litt panikk!

[baby ønskes]

Håper noen kan komme med noen gode råd og ord til meg...

 

Jeg skal ha mitt andre barn i slutten av juni. Den andre jenta vår blir snart 2 år. Min man er over 40 år og har to barn fra tidligere, som begge begynner å bli godt voksne. Jeg er noen år yngre enn han, og vi hadde absolutt ikke planlagt et barn til nå. Vårt første felles barn var sterkt ønsket av oss begge. Nå i det siste svangerskapet, fant jeg ut at jeg var gravid i uke 9-10 og dermed føltes det svært vanskelig å ta abort. Mannen min var veldig klar på at han ikke ønsket noe baby nå, men jeg klarte ikke å ta abort. Samtidig hadde jeg alltid sett for meg to barn selv.

 

I hvertfall tok jeg ikke abort, og vi har hatt mange koslige stunder der jeg og mannen min har pratet om den nye babyen og navn osv..Men nå begynner jeg å grue meg noe veldig for hvordan det blir med to små barn, og er så redd vi ikke kommer til å klare det og alt bare blir vanskelig og bare slit, noe som til slutt går utover forholdet osv...Det er absolutt ikke den samme entusiasmen i fra noen av oss angående det som kommer. Min mann har en exdame som tar mye energi angående deres felles barn. Håper bare at alt blir bra bare babyen kommer, og at det er veldig normalt å føle det sånn like før en familieforøkelse....trenger noen gode ord:)

 

[fagremøy med ♥♥♥♥]

tror dette er en helt vanlig følelse å føle det sånn innimellom.... men det er svært få som prater om dette for man skal være så lykkelig når man er gravid siden man er så heldig å oppleve dette fantastiske.

er selv gravid med nummer 4 og må innrømme at jeg har gått noen runder med meg selv. har til tider grublet mye på hvordan dette vil bli for det var ikke planen å få en liten til, og hva med de andre barna, vi det gå ut over dem, klarer jeg enda mere nattevåk nå når vi har tre som ENDELIG sover hele natten.

mannen min har en sønn på 20 fra før som bor fast med oss og har gjort det siden vi ble sammen for 12 år siden noe som heller ikke altid er enkelt. han har lite med biomor å gjør da hun ikke klarer å ta seg av endre enn seg selv (knapt nok) og det har vert mye styr med henne oppigjennom tiden.

men nå skal det være sagt at jeg hadde litt disse følelsene når jeg gikk gravid forrige gang og det gikk fort over når lille frøkena kom ut og jeg fikk se hvordan søsknene tilpasset seg hverandre og hvor mye glede de har av hverandre så jeg tror det er en vanlig følelse dette med å føle at man er usikker på om man har valgt rett osv. det ordner seg helt sikkert skal du se når den lille kommer og ting faller på plass

vet kke om det var mye til hjelp dette her, men håper og tror det blir bra tilslutt ) lykke til

[tre små knotter]

Tror også dette er helt normalt å føle nå som fødselen nærmer seg og jeg tror også din mann er glad for dette barnet. Du skal se at dine to får mye glede av hverandre i årene fremover. Dette klarer du/dere helt fint. Det tar energi å ha små barn og man må omstille seg når familien blir større. Jeg er sikker på at når barnet kommer får dere mye hjelp av stolte storesøsken (Håper jeg da;) Så er det viktig å ta seg tid til å pleie forholdet innimellom også Det hjelper mye!

 

Klem klem.

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Det er nok helt normalt. Jeg har også termin i slutten av mnd og mange ganger kommer tankene "hvordan blir det med to stk, blir dette altfor mye for oss når jeg og skal ut i jobb igjen, tenk om ungen blir en kolikk unge, hva har vi egentlig begitt osss ut på, jeg er jo dautrøtt så hvordan skal jeg klare to unger" osv osv. Samtidig som jeg gleder meg veldig. Jeg tror mye av mine tanker komemr fordi jeg er så trøtt, men det skyldes jo graviditeten, så trøster meg med at trøttheten komme rjo til å gå over:)

[baby ønskes]

Tusen takk for alle de gode svarene:))

 

Ble rørt av alle fine ord:) kjente det hjalp masse!!