Livredd for keisersnitt.

[frupippi]

Var på ultralyd for en uke siden, kjenner angsten er kommet, og jeg er urolig i kroppen, er bare halvveis i svangerskapet.

Jordmoren sa at morkaka lå i veien så det ble nok planlagt ks.

Hun mente at den ikke kom til å flytte på seg.

Skal tilbake om 1 uke da for hun skulle prate med fødsel lege eller no.

Og jeg som er livredd for kniver tanken på å bli skjert i?

Vet de har gjort det 100 gang før andre som har gjort det , og venninner av meg har gjort det, jeg har jo hatt 3 normale fødsler tidligere.

Klarer bare ikke å slå meg til ro med det, selv om andre sier jeg bare skal ta det med ro.

Er odsen der for at morkaka kan flytte på seg fra åpning?

[xyzaa]

Det har visst hendt at morkaka har flyttet seg fra åpningen sent i svangerskapet. Det har vært et innlegg her før fra en som opplevde det. (Finner ikke det opprinnelige innlegget, dessverre. Ikke alltid lett å finne gamle innlegg. Det var kanskje for rundt et år siden, pluss eller minus.)

 

Denne innleggskriveren opplevde som sagt at morkaka flyttet seg til riktig stilling ganske sent i svangerskapet, og "mot alle odds". Men ellers hadde hun det motsatte problemet fra det du beskriver. Hun ØNSKET seg dette keisersittet, så nå handlet det om hvordan søke i den lille tiden som var igjen.

 

Ellers har jeg opplevd (for ganske lenge siden) at barnet snudde seg fra seteleie til riktig leie ganske sent i svangerskapet. Den gang var det også sagt at det var usannsynlig at dette skulle skje. Jeg fødte vaginalt. Etter fødselen traff jeg (som jeg har skrevet her mange ganger) "fornøyde keisersnittpasienter overalt", og var en god del lei meg. Men jeg vet selvfølgelig at både fødsler (KS og vanlige) og fødende er forskjellige, og det er ikke en enkel fasit.

 

Ønsker deg lykke til, i alle fall. Håper fødselen blir på alle måter slik du ønsker.

[AO3]

Hei,

 

Jeg skjønner godt at du er redd. Jeg var livredd foran det planlagte ks'et jeg tok i januar, jeg tok akutt ks med førstemann. Det var kjempetungt, og jeg måtte jobbe mye med meg selv i forkant. Under selve keisersnittet var jeg egentlig helt fraværende, jeg var så redd på forhånd at jeg stengte av for meg selv, på en måte. For å beskytte meg selv. Før inngrepet startet lå jeg bare på op-bordet og gråt. Men vet du hva? Keisersnittet, og rekonvalensen, gikk helt fint. Hvis det blir en nummer tre, skal jeg faktisk forsøke å *glede* meg til ks. I alle fall litt.

 

Jeg har også hørt om at morkaken *kan* flytte seg, selv helt på slutten - og du er vel bare halvveis i svangeskapet enda? Mye kan skje! Jeg vet jo ikke hvordan din morkake ligger, og det er kanskje en grunn til at jordmor sa det hun sa. Du skal vel følges opp videre, regner jeg med? Hvis det er reelt at det er liten sjanse for at morkaken flytter seg, kan det være greit å forsøke å tenke mest på det mest realistiske alternativet, nemlig ks, og ikke satse alt på at morkaken flytter seg - for da blir du så skuffet når den kanskje ikke gjør det, og du får kort tid på å forberede deg til ks på...

 

Hvis det nå ender med ks, må du huske at du ikke skal ha mindre hjelp til å takle frykten din enn en som er redd for å føde vaginalt. Spør om det du er redd for, be om hjelp! Du må også huske at hvis det blir ks, er det jo en svært god årsak til det. Du vet helt sikkert godt at det kan være veldig farlig for barnet ditt å føde vaginalt. Ks er "nødutgangen", ingen tvil om det, men vi er faktisk så heldige at vi har denne muligheten i Norge. Jeg og eldstemann er i live i dag fordi det går an å ta trygge ks i Norge, og minstegutten hadde aldri vært påbegynt engang. Bare for å sette det litt i perspektiv? Jeg håper du får hjelp til å komme over den verste frykten etterhvert. Jeg skjønner som sagt godt følelsene dine, for meg er det også grunnleggende feil at man må opereres for å få et barn, om du skjønner. Vi fikk heller ikke den rolige starten jeg så gjerne skulle hatt. Men sånn er livet. Dette går helt sikkert bra, men ikke brenn inne med følelsene dine, snakk, be om time på sykehuset for å forberede deg godt. Håper du får en god opplevelse, uansett om det blir vaginal fødsel eller ks!

 

*klem*

[2små,rosa&blå]

Hei, hvordan går det med deg? Jeg har placenta previa tot. og skal ta ks i morgen i uke 38. Var et sjokk for meg også når jeg fikk vite at jeg måtte ta ks! Hadde egentlig planlagt en hjemmefødsel etter jeg hadde en utrolig flott og enkel fødsel med førstemann. Skal komme med en oppdatering etterhvert. Men om det er noe du lurer på så må du bare sende meg en mld. Dette er tydeligvis veldig uvanelig.. Har vert innlagt på sykehuset i over en uke nå og har fått mye forskjellig informasjon ang. om jeg kan bevege meg rundt eller ikke. Første to dagene etter blødningen måtte jeg bare ligge, men så fikk jeg bevege meg mere etterhvert og de siste dagene har det visst vert greit at jeg har gått på turer på over timen rundt sykehuset her.. Blir rart med ks i morgen tidlig... Men noen gjør jo faktisk dette frivillig så det kan jo ikke være så ille