Fighter`n Skrevet 13. juni 2011 #1 Skrevet 13. juni 2011 I morgen skulle jeg vært 3 mnd på vei.Men har tilbrakt helgen på sykehuset - med dårlig utfall Så etter 1 SA,1 MA, og nå et mislykket prøverørsforsøk, takker nok jeg for meg. Tror det er sånn at enkelte kvinner ikke er skapt til å føde barn...vi er sikkert god på noe annet,hehehe.Tiden vil vise
camillah 2 små Skrevet 13. juni 2011 #2 Skrevet 13. juni 2011 Føler med deg! Det kan kanskje være godt med en pause når dere ar prøvd så hardt. Man kan aldri vite hva som skjer med tida, kanskje får dere en sjanse senere likevel! Trøsteklem fra meg
tuss2011 Skrevet 14. juni 2011 #3 Skrevet 14. juni 2011 Uff! så ufattelig trist å lese!!!! Ønsker deg lykke til videre!
fjoggy Skrevet 14. juni 2011 #4 Skrevet 14. juni 2011 Ånei og nei, så trist.. Er bare så vondt og urettferdig at noen må oppleve dette gang på gang!! Tenker på deg!!! Kan jeg spørre hva som skjedde? Håper det snart lykkes for deg!!
Vår tur? ♥desembergutt 11♥ Skrevet 15. juni 2011 #5 Skrevet 15. juni 2011 Kjøre fighter'n! Det var utrolig trist å høre. Er jo en ekstra lang vei å gå for oss ivf'ere... Mins at jeg leste inne på ass. befr. at du og samboeren hadde gått fra hverandre også. Håper du klarer å ta vare på deg selv oppi alt dette, og at du har mange gode venner rundt deg!! Ønsker deg all mulig lykke fremover! Klem
Sørlandsmommy Skrevet 15. juni 2011 #6 Skrevet 15. juni 2011 Så trist å lese... Og det blir nok deres tur en gang Lykke til videre!
Fighter`n Skrevet 15. juni 2011 Forfatter #7 Skrevet 15. juni 2011 Takk jenter Ja,jeg tror at "knuppen" min gikk tapt pga alt stresset. Ble slutt med typen,ennå hensyn å ta etter nyresvikten min i desember,kav med huset vi eide ilag + at han ville at jeg skulle ta abort (tross i at dette var et prøverør).Så var mye på en gang Og min ulykke bare fortsatte....ble innlagt på sykehuset over natten pga at den medisinske aborten ikke gikk som den skulle.Dagen etter fikk jeg komme hjem til et tomt hus.10 minutter at at jeg hadde kommet inn døren,ringte naboen min på.Han viste meg et bilde på kameraet sitt,og spurte om det var min katt! Jeg holdt på å gå i bakken....der lå katten min oppbitt og død En annen KATT (trodde ikke det var mulig) hadde tatt henne kvelden før,imens jeg lå på sykehuset og aborterte min lille engel :( Huff,får ennå tårer i øynene av å tenke på det! Nå håper jeg så inderlig at uflaksen min har snudd.Jeg syns jeg har fått dosen min nå! Krysser fingrene for en flott sommer med mye sol og latter <3
Gjest Hippo ღ Skrevet 16. juni 2011 #8 Skrevet 16. juni 2011 Å nei! Alt du har å stri med!! Håper virkelig at du får litt flaks og lykke fremover.. Sender deg mange varme og gode klemmer!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå