Syns det er så vanskelig å være den mammaen jeg vil være for barnet mitt, etter at jeg fikk ny samboer og bonusbarn...

[Anonym bruker]

Vet ikke åssen man skal være som bonusmamma. Er blitt så livredd for å forskjellsbehandle, redd for at hans barn skal oppleve det urettferdig når mitt barn får noe eller jeg gjør noe med det når de ikke er her.

Så trøtt og lei av bråk mellom barna.

Jeg er så lei av å føle at jeg ikke kan slappe av når hans barn er her. Føles som at jeg bare holder pusten og venter på at uka skal være over. Hans barn er her annenhver uke.

 

Og så er jeg så lei meg for at jeg ikke får gjort de tingene jeg hadde sett for meg da jeg fikk barn. Jeg har enn så lenge bare ett barn. Hadde sett fram imot å kunne kjøpe visse kule leker og klær til henne, men nå bare arves alt etter hans barn. Føler jeh misser alle disse "første-barnet-greiene" med mitt barn, siden hun plutselig har blitt "lillesøster"

Som jeg ser det, var hans barn ganske bortskjemte før vi flyttet sammen. Begge foreldrene tjente relativt godt, og manglet ingenting materielt. Samboer har selv sagt at han har strammet godt inn etter vi flyttet sammen (fått dårligere råd) og at pengene som brukes på gaver er mye midre nå. Har ikke noe ønske om å skjemme bort mitt barn, men skulle likevel ønske at jeg kunne fått muligheten han har hatt, til å kjøpe litt kule leker og klær til mitt, førstefødte barn.

 

Hvorfor må absolutt alt være så vanskelig???

Hans barn har også så mange flere fordeler og goder som mitt ikke har, noe som gjør at jeg blir ekstra irritert når hans barn klager over urettferdigheter.

Jeg spurte han også her forleden om hva han tenkte om framtidige reiser og ferier og sånt. Vi venter et barn sammen. Han mente vi skulle satse på å gjøre det meste av reiser og sånt når alle barna er her. Mer bare gjøre smågreier og småreiser ellers sånn som jeg forsto han.

Men hvorfor?? Hans barn skal på ferie til USA 2 uker nå til sommeren med mammaen. Jeg ser ikke at det skaulle være urettferdig for noen, for det er noe de gjør når de ikke er her, og det bestemmer ikke vi over. Men skal aldri vi gjøre noe når ikke hans barn er her da? Bare sitte på rumpa og vente på dem?

Nei jeg vet ikke... Alt har blitt så mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Hjelpe meg, skal det alltid være sånn? Si meg at det blir bedre noengang? At det løser seg?

[Anonym bruker]

Er desverre sånn det er. Bonusbarn får i pose og sekk. Er selv bonusmamma og liker ikke den rollen nei. Anbefaler det ikke til noen. Hadde det ikke vært for felles barn ville jeg reist for lenge siden. Lykke til !!

[Anonym bruker]

Huff som jeg kjenner meg igjen, og jeg vet ikke om det noen gang blir noe bedre. Det værste synes jeg er at ungen min sier at jeg er anderledes når vi er sammen alle sammen, blir strengere og vanskligere. Jeg merker det jo selv også, men jeg blir så sliten av all kranglingene mellom de to andre. Og at jeg og henne alltid havner på sidelinjen mens far prøver å oppdra sine barn på sin måte, jeg mitt på min og vi er så forskjellige. Jeg elsker han, han er verdens beste mann.. men denne situasjonen med mine og dine barn gjør det nesten helt umulig. Vi skal ikke ha noen felles barn heller så det føles som det alltid blir oss mot dem.

 

Får ditt barn ferie sammen med sin far så blir det jo rettferdig sånn sett, men dere kan jo ikke bare sitte å vente i deres friuker. Evt må du og ungen din finne på noe alene. Jeg tror det er viktig. At vi har egentid med egne barn. Jeg har ikke noen trøstende ord til deg, fordi jeg strever med det samme selv.

[Anonym bruker]

Vi har to felles, han har tre fra før.

