Er det et nederlag å begynne på mme?

[Anonym bruker]

Vesla er 5 uker. Har drevet og pumpet litt og ammet litt. Har hatt rikelig med melk. Hs sa jeg kunne kutte ut pumpingen, så slapp jeg å ha så utrolig mye melk. Det som nå er skjedd er at jeg tror jeg har for lite. Jeg har ikke littegrann brystspreng engang. Begynte med pumping igjen, men får bare ut ca 40-50 ml på BEGGE brysta. Før fikk jeg ut nesten 300 ml. Begynner å få sånn angst at vesla ikke skal få i seg nok melk at jeg lurte på å kjøpe en mme og ha liggende.

 

Hva hadde dere gjort??

[Gjest ->>-]

Jeg tenker absolutt ikke på morsmelkerstatning som noe nederlag, men jeg tror mange gjør det. Kanskje en av de mer uheldige effektene av norsk ammefokus.

 

Det er helt normalt at brystene ikke føles sprengte etter en stund amming, og også at man får ut mindre ved pumping enn barnet gjør når det dier. Det du kan gjøre er å følge opp jenta di med noen ekstra veiinger på helsestasjonen. Dersom hun legger på seg greit, får hun nok mat. Et alternativ er også å veie før og etter amming, så får du en anelse om hva hun får i seg - helsesøster kan regne om til ml-mengde.

 

Noen katastrofe er det uansett ikke å få erstatning. Men om ammingen ellers funker fint for dere, er det heller ingen grunn til å gi erstatning med mindre du faktisk vet at hun får i seg for lite.

[Anonym bruker]

Det føles kanskje som et nederlag å måtte gå over på mme, men det er det ikke! Jeg følte meg som verdens dårligste mamma som måtte gi meg med ammingen og gå over på erstatning etter to uker. Jeg grein og grein mens jeg sto og blandet ei flaske og ga til babyen min. Men da jeg så hvor godt hun spiste, og at hun la på seg (etterhvert;)) skjønte jeg at NEI, dette er ikke noe nederlag, det var det beste jeg kunne gjøre for babyen min på det tidspunktet...

 

Jeg håper inderlig at jeg kan amme neste baby, fordi det er så praktisk å slippe alt flaskestyret, og en har maten tilgjengelig hele tiden, men går det ikke, nei så skal jeg ikke vente "så lenge" før jeg gir meg.. Mme er fullgod erstatning til morsmelk, og jeg er sååå takknemlig for at det finnes!

[Anonym bruker]

NEI!

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Bare for å gjenta forrige innlegg: NEI NEI NEI!!!

Og ikke la noen presse deg til å slite deg helt ut.. Det er ditt liv og ditt valg. Ungen vokser opp og har det mye bedre med MME enn om du sliter deg ut med pumping og styr..

Lykke til med nytt liv etter MME start..

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar dere

 

Da har mannen vært og kjøpt mme ))

 

Og hun er myyye roligere nå enn når hun får min melk, deilig ))

 

 

[Anonym bruker]

Jeg måtte begynne med mme etter 1 mnd fordi jeg hadde altfor lite melk ( stakkars ngen var utsultet) For meg var det ett nederlag, og jeg følte meg mislykket men det ER jo ikke det selvom det kan følels sånn. Du må gjøre det beste for deg og ditt barn uavhengi av hva andre sier. Men når jeg leser innlegget ditt så virker det jo ikke som det i utgangspunktet er noe problem med ammingen og om det ikke er noe galt så vil det være mulig og øke melkemengden igjen om du ønsker det. Litt innsats må jo til, men det er ikke umulig om du ønsker det. Les på ammehjelpen.no de har mange fine tips og råd. Om du ikke ønsker og gi opp ammingen så kan d jo fint kombinere amming og mme ( det gjorde jeg) ammet først det lille jeg hadde også fikk tulla flaske med mme til hun ble mett.

Melken forsvinner fort om man ikke ammer til hvert måltid.

Morsmelkens fordeler er mange selvom man ikke fullammer.

 

Lykke til med valget ditt

[Anonym bruker]

Så fint at du synes det er greit med mme! Jeg har kun gitt mme til min sønn og joda, jeg har fått smake på ammemafian og dårlig samvittighet.... Men jeg bestemte meg for å overse alle "gode" råd og heller kose meg maksimalt med babyen. En lykkelig mor har lykkelige barn!

Det er heller ikke noe styr med flasker, man må bare ha mange nok (tror vi hadde nesten 20...) og planlegge litt. Ferdig mme i bokser er kjekt når man er ute på tur.

 

Kos deg med babyen og flasking!

[Anonym bruker]

Da synes jeg virkelig at du gir opp altfor lett. Leser jo ut fra innlegget ditt at du synes det er mye styr med amming. Ja, det kan være det i starten, men prøv litt til da. Morsmelk er den optimale næringen for barnet ditt. Da synes jeg det blir for enkelt å si at nei, jeg hadde ikke mer melk osv, alle de vanlige unnskyldningene dere kommer med dere som ikke gidder å anstrenge dere for å gi barnet riktig næring.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

NEI!

 

Beste valget jeg har gjort er å gå over til MME. Amming fungerer ikke for alle.

[Anonym bruker]

Du som sier at amming ikke fungerer for alle.. Det er vel heller slik at ikke alle mammaer gidder å gjøre en innsats for å få det til?

[Anonym bruker]

Jeg hadde funnet frem pumpen igjen og sett om jeg fikk opp produksjonen. Hvis ikke ville jeg uten tvil kjøpt inn mme, det er ikke noe nederlag!

