Gå til innhold

Hvor mye oppdragelse trenger en ettåring?


Anbefalte innlegg

Jeg sliter litt om dagen med min sønn på 15 mnd. Han forstår veldig mye av det vi sier, men nekter å høre. Slår seg vrang mange ganger om dagen, og oppfører seg trassete. Jeg blir så usikker på hvordan jeg skal håndtere ham, hvilke "metoder" (om jeg kan kalle det det) jeg kan ta i bruk for at han skal forstå at han ikke er sjefen i huset. Nå oppfører han seg som om han er det. Jeg prøver å være konsekvent med hva som er lov og ikke, men ser i grunn ikke så mye resultater av det. Jeg blir styrt litt for mye av følelsene mine, og har litt kort lunte om dagen. Blir sint og irritert, og tenker ikke klart når situasjoner oppstår hvor han (tilsynelatende ihvertfall) er ute etter å provosere meg.

 

Noen som har noen innspill? Kritiser meg gjerne, jeg ser jo at jeg ikke håndterer situasjonen sånn som jeg vil, og som gutten min fortjener..

Fortsetter under...

Jeg har også barn på 15 mnd. Hun blir veldig sinna hvis hun ikke får viljen sin, begynner å kaste leker og slå i gulv/bord. Da setter jeg meg ned ved siden av henne og forklarer hvorfor hun ikke får lov og hvorfor hun ikke får slå og kaste leker. Jeg vet ikke hvor mye det hjelper og hvor mye hun forstår av det, men hun glemmer at hun er sint og fortsetter å leke. Og hun har blitt litt mer tålmodig.

Vet ikke om dette er riktig måte å gjøre ting på, men prøver å ikke "rope"/si "nei" og '2det får du ikke lov til' uten å forklare hvorfor.

 

En 15 mnd gammel baby eller ,barn om du vil,trenger ikke oppdragelse men veiledning. De skal lære,ikke avlæres eller straffes.

Mye av problemet og sinnet kommer av at de vil gjøre ting vi foreldre mener de er for små til.Så velg dine kamper og la de få lov til å gjøre noe mer/nytt osv.

La de feks spise is på pinne eller middag med barnegaffel.

Når de gjør ting de ikke skal,eller blir rasende så si nei med en rolig stemme,stopp dem fra å slo osv.Og for guds skyld,vær konsekvent.Alltid!!

Han provoserer deg ikke med vilje. Du vinner ikke på å bli sint.

 

Din jobb er å være i forkant og å avlede han. Det betyr at mesteparten av din tid må være på han, slik at du følger han tett og avverger situasjoner fær de oppstår.

Takk for svar! Jeg vet jeg må jobbe med meg selv i forhold til sinnet mitt. Må bare understreke at jeg er ikke slem mot han, men kan heve stemmen mot han noen ganger (mest for å overdøve skrikingen hans, han har en enorm stemme). Føler jeg gjør alt galt om dagen, så da er det godt å få litt tips og råd her inne! :)

 

En del av frustrasjonen kommer av at jeg har gått hjemme så utrolig lenge (var sykmeldt mye i svangerskapet, + permisjon + de siste 3-4 månedene pga mangel på bhg-plass), og det begynner å ta litt knekken på meg. Jeg forventer kanskje for mye av han, forventer at han skal forstå mer enn han gjør, siden han forstår så mye av hva som skal skje og hva jeg sier osv..

 

Tar gjerne imot flere innspill!

 

HI

 

 

Hei!

 

Jeg er alene med to på 3 og 5, har vært alene hele veien.

 

Jeg har hele veien prøvd å tenke at jo mere trass og sinne de får ut i ung alder, og jo flere figther/problemer vi tar i ung alder, jo bedre. :-)

Heller når de er små og lettpåvirkelige enn når de er større barn/ungdommer. :-)

 

Det er selvsagt ikke sikkert at dette funker heeelt sånn i praksis når de blir større, men det har gjort det lettere å orke trass og sinne over ting de ikke får lov til osv.

 

Det å forklare hvorfor han ikke får lov til ting er kjempelurt, men hvis han vil skrike og være SINNA, så ja da får han vel få det ut. Men det som er forbudt er forbudt selv om man skriker.

 

Ellers er avledning fint. Jeg bruker ofte "Ikke den, men den! :-)"

Eller gi barnet to valg; "Den eller den?"

Alt etter situasjon...

Men da har du styringen på hva som er lov, og han venner seg til å heller gjøre lovlige ting i stedet for å forsøke seg på de ulovlige om og om igjen.

 

Og passer det ikke så får han vel skrike ut frustrasjonen sin da. Uten oppmerksomhet blir det fort kjedelig.

 

Når det er sagt, så er det en vanskelig alder, de kan mye, men skjønner lite.

Jeg ryddet huset temmelig ettertrykkelig i den alderen, bedre enn å fly rundt og si nei, og mase på barnet hele tiden. Da venner også barnet seg til å leke uten å måtte mases på av deg eller mase på deg. Bra lærdom for senere. :-)

 

Trekk pusten og tenk at bare du er konsekvent så vil det bli bedre etterhvert. De blir eldre og skjønner mere... :-)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...