Fødselsdepresjon?

[Anonym bruker]

Hvor lenge etter fødsel kan det opptre? Jeg går nå helt på reservegir og lurer på om det kan ha tippet over til en depresjon?

 

Har en herlig baby på litt over fire måneder. Det har vært krevende (mye skriking grunnet magevondt, ammetrøbbel, søvnvansker ol.), men ikke noe mer enn man kan forvente når man får en baby. De første månedene gikk det fint, en del jobb, men også masse kos.

 

De siste par månedene, og da spesielt de tre foregående ukene føler jeg at bare er dritt. Jeg er konstant sliten selvom jeg sover mye, har null appetitt, gråter masse. Men det verste er at jeg hele tiden går å irriterer meg over det uskyldige barnet mitt, som egentlig ikke gjør noe annet enn det babyer gjør. Enklete ganger har jeg tatt meg selv i å bli rasende. En gang tippet det over og jeg brølte til den stakkars ungen. Og dette har blitt en vond sirkel, jeg går å irriterer meg, så får jeg dårlig samvittighet og føler meg som verdens verste mor og tenker at jeg skal ta meg sammen. Så starter runddansen på nytt, greier ikke ta meg sammen og føler meg enda mer mislykket som mor. Har verdens beste og mest tålmodige mann, men han jobber jo er borte fra halv syv om morgenen og til fem om ettermiddagen. Nå er det så ille at jeg gruer meg til ukedagene fordi jeg må være alene med barnet mitt store deler av dagen. Alt føles bare trist og håpløst og et evig ork. Føler at jeg ikke burde satt dette stakkars barnet til verden selvom jeg virkelig elsket babyen min over alt (selvom det var planlagt og alle ytre omstendigheter er vel tilrettelagt, dvs fast forhold, fast sted å bo, stabil økonomi og jobb). Føles rett og slett som om jeg er fanget i noe jeg ikke kommer ut av.

 

Det er vel ikke sånn det skal være??

 

Har tatt det opp med helsesøster, men hun mener dette er relatert til et tidligere svangerskap jeg har hatt der jeg mistet barnet i magen rett før termin. Jeg er nok uenig i det. Fordi selvom jeg alltid vil mangle et barn, så er sorgen og redslene over dette bearbeidet i den grad den kan gjøres. Jeg tror jeg har en depresjon av noe slag, og skal ta det opp med fastlege.

 

Men er allikvel redd for at de skal stemple meg som uegnet mor å ta fra meg barnet mitt. Er det grunnlag for å ta fra meg ungen min?

[Anonym bruker]

Det er kanskje en følge det døde barnet ditt, men følge. Er en svangerskapsdepresjon. Det høres ut sånn som jeg selv hadde det, men jeg syns aldri det var noe kos.. Det at du vet at barnet ditt egentlig ikke kan klandres og er uskyldig, er det beste tegn på at du ikke er uegnet som mor. Mitt råd er å forsøke å bøi sykmeldt, slik at pappen kan ta over permisjonen for en periode. Angrer som en hund på at jeg ikke gjorde det selv. Går ikke det, så må dere hanke innser dere har av familie så du får avlastning. Nok søvn er livsviktig. Du må ta det opp med legen, og vet du, dette er en "vanlig" lidelse. Får du hjelp og er ellers oppegående vil ingen ta fra deg barnet! Det er så mange som har vært sinte på babyen sin når du først kommer inn på folk. De hater seg selv for det, og skjønner at det var galt, men det ble bare for mye til tider. Si til deg selv at hver gang er den siste. Gå ut av rommet, spark skrik. Få det ut. Dette går over! Men mye raskere og lettere med hjelp.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Nei det er jeg fullstendig klar over, barnet mitt er helt uten skyld. Jeg vet det så inderlig godt. Allikevel er det et eller annet som blir trigget i meg. Og er redd dette etterhvert skal gå utover bebisen i den forstand at jeg ikke greier å svare på hennes behov. Og å brøle til babyen på 4 mnd er helt uakseptabelt og jeg hater meg selv for det.

 

Men skal snakke med fastlegen og prøve å få til det du sa om at pappaen tar over permisjon og at jeg blir henvist til noen å snakke med. For det her går bare ikke:( Lille ungen min.

[Anonym bruker]

Meg som svarte deg først her. Håper jeg ikke fikk deg til å føle deg dårligere! Det var ikke intensjonen min.. Jeg brølte til min baby selv. Blir dårlig når jeg tenker på det i dag, og hatet meg støv den gang. Huff.. Men han er en lykkelig unge i dag! Det blir din også. Mesteparten av tiden har babyen det sikkert bra, det virker som du tar deg sammen for det meste. Babyene er født robuste, de tåler en del hvis det er bra mesteparten av tida. Bra du søker hjelp! Oppdater meg da . Jeg er inne på fødselsdepresjonsforumet innimellom. Står frem med nick der.