Har tatt tilbake barnefar men angrer så til de grader... vær så snill og les! Jeg trenger råd

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva som skjedde, følte meg så over han men med x antall dater og menn som rett og slett ikke var noe å samle på så kom tanken om at kanskje vi ikke hadde det så ille alikevel.

 

Vel, så var jeg svak da og tok han tilbake(vi bor fortsatt hvert vårt sted men har vært mye sammen). Alt gikk strålende i flere uker men så dukker den velkjente mannen opp igjen gitt. I dag f eks, roper han helt ut i det blå: " jeg synes jeg kan gå og lufte musa litt på byen, flørte litt og være med venninner for det blir jo ikke noe på meg uansett.Dessuten kan du vel bare gå på shopping med mitt kort også(ironisk, han er en skikkelig gjerrigknark) " Da sier jeg med rolig stemme: vel grunnen til at det ikke har blitt noe sex i det siste er at jeg hatt nyrebekkenbetennelse, har gått på antibiotika og deretter fått soppinfeksjon. Gidder ikke lenger å bli sur for slike uttalelser, blir bare kald og tom for energi. Han tapper meg for krefter, jeg er mye mer sliten nå enn da jeg var alene. Jeg er så drit lei av å bli slengt dritt til. I diskusjoner angriper han meg alltid personlg og sier ting han vet sårer meg. Har heller ikke fått noen unnskylding for det han sa i dag tidlig. Nå har han gått og lagt seg.

 

Angrer som en hund og orker ikke tanken på å være i ett slikt forhold en gang til. Føler meg bare så vanvittig mislykket som ikke klarer å ha ett velfungerende forhold til mannen til mine barn

[Anonym bruker]

Noen liker å tråkke på andre for å føle seg bra. Kom deg vekk!

[Anonym bruker]

Jeg vet, begynner å tro at han er en smule syk. Jeg spurte han senere om han føler en slags tilfredstillelse av å tråkke på meg... fikk ikke noe svar. Rart jeg ikke har følelser igjen.

[Anonym bruker]

Nip it in the bud!

Be mannen innfinne seg på møte med familievernkontoret eller annen nøytral 3 part dersom dere skal fortsette forholdet. Han trenger å få høre av noen andre at sånn krangler man ikke hvis man er glad i noen, det støter deg bort. Hvis han ikke skjerper seg, er det rett ut.

[Anonym bruker]

Dette er ikke bra. Ser ut til at han sliter med mindreverdighetskomplekser. Skjønner veldig godt at du ikke orker dette i lengden, man blir utrolig sliten i hodet av å bli tråkket på hele tiden. Been there...

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe tro på dette lenger. Er ikke ett brudd og det å se barna en gang i uken ett helt år en wakeup call så kan jeg ikke fatte hva som kan hjelpe. Han bør jo være glad for at jeg var villig til å prøve igjen. Drømmer meg allerede bort og kommer til å bli en bitter og sur kjerring i lengden og jeg fortsetter. Han sa han hadde forandret seg, jeg burde aldri ha trodd på det. Man kan ikke forandre en voksen mann, dette er sånn han er og alltid har vært. Faen ta meg for å ha funnet denne mannen til barna mine, har bare lyst til og begynne å gråte.

[Anonym bruker]

Jeg har soppinfeksjon nå, men sånn som det er nå håper jeg den varer evig, for jeg orker ikke tanken på å ha sex med denne mannen. Hvem tenner på en som er direkte slem mot en.

[Anonym bruker]

Du svarer vel egentlig på ditt eget spørsmål...

Han høres ikke ut som noe å samle på..

 

Har han noen gode sider da?

[Anonym bruker]

Da skjønner jeg heller ikke at du fortsatt bor sammen med ham.

Vær ærlig mot familien, avslutt forholdet asap!

[Anonym bruker]

Jeg bor ikke sammen med han nå, vi bor fortsatt fra hverandre men er mye sammen.

 

Ja, han har mange gode sider. Når han ikke kommer frem som den sanne personen han er, kan han fremstå perfekt, emn jeg kjenner han og jeg opplever hvordan han er.

[Anonym bruker]

Svar han da på det mus-utspillet hans :" Ja, kanskje det, musa mi trenger noe godt å spise nå etter lang tid under faste"

 

Be han ryke og reise, få han ut av livet ditt, sånne folk trenger du ikke.

 

Evt. får dere gå i parterapi.

[Anonym bruker]

Jeg vet, jeg vet!!! Har viklet meg inn i noe jeg føler jeg ikke kommer meg ut av. Barna er så glad i han, men jeg må tenke på hva som kommer til å være best i lengden.

[Anonym bruker]

Nei, jeg valgte å ikke respondere på akkurat det, barna var i stuen og kunne lett ha hørt det.

 

Parterapi, tja. Er ikke noe forelsket i han lenger men er dessverre ufattelig glad i han, vi har vært igjennom mye sammen. Kan det noensinne bli det samme med en mann som ikke er far til mine barn...

[Anonym bruker]

Si til ham at du vil at han skal dra da.. at du trenger litt tid alene for å tenke... Så etter noen dager kan du fortelle ham at du ikke har følelser for ham lenger pga måten han behandler deg...

[Anonym bruker]

10:52 her igjen

 

Da er det bare en ting å gjøre, gjør det slutt med taperen!

Ikke vær lei deg, du ville at barna dine skulle vokse opp med dere sammen, og glemte opp i alt at han er en dust. Lykke til videre på veien

[Anonym bruker]

Dette er så trist, men dere har vel rett

[Anonym bruker]

Selv om det ikke fungerer mellom deg og han trenger du vel ikke skynde deg med å finne en ny?

Hvorfor ikke bare kose deg med alenetid og det å slippe å innrette og irritere deg over en annen?

 

Om jeg hadde blitt skilt skulle jeg vært alene lenge og brukt tiden må meg selv og ungene.

[Anonym bruker]

Nei, så klart ikke, men man tenker jo på hvordan fremtiden kan bli. Synes det er synd at barna mine ikke skal kunne se faren sin så ofte som mange andre barn og at de ikke får feire jul og nyttår med begge foreldrene sine. Dette er så nedtur for meg, mine foreldre har vært sammen i 32 år og klarer det fortsatt:(