Tenk dere om før dere får barn..

[Anonym bruker]

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3168964.ece

 

Jeg er enig i den første slutningen til Cameron; at folk velger å få barn de ikke har muligheter/ønske om å forsørge selv er helt forkastelig!

 

Men å gå så langt som å si at staten ikke skal forsørge barna, er faktisk like forkastelig. For det første, er det ikke alle som velger å få barn. Enkelte blir gravide selv om de bruker prevensjon, eller har uplanlagt sex uten beskyttelse (noe som er dumt, selvfølgelig, men ikke det samme som å planlegge et barn). Jeg mener at man ikke skal være nødt til å avbryte svangerskap mot sin vilje av økonomiske årsaker. En annen ting er at barna har ikke valgt sine foreldre. Man kan ikke straffe foreldrene uten å samtidig ramme barna. Derfor må vi ha et økonomisk sikkerhetsnett.

 

Men overgangsstønaden må endres. Det kan ikke være slik at samboende mødre skal måtte tilbake til arbeid etter et år, mens alenemødre kan drive dank i 3, utvidet til 5 hvis de "studerer". Overgangsstøndaden burde kommet med aktivitetskrav allerede fra barnet er 1 år uavhengig av når man fikk innvilget stønaden. Og med krav mener jeg krav i forhold til studieprogresjonen. Når man får pengene slengt etter seg er det ikke mye forlangt at man produserer ett og annet studiepoeng. Egentlig synes jeg det er urettferdig at man får betalt for å studere selv om man er alenemor, men jeg ser også at alternativet er at man blir sosialhjelpsmottaker. Har man blitt alenemor, er arbeidsmulighetene begrenset av at man ikke kan være like fleksibel i forhold til arbeidstid, reisevei osv, og utdannelse er nødvendig for å kunne forsørge seg og sine.

 

Men utgangspunktet må være at man utdanner seg og får seg jobb før man får barn. Om man følger en normal studieprogresjon og velger treårige utdanninger, er man ferdig utdannet når man er 22 år. Om man velger lengre profesjonsutdanninger er man ferdig når man er 24-25. Det er dermed ikke riktig at normen med å utdanne seg før man starter familie innebærer at man blir gammel og infertil før man er ferdig.

 

Man må finne en måte å gjøre det mer attraktivt å være selvforsørgende, uten å straffe barna til snylterne. Et alternativ kan være å gi støtten i form av rentefrie lån. Når man er kommet seg ovenpå, er det på tide å betale tilbake til samfunnet det en har forbrukt ved å få barn uten å kunne forsørge dem selv.

[Anonym bruker]

Vet du at en ikke bare kan få overgangsstønad fra barnet blir født? En kan få det i 3 år, så lenge yngste barn er under 8 år.

 

Du ser ikke det at det kan være tøft både for mor/far OG barn å bli alene? En sorgprosess få ser ut til å forstå. En trenger tid til å omorgansiere hverdagen, og det tar tid å søke skole/jobb.

 

Overgangsstønaden blir dessuten bare redusert med 40 øre pr tjente bruttokrone, så en går i overskudd ved å jobbe.

 

Hvem har fortalt deg at det bare er enkelt å bli alene med barn? Hvorfor skal disse foreldrene slite mye mer enn de trenger?

 

Før i tiden var faktisk overgangsstønaden over 10 år, men ble kortet ned til 3 år. Er ikke det nok? Hva venter du av folk? Har du noengang opplevd sorg som trenger tid? Hva med barna? Tror du ikke de trenger TID?

 

Nei, du mener en skal slite seg ut, og være overalt til enhver tid... TRAGISKE MENINGER; HI!!!!!!!

[30kg opp, 2,5kg baby ut..]

godt innlegg, faktisk..

[30kg opp, 2,5kg baby ut..]

og det var HIs innlegg jeg mente var godt.

[Anonym bruker]

Er enig med deg ang. at de som får overgangstønaden, burde ha krav stilt til dem. Etter de har gått ferdig mammapermen sin så burde de ha krav om aktiv jobbsøking (eventuelt at NAV har et opplegg for dem), skole eller jobb, de som er uføretrygdet de har samme opplegg som de har nå.

 

Men å sette det som et lån? Er du helt på tryne? Her er penger til hjelp til deg og dine, men husk vi SKAL ha ALT til bake, for ellers så snylter du på oss.... Hor mange sosialklienter kommer det da til å bli?