Vi har ikke råd til å reise til syden alle, så vi reiser ikke. Men hans særkullsbarn reiser til syden med sin mor. Vener etc drar også til syden, og barna vil så gjerne, men vi har ei hytte vi drar på.

Samme med ski og vinterferier.

 

Våre barn ser hva de selv mangler, og hva halvsøskenene har, og hva andre barn har.

 

Selvsagt er det fint at hans unger har, men jeg er ikke helt med på at våre aldri skal kunne få av oss, eller meg om du vil.

[Anonym bruker]

Vel, fem barn er dyrt!

 

Når man har tre barn, og deretter stifter ny familie og pådrar seg to til, kan man ikke regne med å få råd til sydenturer. Det er dyrt nok for dem som nøyer seg med to...

 

Og selv om du ikke har barn fra før, det var vel ikke hemmelig at han har denne forsørgelsesplikten?

 

Som man reder ligger man.

[Anonym bruker]

Fint du fremhever at det er hans forsørgelsesplikt, for det er viktig og riktig.

Når en barnemor spanderer på sine barn, er det ikke noe i veien for at den andre barnemorn spanderer på sitt barn. Så lenge det ikke er far som forskjellsbehandler!

 

Det er viktig at man ser hele bildet, at ingen barn sitter igjen og føler seg utenfor, eller nedprioritert, samme hvem sine desse barna er.

 

 

Det er vere om stemor punger ut flust til fellesbarn, om stebarna har det trangt. Akkurat som at det åpner for at mor til felesbarn kan forskjellsbehandle litt om stebarna har mye hos sin mor.

 

Totalen som teller :-)

[Anonym bruker]

Når det gjelder ferieturer så klarer jeg ikke se hvorfor bonusbarn må være med på akt som skjer hos begge foreldre, hver eneste gang...

 

Dersom de reiser på sydenferie med mor et år, så trenger de ikke være med på sydenturen far og hans andre barn reiser på... Neste gang er det kanskje motsatt.

 

Vi er så redd for at unger skal bli skuffet... Vel, velkommen til virkelighetens verden! Den er ikke alltid like rettferdig!

 

Jeg er mamma, ikke bonusmamma. Men min mann er bonusfar for min sønn og vi har to sammen...

[Anonym bruker]

Har du noensinne dratt til syden med kun fellesbarna, og sendt særbarnet til faren sin i mellomtiden? Jeg gjetter nei...

[Anonym bruker]

Min eks bruker det argumentet - vårt barn trenger ikke være med ham på ferie siden barnet reiser på ferie med meg og min nye familie. Vel, vi har råd til ferie hvert år. Det betyr at barnet aldri får reise på ferie med faren. Faren reiser med sine bonusbarn og det barnet han har med sin nye kone, mens barnet faren og jeg har sammen ikke har vært med faren på ferie en eneste gang på de 11 årene som har gått siden vi gikk fra hverandre. Ikke greit for barnet!

[Anonym bruker]

Finnes jo en mollomting da! Kan kanskje bli med et år, og ikke et annet år?

Eller må det være en fast regel hvert år`?

[Anonym bruker]

Klart mor, far og barn kan dra på tur alene om særkullsbarna får sydenturer etc. med mor også. Her blir det ca. annen hver gang med særkulls og annen hver gang uten. Slik er dte også hos moren. Hadde de skulle vært med alle gangene begge steder hadde det blitt kvalmende mye.

[Anonym bruker]

Ja, senest i vinter gjorde jeg det...

Og som du ser, jeg mener ikke det skal være sånn hver gang. Men de trenger ikke få med seg alt til enhver tid!

 

An 01.01

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke noe i veien med at du både kan kjøpe noen nye leker og klær kun til ditt barn.

 

Jeg lurer på hvor lenge dere har vært sammen siden dere nå venter nytt barn uten å ha blitt bedre kjent med situasjonen dere er i sammen.

[Anonym bruker]

Jeg har et eldre søsken, foreldrene våre er fremdeles gift. Når mitt eldre søsken reiste på norway cup, og andre cuper, leirer, stevner både sommer og vinter med ulike aktiviteter, var ikke mitt storesøsken med på familieferien. Fikk ikke i pose og sekk.

