egentlig også som 2. 3 er som 100.....

 

Bil også et problem. Plutselig full bil og ikke plass til venner. Trangt er det også. Det var min erfaring. To hadde vært det beste her i huset, men angrer jo ikke på nr 3 da :-) Han er i en utrolig skjønn alder og gir oss mye glede.

[Anonym bruker]

Å få nummer 3 er veldig mye enklere enn nummer 2.

Du er så inn i det og gjør det meste automatisk. er ikke noe å tenke på engang,

[Anonym bruker]

Oi, her fikk du forskjellige svar. 21.28 virket jo ganske avskrekkende.

 

Jeg synes ikke overgangen fra 2 til 3 var så stor. Med 2 barn har man de fleste rutiner inne, og da er det bare å sosialisere nr 3 inn i systemet, sånn opplevde i hvertfall jeg det.

 

Noen tanker omkring 3 barn:

- Bil er en utfordring, hos meg er det 4,5 år mellom eldste og yngste, og da kreves det 3 bilstoler, noe det ikke er plass til i alle biler. Vi har aldri plass til en ekstra passasjer når hele familien er tilstede.

- Stordriftsfordeler: Måltider, stell, måltider synkronises best mulig. Dvs at det nytter ikke å komme å si at man er sulten mellom måltider, da må man vente, evt ta en frukt. Alle barna samtidig på badet om kvelden. Lese til alle samtidig.

- Synes det var lettere å ha tid til baby nr 3 enn baby nr 2. Da jeg ammet nr 3 kunne nr 1 og nr 2 leke sammen, og dermed underholde seg selv. Da jeg ammet nr 2, hang nr 1 alltid i buksebeina, ville sitte på fanget osv osv.

- Barna har mye glede av hverandre.

- Vi trives så godt med 3 at vi nå planlegger nr 4!!!

[Anonym bruker]

Det er som å gå over til å håndtere en vill dyreflokk. Lykke til.

[Anonym bruker]

Hos oss er nr. 3 en ren bonus! Nå er det litt avstand mellom nr. 2 og 3 (5 år), og det har nok gjort utslaget. Det var så mye kjekkere med babytiden denne gangen enn med de to første. Med nr. 1 var alt så nytt og skummelt og jeg var langt nede, sannsynligvis en slags depresjon. Med nr. 2 var nr. 1 3 år og et skikkelig vanedyr mens nr. 2 skrek som et uvær akkurat i leggetiden hver dag. Skikkelig slitsomt. Men nå: Babyen (som slett ikke er baby lenger, men halvannet år) har masse underholdning i sine to søsken som elsker minsten over alt på jord. De to store er flinke og klarer seg selv, og kan leke med den minste en av gangen hvis den andre trenger noe.

 

Jeg kan ikke forestille meg verden uten den minste, det er den beste ideen min mann (!) noen gang har hatt.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er gravid med barn nr 3. og alene, men er ikke svett av den grunn.

Jeg har en venninne som har 4 barn, og hun beskrev det å få nr 3. veldig likt med 21.42. De to eldste underholdt hverandre, stordriftsfordeler osv.

 

Men det er fortsatt tre individer, det tar lenger tid å komme ut døra osv.

De har også skaffet seg stooor bil, forøvrig. :-)

 

Fra 3 til 4 var vist å slippe kaoset løs, derimot.

 

Mine vil være 4 og 6 når minste blir født.

Jeg tenker at det er bra å ha de tett, så har de samme interessene/utviklingsstadier samtidig. Lettere i forholdt til aktiviteter, osv. :-)

 

Lykke til med valget! :-)

[Anonym bruker]

Hos oss er det 2 år mellom nr 1 og 2 og 5 år mellom nr 2 og 3. Jeg kan skrive under på innlegget til anonym over meg. Nyyyyydelig har det vært. Minstemann er hele familiens yndling og vi elsker 3-barns tilværelsen. Da syns jeg deter verre med de tette jeg har. De kan være slitsomme til tider

[Anonym bruker]

Nå har jeg bare 2 men vil ikke tro at tre er så mye mer slitsomt. 2 er som ti, er dte ikke det man sier? Jeg synes det var vanvittig stor overgang fra 1 til 2 barn. Fra 2-3? hmmm, tror det hadde gått veldig greit. man er jo så vant til småttiser at man fort kommer inn i rutinene. lykke til:)

[Anonym bruker]

1 til 2 = rene idyllen

2 til 3 = Øverste nivå av kaos

 

Men enig med de over her. tror aldersforskjellen har mye å si. vi har kort aldesforskjell på de to minste. Og det har vært noen veldig veldig slitsomme år... Det er vel en grunn til at "idealfamilien" er mor, far og to barn. Ville selvsagt ikke vært noen av dem foruten, men det merkes veldig godt at vi er en voksen for lite...