[Anonym bruker]

Hva får deg til å tro at sorg er forbeholdt de som mottar overgangsstønad? Eller de som er alene med barn generelt? Jeg kan fortelle deg at sorg og vanskelige livssituasjoner er noe alle kan komme borti uavhengig av sivilstand. Man går på jobb likevel, faktisk..

Og omstilling kan være påkrevd, men den kan begynne raskt selv om man i likhet med ganske mange mennesker går gjennom en sorgprosess. Allerede på tirsdag kan jeg melde meg som arbeiddøkende på NAV, for eksempel. Om det ikke er alle jobber man kan ta når man er alene med barn er selvsagt, men man kan gjøre en innsats for å skaffe seg jobb fram til man eventuelt kan beggnne på studier. Og når man er kommet inn på et studie, kan man lese litt, gå på forelesninger og forhåpentligvis bestå eksamener, altså gjøre en innsats. Alt dette er det mange mennesker som gjør til tross for at de sørger.

Livet er ikke alltid enkelt, men når man har barn kan man ikke grave seg ned i selvsympati, man må faktisk ta i et tak....

[Anonym bruker]

Men i omstillings tiden så er den økonomiske støtten utrolig god og ha.

 

Har man jobb og får overgangstønad så får man ikke full overgangstønad pga den reguleres etter lønnen.

 

Dere som virker nesten som om dere er i mot denne ordningen, har dere vært helt alene med barn med lite økonomi?

[Anonym bruker]

Er man arbeidssøkende går man ikke hjemme og later seg, slik man kan gjøre i 3 år etter dagens ordning.

[Anonym bruker]

meget bra innlegg hi

[Anonym bruker]

Jeg er tildels enig med deg i at OS bør omorganiseres, men dessverre er innlegget ditt såpass unyansert at det i hovedsak virker som sutringover muligheter du ikke har.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal hovedomsorgsgiver og barn lide mest, dersom den andre forelderen stikker?

 

Det er ikke alltid slik at en velger å bli alene. Noen ganger blir en det bare. Hvem skal da kompensere for dette?

[Anonym bruker]

Hvis Staten ikke vil at arbeidsledige skal de få barn, bør de ikke gi noen bidrag til dem. Mannen min får barnetillegg siden han er ufør, så vi er jo ikke noe forbilde selv.

Men hvis jeg hadde visst at vi ikke fikk noe fra Staten overhodet, måtte jeg enten ha giftet meg med en arbeidsfør mann, eller forblitt enslig.

[Anonym bruker]

17:57, nei jeg har ikke vært alene med barn med lite økonomi fordi JEG JOBBER!!! Noe alle andre alenemødre- og fedre fint kan gjøre også! Seriøst, kjærlighetssorg er IKKE god nok grunn til å gå hjemme og dasse på fellesskapets regning i tre år. Det finnes mye annet som er LANGT verre enn det, som du ikke blir betalt for!

Pokker til stakkarsliggjøring altså. Har du barn så tar du ansvar! Greit at du kan sørge over å bli forlatt, men du tar allikevel tak i livet ditt og sørger for å forsørge barnet ditt som tross alt er det viktigste!

Latsabber og unnaslunterer hele gjengen jo.

[Anonym bruker]

Hi, han sier jo ikke at staten ikke skal forsørge barna når de først er der. Han sier at foreldra bør ta ansvar og ikke få barn de ikke kan forsørge i utgangspunktet. Noe jeg her HELT enig i. Blir for enkelt å bare forvente at andre skal forsørge unga dine. Det er nemlig ingen som er spesielt interesserte i å forsørge unga til dem som ikke kan ta ansvar selv.

[Anonym bruker]

Forresten så er ikke jeg 17.57

 

Men jeg som da igjen blir alene, som HAR jobb som er nok til å forsørge meg selv. Skulle jeg ha tatt abort i stede for å få ungen og prøve og få en bedre jobb?

[Anonym bruker]

Erfaring viser jo at mange mennesker gjør alt for å få barn, for mange klarer ikke se for seg ei framtid uten barn. Det er dyrt å forsørge folk på psykiatriske institusjoner også, eller gi hjelp til de pårørende etter selvmord (for å sette det litt på spissen).

