Barnevernet PFFT, mere FAMILIEVERNET spør du meg!

[Anonym bruker]

Har kontaktet barnevernet noen ganger for å få dem til å skjekke ut leiligheten til BF som ruser seg og har fått samvær ved dom i retten. Jeg vet ikke hvor han bor etter han flyttet fra leiligheten han hadde før. Får bare beskjed om å levere barnet mitt utenfor en blokk (!)

 

Dette ville ikke kontakten min i barnevernet gjøre ettersom han mente det ikke var hans jobb. Og at det skulle være så mye mye verre før barnevernet kunne gripe inn. Altså totalt ansvarsfraskrivning. Måtte få advokaten min (som har jobbet mange år i barnevernet) Til å ringe han for å sitere loven og at han faktisk har en plikt til å dra på hjemmebesøk til BF. Og da ble det satt i gang en undersøkelse.

 

Så til alle dere som er redde for barnevernet kan jeg bare si at dere har ingenting og frykte. I følge dem er det greit og både ruse seg og gjennomføre omsorgssvikt så lenge ikke det er så "alt for ille"

 

IDIOTISK! ER DET BARNA SOM SKAL VERNES ELLER FORELDRENE???

[Anonym bruker]

Jeg er helt FOR at barnevernet skal værne om hele familien og ikke bare barna/barnet.

Ofte er det fullt mulig å hjelpe familier til å bli bedre skikket som foreldre, hvilket som regel vil være det beste for barnet.

 

Men jeg forstår din frustrasjon i akkurat din sak! Et minimum må da være å vite hvor faren bor? Jeg hadde aldri i livet overlatt barnet mitt til noen 'foran en blokk' uten å vite hvor de skulle bo det nærmeste døgnet.

[Anonym bruker]

Det finnes utallige tilfeller der BV rett og slett ikke gidder og gjøre noe, enten så driter de i ungene eller så tar de dem og driter i å sette tiltak i hjemmet.

 

Men det hender de faktisk gjør jobben sin, men det virker som det er alt for sjeldent.

[Gjest ->>-]

Hva var det advokaten din siterte, da?

 

Barnevernet har ingen plikt til å igangsette en undersøkelse med mindre de mottar melding om en bekymring som kan utløse tiltak etter barnevernloven og bekymringsmeldingen ikke antas å være åpenbart grunnløs.

 

Det er jo litt vanskelig å si hvorvidt det var en grei vurdering fra barnevernkonsulentens side uten å kjenne forhistorien her. F.eks innholdet i dommen som gav denne faren rett til samvær uten tilsyn.

[Anonym bruker]

Så du forstår enda ikke lovverket?

 

Det er DU(som hovedomsorgsgiver) som kan få problemer med barnevernet, dersom du overlater barnet til en som ikke er skikket. Mens i retten kan du ikke nekte samvær...

 

Vi hovedomsorgsgivere sitter mellom barken og veden her...... Lovverket er for dårlig.

 

Barnevernet har faktisk ikke plikt til å sjekke opp folk du overlater barnet ditt til selv om de får en melding på seg, men de har plikt til å sjekke opp deg om du overlater barnet til noen som er uegnet.

 

Barnevernet kan gjøre lite overfor samværsforelder.

[Anonym bruker]

Ja, lovverket er helt idiotisk her. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke levert henne om jeg hadde hatt et reelt valg! Som 17.18 sier her, man kan ikke nekte samvær. Og så lenge BF klarer å manipulerende retten og alle andre til å tro han ikke ruser seg så har jeg INGENTING å komme med! Om jeg nekter samvær blir jeg sett på som hysterisk og kontrollerende noe som faktisk kan føre til bøter og straff + at det blir ikke sett bra på i retten og da kommer jeg til og ha mye mindre å si i neste rettsmøte!

 

Barnevernet vil bare gå inn og si sin mening i retten om BF krever fullt foreldreansvar og fast bosted hos han. Da sa kontakten min i BV at da skulle de selvfølgelig gripe inn.

 

BV sa at jeg selvfølgelig kunne nekte samvær, men at det jeg da måtte ha håndfaste bevis på at han ruser seg på tidspungtet. Det holder ikke at han har en lang forhistorie med rus og psykiske problemer. Det er nådagens situasjon som teller for de.

