En bekjent av meg har funnet ut at datteren sliter..

[Anonym bruker]

og driver med selvskading..Moren har gjemt unna alt av skarpe saker, tatt spikkekniven fra dattera, som hun fikk i gave fra oldefaren etc. Skruer og spikre er gjemt bort.. men glasskår av forskjellig glass er det ikke så lett å få fjernt..

Hun driver også å brenner huden..

 

BUP er nå tilstedet, men hun stikker alltid ifra timene sine..

Noen som har et barn som sliter eller har drevet med selvskading selv? Hva burde man gjøre før å hjelpe?

[Anonym bruker]

Min søster drev med dette i tenårene, det som hjalp var å snakke med henne om hvorfor hun gjorde dette. Det som var foranliggende var at en ekskjæreste av henne hadde lagt ut bilder av henne på internett, når hun skadet seg fikk hun bort fokus fra dette igjennom fysisk smerte. Hun sa at den fysiske smerten vr lettere å takle enn den psykiske.

 

Barn og unge som begynner med selvskading er gjerne offer for enten misbruk, vold eller mobbing av en eller annen form. Noen få starter med selvskading av mangel på oppmerksomhet fra de nærmeste. Men det finnes også noen som liker smerten, eller følelsen av kontroll. Uansett finnes det ikke noe fasitsvar siden det er så mange invividuelle årsaker, men uansett så har alltid selvskading en eller annen underliggende utløsende faktor, for å få slutt på selvskadingen så må man komme til bunns i denne, den som skader seg selv må også bevisstgjøres dette for å greie å slutte. De fleste angrer bittert i voksen alder. Min søster har mange arr på armene og lårene, særlig nå på sommeren blir dise synlige da de kommer fram når hun ellers blir brun. Hun unngå helst å sole seg, vil helst være blek siden de da ikke synes like godt.

Jenta er nå voksen og velfungerende med utdannelse og fast arbeid, hun er ansvarfull og utrolig omsorgsfull for sine tantebarn. Jeg stoler fullt og helt på henne når hun passer barna mine. Når hun en gang i framtiden får barn selv så blir hun nok en fantastisk mor. Hun sluttet med selvskadingen da jeg tok tak i problemet, hun kom til meg for å snakke når trengen meldte seg, jeg hadde 24-timers vakt på telefonen for henne og stilte opp til alle døgnets timer.

[Anonym bruker]

Det hjelper i alle fall lite å fjerne alt som hun kan bruke, for hun finner alltids noe å bruke uansett.

 

Men tja, mitt råd: Hør med jenta hvorfor hun skader seg

[Anonym bruker]

De burde prate med henne bare - men aldri stille spørsmålet HVORFOR.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal de ikke spør om det?