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, jeg fikk overgangsstønad i 4 år og studerte - jeg er nå ferdig utdannet. Da mistet jeg stønaden, ikke nok med det - jeg har ikke funnet meg jobb enda, jeg må flytte på meg, noe jeg ikke har kunnet gjort mens ungen går skole da jeg ikke vil utsette barnet mitt for en flytting midt i skoleåret. Jeg har - fordi jeg har studert - mistet all rett på arbeidsledighetstrygd. Jeg får ingenting!! Jeg får ikke engang sosialstønad for de regner mine 1970 kroner i barnetrygd og mine 1300 kroner i farsbidrag som inntekt og mener jeg burde klare meg på det.

 

Jeg synes at når man er alene sånn og studerer bør disse årene i studietiden, som var fulltidsstudie, vernepleie, yrkesstudie, gjelde som arbeid og jeg burde hatt rett til arb. ledighetstrygd etterpå. Jeg ber ikke om mye, men det hadde vært fint med nok. Jeg er så takknemlig for muligheten overgangsstønaden har gitt meg, for som alenemor ville jeg aldri klart å hatt et fulltidsstudie, men det skulle blitt regnet som arbeidserfaring, slik at man fikk ledighetstrygd fram til man fikk jobb.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener at de som velger å få barn de ikke har råd til ikke skal få noen statlig støtte.

Det er mange som med viten og vilje velger å sette barn til verden som de vet de ikke kan forsørge selv. De bare bryr seg ikke om det for de får jo penger uansett.

[Anonym bruker]

Haha... Så latterlige uttalelser. Tror seriøst mange på forumet her at man kan bli "rik" eller tjene fett på å være alenemor? Og at det da er sååå kos å sitte hjemme å "late" seg mens man ruller i statspenger??

 

Våkn opp a. Jeg har vært alenemor, og jeg måtte prøve å studere så jeg kunne søke meg opp i jobbmarkedet. Alene er du 100% avhengig av 08-16 stilling, uten helg arbeid som krav. Og det er ikke så mange slike for de uten utdannelse.

 

I den tiden jeg alene måtte betale for mat, underholdning, klær, barnehage, praktiske ting i huset for sønnen min og meg, regninger, husleie, reisepenger og skoleutgifter, så kan jeg trygt skrive under på at overgansstødnaden nesten får deg konkurs. Du har rett og krav på en del som alene forsørger, men det dekker så vidt det er nødvendigheter.

 

Og jeg røyker ikke, eller har noen dyre drikke eller shoping vaner. Så her gikk det så vidt rundt.

 

Og hvis noen er idiotiske nok til å få barn for å få penger, ja da mangler det mer i hodet på dem enn sund familievett.

 

Makan... AB

[Anonym bruker]

Hehe er så enig med deg 19.56

[Anonym bruker]

Her var det vel ikke snakk om bare aleneforeldre men alle foreldre som ikke kan forsørge barn.

 

Og det var heller ikke snakk om at de får barna for å bli rike, men at de får barn siden de har lyst på de, men ikke kan forsørge de på egen hånd.

[Anonym bruker]

Er enig med HI. har selv vært alenemor og måtte pent jobbe i tillegg til litt overgangsstønad mens jeg studerte. Hadde ikke krav på noen utdanningsstønad, da jeg hadde valgt min yrkesutdanning som 16 åring... Ikke noen utdanning å bli fet på..

 

Men når det er sagt. Det er ikke bare denne stønaden det bør stilles krav til! Det finnes innvandrere i dette landet som mottar trygd i årevis uten å gjøre en dags arbeid!

Nå sier jeg ikke det gjelder alle, men mange.

Det samme gjelder for uføretrygdede. Mange kunne bidratt litt i samfunnet og faktisk kanskje følt seg nyttig på toppen av det hele...

Som det er i dag kan de bare sitte på ræva hjemme og kjenne etter hvor dårlige de er...

[Anonym bruker]

Ang. de som er uføre, der kunne NAV ha engasjert seg litt mer. Min mor er uføre, men hun vil jobbe. Hun spurte NAV om hjelp til å komme ut i litt lettere arbeid slik at hun kunne jobbe seg opp. NAV sa nei....

[Anonym bruker]

Til sjuende og sist er det arbeidsgiverne som er ansvarlige for at de ikke ønsker seg folk som har problemer av en eller annen art.

 

NAV kan ikke gjøre noe med det, hvis det ikke er plasser ledige i vernede bedrifter eller lett-industri.