Var nok et spørsmål om både penger og tid, og praktisk i forhold til ferieavvikling. Det er helt normalt å ike få være med på alt.

 

Hos oss er stebarna med på alt, det er praktisk å ha dem med, og vi har råd til det. Så da er det greit. Synest det er helt ok å dele opp.

 

Ser på andre familier med stor aldersspredning i barneflokken, at eldre barn ikke får være med på alt, de må velge. At mor og far gjerne reiser i dyreparken med de små, mens en 16 åring er på cup, eller i syden med kompis sin familie.

 

Så lenge det er valg, så lenge alle får ferie opplevelse så er det greit.

[Anonym bruker]

Dine barn er ditt ansvar. Ikke la mannen din stå i veien for at du gir dine barn den oppveksten du ønsker. Om du klarte å gi barnet ditt kule leker og opplevelser uten mann, skulle du da greie det med mann. Man skal bygge hverandre opp, ikke bare økonomisk, menmentalt, emosjonelt, praktisk og alt. Det er derfor det er styrke i å være to.

Hvorfor har han fått dårligere råd? Hvorfor har du fått dårligere råd?

 

Du angrer deg om du ikke gir barna dine de opplevelsene du ønsker de skal få. Problemene kommer sterkere når dere får fellesbarna. Du også kan nå suse til USA med ditt barn, mer problematisk blir det når fellesbarn skal være med, og du forventer at mannen også skal bli med, og at mannen skal være med å betale.

 

Om det blir bedre, eller når, kommer an på mannen, og hvilken rettferdighetssans han har.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror dere må gi litt mer faen. og med det mener jeg at dere ikke burde tenke så mye. for dere kan tenke til dere blir blå og rettferdig blir det aldir uansett.

 

så gjør det dere ønsker og det dere har muligheten til og heller ha fokus på de fine tingene.

dere trenger ikke alltid ha med hans barn, for dere har et liv når han ikke er der og det har dere rett på. og om han klager på det så får dere heller fokusere på alt som er fint med å ha to familier og forklare at verden ikke alltid føles rettferdig, slik du helt sikkert også må for ditt barn innimellom

 

ingen er tjent med at en i familien skal tas hensyn til hele tiden!

[Anonym bruker]

Du kommer til å finne en løsning.

 

For det første tror jeg du skal huske på at det er ditt barn som får i pose og sekk når det gjelder det viktigste i livet, nemlig de menneskene vi er glad i. Det å være skilsmissebarn kan bagatelliseres, men det er ingen bagatell, det er et sår. Dvs dit barn får en trygghet som ikke dette andre barnet kommer til å ha uansett hvor mange nye klær, gaver, turer etc som hun får mer enn ditt barn.

 

Når du finner deg en mann med barn fra før (og ja jeg vet at dette ikke er et reelt valg), må du ta barnet med på kjøpet. Hun/han er en usigelig viktig del av din manns liv og jeg må si at det står respekt av din mann når han ønsker å gjøre store ferieting sammen med henne og ikke når hun ikke er der.

 

Inkluder ham/henne i livet deres og bry deg mindre om klær og utvendig fjas!?

 

 

[Anonym bruker]

Mange svar dere har kommet med! Bra bra :-)

 

Jo jeg tenker faktisk iblandt at hadde jeg ikke vært gravid nå, så vet jeg faktisk ikke... Må innrømme at jeg er usikker på om jeg fortsatt hadde bodd her. Er jo bare det at jeg elsker samboeren min så usigelig mye og har det så godt med han.

Heldigvis for meg, og oss alle, er han en veldig fornuftig mann, og med en god rettferdighetssans. Og det er helt klart jeg som tenker mest på alle disse greiene. Han er mye mer avslappet og tar problemene når de kommer. Så sjansene våre er vel egentlig ganske gode.

Jeg ser jo at mange av problemene bare bunner i min egen usikkerhet og min redsel for å gjøre noe galt, for å skyve hans barn i fra meg.