 

HI

[Gjest ->>-]

Barnevernet har hjemmel for å undersøke et barns totale omsorgssituasjon, derunder også forholdene i samværshjem.

[Anonym bruker]

Nei, pila, sånn er det ikke i virkeligheten. Det er den med hovedomsorgen som blir "syndebukken" dersom samværsforelder får noe på seg hos barnevernet. Sånn er det.

 

Dette vet en faktisk lite om før en står der selv. Jeg vil at du pila viser meg paragrafen som gir samværsforelderen ansvar for hva som foregår under samvær. Den finnes ikke, den paragrafen......

[Gjest ->>-]

Jeg har ikke sagt noe om å "få noe på seg," jeg har sagt at barneverntjenesten har hjemmet til å undersøke også samværshjem i en undersøkelsessak. Dette er spesifisert av Regjeringen i en veileder for barneverntjenesten i 2006:

 

"Barnevernets virkeområde er barns omsorgssituasjon, og det er viktig at denne ikke defineres for snevert, slik at man utelukkende ser på situasjonen der barnet formelt sett har sitt faste bosted. Med dagens familiestrukturer vil et barns omsorgssituasjon ofte utgjøres av flere hjem, og være ivaretatt av flere voksne som ikke utøver omsorgen sammen. Der et barn på denne måten har flere omsorgsgivere i flere hjem, vil undersøkelsen måtte omfatte den totale omsorgssituasjonen, og begge omsorgsgiverne.

 

De muligheter som bestemmelsene i barne-vernloven § 4-3 om undersøkelse og § 6-4 om informasjonsinnhenting gir, må derfor brukes på den totale omsorgssituasjonen, og ikke bare på det faste bostedet. Dette vil omfatte ordinære samtaler, mulighet for hjembesøk, samspillsobservasjoner i samværshjemmet, eventuell bruk av sakkyndig undersøkelse, samt innhenting av ellers taushetsbelagt informasjon. Dersom barneverntjenesten ønsker å benytte adgangen til å kreve barnet undersøkt på sykehus eller lignende, er det viktig at dette avklares med etterforskningsleder der det pågår etterforskning.

 

Når en undersøkelse omfatter både bostedsforelder og samværsforelder, vil disse begge være å anse som parter i saken."

[Anonym bruker]

Hvirfor er ikke dette virkeligheten, da?

[Anonym bruker]

Jeg har fått samme beskjeden ifht en bf som har rus- og psykiatri-problematikk fra bv.

Dvs hvis du er samværsforelder kan du ruse deg, banke ungene og i det hele tatt vær helt på jordet, men ingen bryr seg.

 

Flott!

[Gjest ->>-]

Tja. Veldig mange - og stadig flere - steder er det jo det.

 

Noen steder er man nok i overkant strenge med vurderingene av hva som faller under barnevernloven og hva som er privatrett og kan overlates til foreldrenes advokater i saker etter barneloven.

[Anonym bruker]

Pila, her bør du tie stille. For dette vet du tydeligvis lite om. En ting er å finne forslag til hvordan lovverket bør tolkes, og en annen ting er hvordan det fungerer i praksis. Det er bare ikke som du påstår, Pila. Og det er fakta. Samme hvilke linker du finner.

 

Barna er på offeralteret her. Skal en risikere å måtte overlate omsorgen til en som ikke kan klare det(ved å nekte samvær), eller skal en ofre barnet, for så å ha de fleste dagene i barnets liv?

[Anonym bruker]

Og du mener du har mer peiling enn pila? Hehehehe.. DU vet ikke hva du prater om. Dine erfaringer stemmer ikke overens med den virkeligheten MANGE andre lever i. Hva får deg til å tro at du som kun er en person vet dette bedre enn de fleste andre?

[Gjest ->>-]

Jeg er kjent med det dilemmaet du beskriver, og det er absolutt et problematisk felt hvor det burde utarbeides langt bedre muligheter for barneverntjenesten til å jobbe med saken hvor det er foreldrekonflikt etter barneloven.

 

Det er nå likevel som jeg siterer i veilederen over her. Man har hjemmel for undersøkelsessak også hos samværsforeldre. Min erfaring fra barneverntjenester er at dette for det meste praktiseres, dog restriktivt. At en anonym figur på et nettsted hevder jeg ikke har de erfaringene jeg har, kan jeg i grunn leve greit med.

