Er jeg en selvskader?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt en viss dragning mot å påføre meg selv fysiske smerter når jeg har det psykisk vondt.. Tankene kverner og kverner og jeg får ikke roet meg ned uten fysisk smerte..

 

Men jeg går aldri så langt at det gir synlige merker eller arr.. Det har skjedd et par ganger og da fikk jeg skikkelig panikk og angst for at noen skulle se det..

 

Som oftest slår jeg meg selv i hodet/armer/bein/mage, klapper til meg selv, biter meg selv eller lignende som ikke gjør at jeg blør. Noen ganger får jeg blåmerker, men de er lette å skjule...

 

Dette skjer kun når jeg er alene.. Er som regel da de mørke drepende tankene kommer..

 

Greia er at jeg aldri har sett på meg selv som en selvskader fordi jeg ikke er så ekstrem..

 

Men... jeg har kanskje et problem..?

Er usikker hvordan jeg skal gripe dette an...

[Anonym bruker]

Selvskading kan være: - Å kutte seg med kniv, barberblad el.

- Bite seg selv

- Nappe ut hår

- Klupe seg selv

- Dunke hodet i vegg/gulv el.

- Slå seg selv/ slå seg selv mot vegger ol

- skade seg selv nedentil, stikke kniv inn i skjedn el

 

 

osv

 

Jeg pleier å bite meg selv til blods, klose meg selv, fynke hodet i vasken, eller kutte.

[Gjest ->>-]

Det interessante er vel om du opplever at du har et problem.

[Anonym bruker]

Hva i..... Går det bra damer?

 

[Anonym bruker]

klore ikke klose, dunke ikke fynke (iphone korrektur)

[Anonym bruker]

Enig med pila.. Hvis du opplever det som et problem bør du kanskje få hjelp til å takle det psykisk vonde på andre måter.. Håper du har noen rundt deg som kan hjelpe deg å ta tak i dette.

 

Jeg var selvskader i tenårene. Brant meg selv med lighter og skar meg selv. Jeg prøvde å skjule det, men det ble oppdaget og jeg fikk hjelp. Jeg hadde stygge sår når jeg holdt på og har fått endel arr. Det handler om å føle at du har kontroll over noe... Den psykiske smerter er ikke så lett å styre, men den fysiske smerten en påfører seg selv har en jo full kontroll over.