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, men det er stor aldersforskjell mellom nr 1 og 2.

Synes det er veldig travelt med to små og kunne aldri i livet, under noen omstendigheter, fått ett barn til nå !!!

[Anonym bruker]

21.28 DU ER FORKASTELIG!!!!!!

[Anonym bruker]

syns ikke overgangen fra 2 til 3 var så farlig ja. Var vant til mye fart å liv. Og når nr tre kom, ar det som hun alltid vart her.

 

Venter nr 4 nå

[Anonym bruker]

21.28, du skremmer ikke meg:-) Jeg har 4 uker igjen til nr 3 kommer og da er eldste 3 år og 5 måneder, nr 2 er 2 år og tre måneder. Jeg må si at av alle svangerskap jeg har hatt, så er jeg absolutt roligst nå. Fordi jeg føler vi har vært igjennom ildprøven allerede, men 14 måneder mellom de to første.

 

Jeg ble gravid da førstemann var 5 måneder. Jeg gikk gjennom svangerskapet med å ta hånd om en som enda var baby, samtidig som jeg engstet meg for hvordan det skulle bli å få en til når hun var så liten. Kan nesten ikke huske hvordan svangerskapet forløp, ei heller hvodan barseltiden var da lillebroren kom.

 

Nå er ungene iallefall såpass store at vi bare har et bleiebarn, begge to kan kommunisere, de spiser selv, sier ifra når de har diverse behov. Samtidig er vi allerede i småbarnsfasen, så livet blir ikke akkurat snudd på hodet.

 

Jeg er egentlig glad for at det er de to største som er kjempetette, istedet for at de to siste skulle vært det. Det som blir spennende er jo når den minste også kommer i trassalderen, og vi får tre og krangle med. Men jeg må også si at jeg gleeeeder meg til lillesøster er her hos oss! Nå er jeg høygravid, stor og tung med to små aktive barn som jeg ikke klarer løpe etter, så nå er jeg bare uhørt positiv til å få tre og ikke være gravid lengere.

[Anonym bruker]

Det ser ut til at svarene spriker imellom:

[Anonym bruker]

1) Totalt kaos

2) Helt ok, rolig og greit

 

Jeg er på nummer 1. Fordi det ble kort aldersforskjell imellom nummer to og nummer tre, ble det fryktelig slitsomt. Angrer ikke på noen av barna, men ser at vi skulle vært tre voksne og ikke bare to!

 

De som er helt rolig på å få mange barn, de tror jeg har et spesielt gen. Jeg synes alt er slitsomt, er tidvis deprimert, får aldri tenkt på noe som helst, lest en avis, konsentrere meg, gjøre håndarbeid eller noe. Man løper fra det ene og slukker brann, hindrer slosskamper og rydder KONTINUERLIG. Når ungene er i seng er det tv eller pc, totalt hjernedød aktivitet.

 

Hvis jeg kunne begynt på nytt, ville jeg hatt MINST 4 år til tredjemann, slik at vi slapp det verste slitet. Uten tvil!

 

[Anonym bruker]

Til 21:28: dere har jo tydeligvis tid til å pule så det kan ikke være så ille. jeg har bare 2 barn og prioriterer soving fremfor puling. Dessuten er det på tide å lære seg litt om forplantning og prevensjon når dere altså har klart å ¨få 3 barn.

Du må ikke være så negativ, jeg er ikke akkurat optimist selv,men dere er jo svinheldige som har fått 3 barn.

[Anonym bruker]

Helt vidunderlig å få nummer 3, ingen overgang, ting tar et 5 ekstra bare, men med planlegging og at man er ute i god tid, går det helt fint!

 

Mine begynner nå å bli store, 12,7 og 5, og her planlegges nummer 4 !

[Anonym bruker]

Tar ikke lang til å pule ;-)

Forplantning og prevensjon har vi lært om, men arbeidsuhell kan skje vet du.

Vet vi er heldige som har tre barn. Ingen hadde trodd det da vi var 30 år og slet med IVF. Ikke der det ligger. Men hadde jeg visst hvor krevende det var å få to tette på slutten, så hadde vi ikke valgt det. Har ikke noe med å være negativ, for negativiteten preger ikke hverdagen nå. Tvert imot! Livet består av tre barn og vi koser oss med de, men vår erfaring er at det hadde vært mye enklere med to. Flere gleder med 3 barn enn med to barn, men enda flere ulemper og utfordringer. Større aldersforskjell til nr 3 tror jeg hadde vært lurt, slik andres erfaring her viser.

Hilsen den forkastelige 21:28