Tror ikke han kommer til å bli sint eller sur om jeg noengang foreslår å reise bort uten hans barn, eller mitt som jeg har fra før. Men redd han bare kommer si på en enkel og grei måte at vi like gjerne kan vente til en uke hvor vi har hans barn. Og at jeg da ikke har andre argumenter enn at jeg har lyst at bare vi skal gjøre noe.

Jo kanskje man bare skulle gitt litt mere faen. Bare gjøre som man vil og heller bare forklare om noe barn skulle bli sur eller såret. Er bare så redd for å virke slem og at jeg skyver hans barn ifra meg og redd min samboer skal bli såret.

Grunnen til at vi har dårlig råd, er fordi jeg er arbeidsløs, og vi har et hus, en gammel bil som vi har måttet legge mye penger på siste halvåret, to, snart tre barn å forsørge.

Og at jeg er den som er så og si uten inntekt er jo det som gjør det vanskelig å bruke noe på mitt barn.

Kan gi et enkelt eksempel på hva jeg opplever: Vi var på en happening her i byen for noen uker siden, med bare mitt barn. Var masse boder hvor de solgte greier, noen karuseller og litt sånt. Vi har som sagt dårlig råd og det var ikke aktuelt å kjøpe eller gjøre noe stort. Mitt barn så noen med heliumsballonger og fikk sååå lyst på en sånn. Jeg sa at vi fikk se. Så kom vi forbi en bod hvor de solgte tøffe tatoveringer, noe begge barna våre liker godt. Samboeren min mente vi skulle kjøpe sånne. En til mitt barn, og en til hans barn som ikke var der... Greit det. Fin tanke. Men det gjorde jo såklart at jeg ikke fikk meg til å innsistere på å kjøpe noen ballong, siden han bare begynte å prate om hvor lite penger vi hadde igjen. Datteren min var såklart litt skuffet.

Dagen etter kom hans datter til oss, og la da ut om at de også hadde vært på denne markedsgreia, og da hadde hun fått ditten og datten og viste en fin flette i håret og sånt. Hun hadde jo selvfølgelig ikke kjøpt noe til min datter (hvorfor skulle hun?), og så kommer pappaen hennes med en pakke tatoveringer... Var som sagt ingen stor sak dette, bare et ekelt eksempel. Jeg bare skjønte ikke hvorfor vi måtte bruke penger på den som ikke var der og la det gå utover den som var med?

 

Må bare svare deg, siste her:

Mitt barn er også et bonus/skillsmissebarn, så der står våre barn likt. Jeg har også et barn fra før, men som bor mest hos oss og da er her mer enn hans. Vi venter nå et fellesbarn.

I utgangspunktet, rent teoretisk sett er jeg enig med deg i at trygghet og foreldre som bor sammen er bedre enn all verdens ferieturer og leker. Men i praksis, i det daglige funker det ikke å forklare et barn at det ikke trenger nye klær og opplevelser fordi foreldrene bor sammen.

Ja det står respekt at en mamma eller pappa som vil ha med sitt barn. Jeg vil heller ikke ekskludere mitt barn, men jeg ser det ikke som noen absolutt nødvendighet at hun er med på alt. Jeg kommer til å ha lyst til å gjøre ting med bare samboeren min og fellesbarnet når begge våre andre unger er borte. Er det galt av meg?

 

Jeg vil inkudere alle, men ved å alltid skulle gjøre det, blir det skjevt likevel... Utvendig fjas? Jo det er veldig enkelt å kalle det det...

 

HI

[Anonym bruker]

"Vi er så redd for at unger skal bli skuffet... Vel, velkommen til virkelighetens verden! Den er ikke alltid like rettferdig!"

 

Bra sagt! Det er vel litt dette som er essensen i det hele. Det som gjør det vanskelig...

[Anonym bruker]

Jeg så en dag i forrige uke på Dr. Phil faktisk ;-P Jaja, bare le, men han sa noen fornuftige ting angående dette med mine barn, dine barn og våre barn. For der mente far at alt måtte vente til hans barn var hos han, det være seg ferier, bursdagsfeiringer og utflukter.

