Hvorfor føler alle en trang til å fortelle om sine fødsler når de møter førstegangsgravide?

[Anonym bruker]

Det er fryktelig irriterende, jeg har da ingen interesse til å stå å høre på hvor forferdelig de syns det var å føde. Ingen fødsler er like og jeg vil gjerne slippe å høre om alle smertene jeg har i vente..

 

Det skjer hele tiden at de som har barn føler en trang til å advare meg, selv folk jeg ikke kjenner så godt... LA VÆR; JEG VIL IKKE HØRE PÅ DERE!!!

[Anonym bruker]

Da jeg gikk gravid med første så brukte jeg bare å si: "Joda, det er sikkert en interessant historie, men jeg vil ikke høre om fødsler før det er min tur". Da klappet de fleste igjen etarholet;)

[Anonym bruker]

Hehe.. Ja det skal jeg begynne å svare også Kjenner jeg blir skikkelig irritert, så da er det bedre å avbryte dem og si som deg:)

 

HI

[Anonym bruker]

jeg forteller gjerne til førstegangs veninner, eller til mine venninner som ikke har barn ennå, om min fødsel. Men det er jo fordi den gikk så utrolig lett! så jeg vil dele en solskinnshistorie, ikke et skrekk senario. jeg ville heller ikke høre om negative ting da jeg gikk gravid, men historier som er hyggelige er jo bare oppløftende å høre! Synes så klart man kan klappe igjenn dersom man revna herifra og til eviheten og allt annet mindre kos..

[Anonym bruker]

Noen gleder seg over andres fødsler, andre ikke.

Du får bare be dem prate om noe annet om du ikke vil høre på.

[Anonym bruker]

Hm her må folk oppfordres til og fortelle litt.

Vurderer og spørre mamma og svigermor siden det trulig er noe sånt jeg kan vente meg siden gener påvirker fødsel. Skjønner ikke hva svigermor har slags invirkning, men leste at man ofte får fødsler som er like sin svigermor

[Anonym bruker]

Jeg forteller mer enn gjerne, men gjør det for å berolige - min fødsel var en flott opplevelse, og langt fra så vondt som enkelte skal ha det til.

[Anonym bruker]

Greit med de som har hatt en grei fødsel, men jeg trenger ikke høre om alle detaljer og om smertene.. Syns det kan være vanskelig å si noe da det ofte er noen jeg ikke kjenner så godt, men heretter skal jeg ikke bry meg om det og si ifra:)

 

Venninner kan gjerne prate om det, det blir litt annerledes..

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har absolutt ingen trang til å fortelle noe som helst, men svarer når førstegangsfødende spør! Men sier alltid, men det er min opplevelse, du vil få din egen. Så kan vi heller snakkes når sin fødsel er over!

[Anonym bruker]

Jeg og en kollega var gravid samtidig. Jeg førstegangs og hun andregangs. Hun hadde fødselsangst etter fødsel nr en, og dette fortalte hun meg mye om. Hun brukte meg som en slags hobbypsykolog for å fortelle hvor utrolig jævlig det hadde vært.. Til slutt måtte jeg bare si stopp. Er da måte på hva man vil høre når man selv går gravid.

 

Til info så forteller jeg kun om fødselen min til folk som spør, og da bruker jeg alltid å fortelle om den i positive ordlag. Jeg snakker også annerledes om det til kvinner som har født enn til kvinner som ikke har født. Alle fødsler er jo forskjellige, og mange gjør jo det gang på gang så for de fleste går det jo fint