 

Det som hadde vært ille ville vært om ungen din sultet fordi du var redd for å gi mme. Det vokser opp fine barn på mme, jeg har 3 eksemplarer her hjemme

[Anonym bruker]

Det stemmer sikkert, men det kan også tenkes at man styrer og sliter med ammingen og at det rett og slett blir helt håpløst å amme. Noen får det lett til, og ingen som har det lett vil noen gang forstå hvordan det er å sitte der og amme og amme og ungen skriker, du blir svett, "alle" skal blande seg, ungen er sulten, det kommer ikke melk, du blir sår, ungen har en bart av blod etter amming, etc.

 

Hvis man gir opp med en gang, da er det noe annet. Men de fleste som gir opp har virkelig strevd. Så spar deg å håne de som gir opp! Du vet ikke hvorfor de gir mme. Blikk fra "forståsegpåere" hjelper ihvertfall ikke.

 

Mitt tilfelle: Uansett hvor mye jeg ammer, så går melkeproduksjonen raskt ned. Ungen slutter å legge på seg.

Min søster: Kan ikke amme pga at hun ikke har utdrivingsrefleks

Min søster nummer to: Mange brystbetennelser, måtte til slutt operere fordi det ble så store kuler. Ga opp etter tredje runde..

[Anonym bruker]

Nei, selvfølgelig er det ikke et nederlag. Enkelte trenger det og det er bra mme finnes.

 

Jeg fikk sterkt smake på ammepresset. Babyen var 5 mnd før jeg ga helt opp og sluttet å gi bryst helt. Jeg fikk en jente 10 uker før tiden, og på sykehuset hadde jeg heller liksom ingen valg. Når jeg hadde fått se babyen min etter fødselen så var det rett på pumpa. Og slik startet min "ammekarriere". Ingen god start... Holdt på slik i 8 uker før hun endelig tok bryst med brystskjold. Allerede da følte jeg meg mislykket som ikke kunne amme ordentlig.

 

-Altså jeg hadde født henne mye før tiden.

-Kunne ikke amme helt ordentlig

-Begynte i tillegg å miste melka etter 3 mnd. Eksta melk på kvelden fra hun var 2,5 mnd ca. Inntil hun ble tre måneder hadde jeg melk tatt med fra sykehuset som jeg selv hadde pumpa.

 

Ammepresset på sykehuset forstår jeg jo godt. Om ikke jeg hadde fått noe melk måtte jenta mi fått melk fra melkebanken. Sykehuspersonalet verdsatte hver eneste lille dråpe fra mitt bryst og lot ingenting gå til spille. Vel hjemme ble jeg kraftig pushet av min mor og helsesøster. Min mor og tante var ganske ekstrem. Fortsatt nå kan mamma komme med stikk om at jeg ikke klarte å amme.

Jeg tok ammeslutten veldig tung, ble deprimert og elendig. Følte meg utiltrekkelig og som en dårlig mor. Fikk også dårlig samvittighet ovenfor min datter som enda var prematur og ikke fikk morsmelk. Alle i familien har jo snakket lenge om at hun får masse antistoffer gjennom morsmelk og det hindrer henne i å bli syk.

 

Amminga betydde mye for meg allerede når jeg var gravid. Planen var å fullamme i seks måneder for så å begynne mer med fast føde. Jeg har lært en viktig lekse, aldri planlegge ting skråsikkert, for man vet aldri hvordan det blir. Skuffelsen er fremdeles stor og jeg håper på å gjøre det rett neste gang.

[Anonym bruker]

OOOOPS FAIL!!!!

 

Nå må jeg bare korrigere dne siste linja.. Skuffelsen er stor ja, men jeg gjorde det riktige denne gangen.Jenta ble jo ikke mett! Oh, dumme meg med den nikotinsugen. Blir så irritabel og skriver litt ekstremt da:)

 

Nå skal det også nevnes at jenta er en forholdsvis frisk jente på 13 mnd. Hun er en sprudlende jente som har utviklet seg helt greit. Hun elsker flaska si med mme, og jeg synes det er vemodig å slutte med dette. Vi ligger jo fremdeles i senga av og til og koser oss med flaska tett inntil hverandre:)

 

Så mitt innlegg ble litt feil fremstilt, høres ut som om jeg er helt imot mme. Men det er jeg ikke! Jenta mi ville jo ikke vært den samme uten. Og tusenvis av barn ville sikkert sultet ihjel uten. Så JA til mme! JA til uthvilte flaskemødre:) NEI til så kraftig ammepress jeg har opplevd.

 

Hun har vært mye syk etter ammeslutt, men håper på bedre immunforsvar når hun blir eldre da:) Hun er jo fremdeles født for tidlig og det er vanlig med mye sykdom det første året sa de til meg.

 

hilsen 00 57....

[Anonym bruker]

Det er ikke noe nederlag med MME.

Jeg kjøpte inn MME etter 6 dager, jeg syntes han spiste så lite, gikk mer ned i vekt og når puppene var supersprengte fikk jeg ikke ut mer enn ca 50-80 ml på begge til sammen.

Gir tydeligvis lett opp, haha!

 

Men før DIB-hønene begynner å kakle kan jeg fortelle at jeg likevel fullammer nå 5,5 mnd etter. Jeg ga litt MME etter hvert måltid, (30-40 ml) og han ble fornøyd med bare litt så. Etter ca 1 mnd med tillegg ble det bare morsmelk.

Løpet er ikke kjørt, (hvis du enda vil amme) . Det kan gå seg til.

 

Ta livet med ro og gjør det som du føler er rett for deg og babyen din;)