 

Dr. Phil sa at han la jo opp til at barna hans havner utenfor, at barna han har med ny kone og hans stebarn som bor hos dem hele tiden begynner å mislike de stesøsknene som bor hos sin mor siden de alltid må utsette alt for å vente på de, imellomtiden tar dere mor dem med på reiser, utflukter, selskaper o.l. som hans "nye" barn samt bonusbarn ikke får vært med på.

 

Som forelder er det lov å gjøre noe med ett barn og noe annet med det andre, det handler om å knytte bånd til hver enkelt. Det er en fin linje dette med forskjellsbehandling også, for ofte forskjellsbehandles felles barn, dvs. at de får mest, mens barna han og hun har fra før blir mer og mer imot dette nye felles barnet, dermed tar man fra deres felles barn denne søskentilhørigheten, og det blir bare vondt for dette barnet.

[Anonym bruker]

Jeg syns egentlig er det utrolig lite inkluderende å ha lyst til å reise uten hans barn.

 

Jeg har to barn og min mann er far bare til den minste. Hadde han begynt å mase om at vi skulle reise på ferie bare tre av oss, altså jeg, han og vårt fellesbarn så hadde jeg blitt rasende. Når vi ble sammen så tok han jenta mi også på kjøpet. Hun er en like stor del av vår familie som vårt felles barn. Det er ikke en mulighet engang å reise uten henne. Slik burde det være for dere også siden de bor like mye hos mor og far. Hadde han vært bare helgepappa en gang i mnd hadde det muligens vært noe annet.

 

Jeg hører på deg Hi at du sliter veldig med disse bonusbarna dine. Du ønsker ikke at han har barn fra før i det hele tatt. Du vil helst at det bare skal være dere tre og ikke noen bonusbarn. Jeg kan med hånden på hjertet si at min mann ikke tenker slik om sitt bonusbarn altså min datter. Hadde jeg oppfattet de minste vibber på at hun ikke var like ønsket med på diverse som vårt fellesbarn så hadde han vært på hodet og ræva ut herfra! Ingen skal få mitt barn til å føle seg uønsket i sitt eget hjem.

 

Jeg er selv skilsmissebarn og før min pappa og min stemor fikk fellesbarn var jeg og min søster med på turer og ferier med dem hele tiden. Så fikk de selv to barn og etter det har vi hatt veldig dårlig kontakt med min pappa. Vi ble ikke invitert noe mer med på ferie i allefall. En stemor vil alltid sette sine barn først og ønske minimal kontakt med særkullsbarn etter at fellesbarna er kommet. Jeg syns mange av dere damer burde holde dere langt unnna menn som har barn fra før. Dere takler det ikke og burde ikke utsette barna hans for deres eietrang og ønske om å bare være dere og deres fellesbarn.

[Anonym bruker]

11:30: Jeg har opplevd det samme som deg ettersom jeg også har vært et barn/stebarn som ble glemt når mine halvsøsken ble født, men allikevel mener jeg noe annet når det gjelder ferier og matrielle goder om man også får dette av mor.

 

Du er klar over at de fleste særkullsbarn i dag får veldig mye mer enn såkalte fellesbarn? Mine stebarn får ikke bare dobbelt opp av gaver, men "frippelt" opp, som jeg kaller det, da de får gaver fra dobbelt så mange mennesker på begge sider ettersom min familie og stefaren deres familie også gjerne gir en liten gave. Dessuten hadde de nok fått en mindre gave om foreldrene var sammen, men nå er det nesten som om man skal prøve å overgå hverandre dessverre, så det er jo nesten litt kvalmt. De får også dobbelt så mange turer som vårt fellesbarn da de også reser med mor og stefar, så dårlig samvittighet kommer jeg aldri til å ha for å hverken kjøpe noe til mitt barn eller ta det med på ferie alene med mannen min. Moren deres gjør det samme med sin mann og deres fellesbarn. Jeg er faktisk mer redd for at vårt felles barn om en 5-6 år skal bli sjalu og lei seg over det berget av gaver søsknene deres får, og at de får vært med på veldig mange flere morsomme turer. Selvfølgelig kan det ikke måles i det at foreldrene heller er sammen, men slik ser ikke alltid barn som er så heldige å ha begge foreldre sammen.......