[Gjest ->>-]

Har samværsfordelingen vært i retten?

[Anonym bruker]

Vi har vært i retten og BEGGE hjem ble undersøkt.. men gudene skal vite at det er vanskelig å gjøre noe med samværshjemmet.. her var det snakk om psykisk terror fra stemor i perioder, og en udugelig sakkyndig som ikke snakket med barna (alder 4, 7, 8, og 9) uten at stemor var tilstede.. galskap...ender opp med at fars rettigheter vinner over barnets emosjonelle trygghet...jeg nektet far samvær på anbefaling fra et barnevern, som lovte å undersøke.. dette løfte gikk fort i glemmeboken når de fant ut at jeg hadde kontaktet advokat (også på anbefaling fra dem)..

 

Alt til ingen nytte..eller verre.. samværshjemmet blir offisielt godkjent..og barna lider...

[Anonym bruker]

19:37 er ikke HI forresten..

[Anonym bruker]

Det retten bestemmer kan ikke barnevernet gjøre noe med. Barnevernet har ingen myndighet over domstolene. Plasser skylda der den hører hjemme.

[Anonym bruker]

Men barnevernet skal følge opp bekymringsmeldinger uavhengig om det er en dom eller ikke vel..? bare fordi det er en sakkyndig inn i bildet, skal barnevernet bare da fraskrive seg alt ansvar?? sakkyndig jobber under barneloven mens barnevernet jobber under barneVERNsloven...

[Anonym bruker]

Hei, 17.58 her...

 

Det var beskjeden jeg fikk fra barnevernet da jeg sa at jeg ville kontakte dem hvis bf fikk samvær ved dom som jeg anså var uforsvarlig. Dvs at jeg ville sende en bekymringsmelding til bv i så fall.

 

Nå er bf her såpass ustabil at han nok en gang har truet med rettsak og satt igang advokater, uten å fullføre prosessen. Har ventet siden påske på stevningen nå, aner ikke om det skjer denne gangen heller.

Så vi er heldige, og har foreløpig sluppet billig unna.

 

Men det er jo ikke sikkert at det varer evig, og hvis utfallet skulle bli noe som kan gå ut over barna, har jeg tydeligvis ingen hjelp å hente fra bv.

Synes dette er veldig merkelig, men ikke overraskende, tatt i betraktning hvordan de har håndtert tidligere forespørsler om hjelp fra min side.

 

Skuffende.

 

[Anonym bruker]

Da må du sende en bekymringsmelding da. Uansett skriver du en hel masse om en dom og en rettssak. Det er noe annet. Jeg blir helt matt av folk som refererer til EN sak og tror det er representativt for en hel etat.

[Anonym bruker]

Hva er det du mener bv skal gjøre i forhold til at far saksøker? Det er jo ikke deres bord i det hele tatt.

[Anonym bruker]

17.58 her...

 

Det kan absolutt virke slik; "Samvær har vi ikke noe med."

Trodde ikke mine egne ører, men sånn er det.

 

Det er også en missoppfatning blandt helsepersonel at bv kan tvinge en forelder til å la seg undersøke av psykiatrisk personell/ta tester ifht rus osv. Dette stemmer ikke, hvis det ikke gjelder den som har den daglige omsorgen. De gjør faktisk ingenting, det er opp til mor/far å ivareta/beskytte barnet mot negativ påvirkning fra den rusede/syke forelderen.

 

Dette gjør at endel får feilaktife bekymringsmeldinger på sine barn, fordi helsepersonell skal "hjelpe" mor/far å beskytte barnet mot en syk/ruset forelder. Det blir masse ekstra styr for den som har omsorgen og den andre forelderen merker ingenting.

Slik ble det i hvert fall her, bortkasta energi.

 

[Anonym bruker]

Hehe...

 

Jeg spurte ikke om hjelp ifht at far evt saksøker, men snakket med dem om at jeg ville sende bekymringsmelding HVIS bf fikk samvær ved dom som jeg anså som uforsvarlig. :-)

 

Noe de ikke hadde noe med, i følge dem selv.

 

Min innvending var at barnas ve og vel var vel bv anliggende, uansett hvor barna var og sammen med hvem. Men nei, bv hadde ikke noe med samvær å gjøre.

 

Javel, sa jeg da...

...hva skal man si...