Fortelle om graviditet til usannsynlig negativ familie

[Anonym bruker]

Idag skal jeg fortelle min bestemor om graviditeten, som ikke er planlagt, og med en mann som hun ikke er begeistret for. Hun kjenner ham ikke, men det er sjeldent ett hinder for å kartlegge noens personlighet i min familie. Jeg har vært gravid før, da jeg var mindreårig. Da ble jeg kastet ut av mitt hjem, (var under 16 år...) og fikk beskjed om at jeg kunne få komme hjem når jeg hadde tatt abort. Jeg fikk også beskjed om å ta abort fra min mor, sitat ; "JEG er jo ALTFOR ung til å bli bestemor!" Nå er jeg 25, sammen med barnefar og får støtte fra ham og ferdig med 1 av 3 år høyskole. Det finnes vel verre utgangspunkt å føde barn i?? Nå VET jeg at når jeg kommer til familien, vil ikke jeg få noen positive tilbakemeldinger. Selv når jeg skaffa meg hund f0r 6 mndr siden, fikk jeg til svar; "HUND?? Hvordan i all verden skal du klare det?? Nei, den får du gi bort!" Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Jeg kan nesten banne på at jeg får spørsmål om det er forsent å ta abort.. Jeg blir så jævli forbanna ved tanken, jeg blir faen ikke å klare å forholde meg rasjonelt om de slenger ut noe sånt. Skal jeg bare la være å si noe som HELST før de ser det selv? Egentlig er det jo akkurat det de fortjener. Men bestemoren min er snill innerst inne, hun er bare gammel og har mistet litt oversikt over hvordan tingene er nå. Min mor er sinnssyk, så hennes uttalelser er det vel egentlig bare å avskrive allerede. Men gruer meg til å snakke med bestemor.. Hva skal jeg gjøre? Vente til det begynner å vises??

[Anonym bruker]

Ville ikkje sakt noen ting. Virker som du ikkje er mykje vert og korfor blande familien inn da. Lev ditt liv og sjå kva dei seier når du ikkje sier noen ting ?

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt noe følgende: jeg er gravid, vi gleder oss til å få barnet og med dagens økonomiske støtteordninger for studenter kommer dette til å gå helt fint både økonomisk og praktisk. Har du noe negativt å si kan du holde det for deg selv, jeg er ikke interessert i å høre det. så hadde jeg heller gått om kritikken hadde komt...du er voksen og trenger ikke finne deg i dritt fra familien.

[Anonym bruker]

"Regner med at dere ikke har evnen til å glede dere over det, så jeg har latt være å fortelle dere det!! Hadde jeg kanskje sagt...

 

At du var for ung til å bli mor når du var under 15 år kan vel diskuterest, men UTTALELSEN om at mor DIN var for ung til å bli BESTEMOR, den var for teit!!

 

Lykke til, det går sikkert bra.

[Anonym bruker]

Kjedelig situasjon :-/ Er bestemoren din like negativ? Isåfall kunne du jo fortalt bare henne det og latt moren din finne ut av det senere? Hvis bestemoren din klarer å holde på hemmeligheten da vel og merke...

Hvis ikke ville jeg kanskje drøyd til magen begynte å vises mer.

Uansett, lykke til!

[Anonym bruker]

Min erfaring med gamle mennsker (min bestemor på 93 år og min svigermor på 81 år) er at selv om de kan være negative i utgangspunktet er de veldig lett å lede. Hadde jeg satt på meg Happy-fjeset mitt og jublet ut at jeg er så lykkelig for jeg er gravid, jeg gleder meg til barnet osv så hadde de ikke klart la være å smile de heller. Min svigermor er negativ til det meste, men når jeg bare snur litt på det, bagatelliserer og prater positivt om ting så snur hun også..

 

Når det gjelder mammaen din skjønner jeg ikke hvorfor du vil fortelle i det hele tatt, har du mye kontakt med henne, regner du med støtte under svangerskapet, hjelp, barnepass, penger e.l. Som jeg forstår dette innlegget er det ikke mye å hente hos mammaen din i det hele tatt, jeg ville holdt mest mulig avstand og bare tatt det som det kommer.

 

Når det begynner bli synlig og spørsmålene begynner komme kan du glatt fortelle at de ble så såret over mangel på støtte forrige gang at du gruet så til å fortelle at du bare har utsatt og utsatt. Har hun skam i livet i det hele tatt blir hun lei seg, har hun ikke er hun ikke mye til mor/bestemor å samle på uansett.

 

Lykke til med svangerskapet.

[Anonym bruker]

Høres ut som du har et greit forhold til bestemora di. Jeg grua meg til å fortelle min bestemor, ho er veldig kristen og skulle vel helst sett at vi ble gift først. Allikevel ville jeg jo fortelle ho det selv, istedenfor at ho fikk høre det fra andre (og vi har jo et godt forhold, selv om vi har forskjellige meninger om mange ting). Men ho ble kjempe glad og rørt! Ikke en eneste kommentar om at vi burde bli gift først Så kanskje det ikke blir så gæærnt som du tror? Ihvertfall, masse lykke til! Jeg håper familien klarer å glede seg på dine vegne

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke sagt ett ord jeg.. Venta til de fant det ut av seg selv, rett og slett, og hvis de da sier "hvorfor har du ikke fortalt dette" osv, kan du heller si at "vel, det gikk jo ikke så bra sist gang, og regnet ikk med jeg kom til å få noe mer støtte denne gangen. Så derrfor valgte jeg å si det til folk som gleder seg på våre vegne" ... Så kanskje får de en liten smell?

[Anonym bruker]

Fikk du barnet sist?

[Anonym bruker]

Jeg ville bare latt være å si noe. Og i grunn kuttet ut kontakten Faktisk.

[Anonym bruker]

Tusen takk for masse gode svar! Måtte le litt av noen av dem.. Skal bruke noen av de på min mor, som jeg ikke blir å fortelle noen ting til. Det viste seg at jeg var nok litt urettferdig overfor min bestemor, hun var bare utrolig søt. Ingen negative kommentarer, det eneste var "jaja, jeg håper du klarer dette da".. Men det kan jeg leve med, hadde regnet med å få spørsmål om når jeg skulle ta abort. Hun ble i tillegg glaad, og begynte å prate om babyklær hun skulle strikke, og at hun gjerne var barnevakt.. Overraskende, men utrolig godt. Begynte faktisk å gråte av glede... Da ble hun litt overrasket, mistenker jeg, jeg gråter ikke så mye ellers. Men hun rådet meg til å ikke si noe til min mor, da hun er ett veldig spesielt menneske, og ingen av oss forventer noe positivt fra den kanten. En venninne tipset meg om å vente helt til dåpen med å fortelle det, under det påskudd at i en dåp, får hun seg vel ikke til å slenge med leppa.. Til helga skal jeg fortelle det til min far, noe jeg regner med går noenlunde bra... Takk for svar!

[Anonym bruker]

SOm å høre min mor!!

 

Hun klarte å lire av seg da jeg fortalte om ankomsten til mitt fjerde barn at hun håper min svigermor skulle dø slik at vi kunne arve penger og betale ned lånet!!!

 

da var jeg i ett forhold, samme far til alle fire barn og 35 år gammel.. ferdig utdannet, og god jobb hadde jeg også..

 

Ikke alle som er like begeisteret for å bli bestemor..

 

Ville bare ønske lykke til!!!