Gå til innhold

Ringe barnevernet?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg var en av de første som antyda at hun kanskje hadde mer med dette å gjøre enn hun innrømmer, men det er ikke fordi jeg er hysterisk. Jeg reagerte konkret på noen av hennes utsagn. Bl a dette: "jeg vurderer å ringe barnevernet dersom han ikke tar jentungen med seg. Det sa jeg til han også."

 

Å stå på utsida og se et par skilles er trist, og jeg har gjort det sjøl mange ganger. Min reaksjon har aldri noen gang vært at jeg har kommet med denne slags uttalelser til noen. Hvis den ene i forholdet jevnlig hadde vært utsatt for vold, og jeg visste det (noe jeg aldri har opplevd blant mine venner) ville jeg sannsynligvis ha sagt at jeg håpte barnet ble med vedkommende og ikke med den voldelige parten (dette vet jeg ikke, men håper jeg hadde sagt det).

 

Men å si til en fyr at "jeg ringer barnevernet dersom du ikke tar med deg barnet" - når enhver utenforstående tulling kan se at både han og ekskona har det ille nok med å være i konflikt med hverandre - det er bare egna for å ramme noen. Jeg kan ikke se hvordan det skal bortforklares med å "ivareta barnets beste."

 

Jeg har selv hatt det ille under brudd, og anså det beste for barna å være at de konfliktene jeg hadde med deres far foregikk på steder der barna ikke kom (da er f eks arbeidsplassen hans et bedre sted enn hjemme, selv om han sikkert fant det pinlig..)

 

Jeg anså det også for best at barna opplevde så få forandringer som mulig, dvs at han flytta, men at jeg ikke gjorde endringer i livet overhodet. Ikke blande inn nye voksne (derfor satte jeg ned foten da han ville dra ungene hjem til nydama si); ikke endre på livsmønster ellers (fortsette i jobb, la ungene beholde bhg-plassen) og ikke avslutte kontakter eller opprette nye (dvs bruke besteforeldre som barnas ressurspersoner, ikke ukjente "behandlere").

 

Alt i alt: et hvert barn opplever "sår" og skader på sjela ved at foreldre er i konflikt. Å skjerpe konflikten hjelper ikke barnet. Å true faren med at han må ta med barnet, ellers ringer hun BV, er lite følsomt overfor sjuåringen. Tvert i mot bør han IKKE ta med barnet, men la jenta bli hjemme der hun er vant til å bo (så få endringer som mulig... spør hvilken terapeut du vil!) HI framstår ikke som noen filantrop som vil redde et vanskjøtta barn. Hun framstår som en litt besserwisserisk dame med en skjult agenda. Den er ikke å bli kjæreste med denne mannen, sier hun sjøl, og det kan sikkert være sant. Men da har hun en annen. Da gjenstår at hun vil hevne seg på sin eksvenninne for ryktespredning og skandaløs framferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dersom HI og andre som vurderer å ringe BV gjør det ene og alene på grunn av en reel bekymring for barnets ve og vel, så er det helt greit å bry seg!

 

Dersom det er noen som helst andre grunner til å kontakte BV så la være!

 

Enkel oppskrift, men fungerer bare dersom man kjenner godt etter å vet å forstå sine egentlige intensjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud da, HI sier vel ikke "Hvis du ikke tar med deg ungen, ringer jeg barnevernet så du aldri får se henne igjen", hun mener at hun ringer barnevernet for at de skal hjelpe barnet til å få trygge rammer rundt seg, dersom far ikke er mann nok til å gjøre noe selv. Hun har ikke sagt ett sted at hun er ute etter å "ta" noen, så at du kommer med disse beskyldningene er jo helt merkelig!

 

Du kjenner jo ikke saken, du vet ikke noe om hva som egentlig skjer, så at du sitter der og sier at barnet uansett har det best hos mor, er for meg helt ubegripelig. Hvis det er så ille som HI sier, må hun nesten vurdere hva hun skal gjøre videre. Heller det, enn at et barn tar skade av situasjonen, fordi dere rådet henne til å holde seg unna mannen dere så fast mener at hun har et forhold til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kvinner gjør aldri noe galt, altså? At det ikke er rapportert noe om dette i Norge, betyr ikke at det er noe som aldri skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da må det være noe feil med din copy/paste funksjon!

 

Hun skrev: "jeg vurderer å ringe barnevernet dersom han ikke tar jentungen med seg. Det sa jeg til han også."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Herregud for noen kjerringer det er her !

Er det umulig å ha en god mannlig venn ? Har dere kansje ikke lov til å ha mannlige venner ! Fy faen dere er noen sære damer !

 

Greit det er ikke riktig at hun skal ringe barnevernet det tror jeg pappaen kunne ha ordnet selv men herregud det er da ingen grunn for å angripe henne.

Hun tenker bare på barne !

 

Herregud assa !

Jeg bare ler meg ihjel !! hahahahaha er det mulig !

Tror alle mennene deres har vært uro før siden dere angriper henne sånn !

GET OVER IT OK !!

 

hvis mannen deres måtte ut å skaffe seg noen andre , så er det vel en grunn til det ? eller ??

 

 

GET OVER IT !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja må jo le litt av alle som automatisk tror hun er elskerinnen hans.

Jeg har selv fått drapstrusler av ei som mente jeg var ute etter mannen hennes for noen år siden.

Det meste kontakt jeg noen gang hadde hatt med mannen var å svare hei tilbake til han om han hilste i det vi gikk forbi hverandre. Vi bodde i samme blokk.

Om mannen hennes hadde vært utro mot henne aner ikke jeg, om han hadde et øye til meg aner ikke jeg, noe lå sikkert bak den usikkerheten hennes men det var jaggu ikke min feil så å bli drapstruet, samt ha henne slenge løgner om meg til alle andre gifte damer om at jeg var ute etter mannen deres og gud vet hva var lite hyggelig. Heldigvis var resten av folka der så oppegående at det hele gikk utover henne selv og ikke meg.

Det hele ga seg ikke før jeg etter et par mnd ga beskjed om at kom det noe mer derfra gikk jeg til anmeldelse og jeg hadde nok av vitner som ville stille opp.

 

Så hi her trenger overhode ikke ha gjort noe galt, for at dama skal reagere slik.

Om ho har vært veldig sjalu og kontrollerende og mannen har fått nok og går er det ganske naturlig at hun tror det er noen andre og da leter man etter hvem som skal være den skyldige.

Det er naturlig at hun tror det fordi hun har gått rundt å innbilt seg at dette skjer i mange år allerede.

 

Hi det er ikke nødvendig å ringe barnevernet på dette tidspunktet så lenge barnet ikke merker noe til det og du vet jo ikke hvor mye barnet får med seg. Hun kan være en god mor i den tid hun er sammen barnet selv om hun sliter ellers akkurat nå.

Her er det barnets far som skal være oppmerksom på hvordan barnet har det og kontakte om han ser det nødvendig.

Ser du at barnet sliter etterhvert så skal du kontakte dem, men nå bare tror du og krisemaksimerer nok litt. Det roer seg nok litt etter at han faktisk får flytta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAR AKKURATT SITTET OG LEST EN LAAAANG TRÅD "igår kveld ødela stedatteren....." AV ET KRANGLEVORENT MENNESKE MED LITT MANGE HULL I HISTORIEN, MEN GOD PÅ Å EGLE OPP FOLK. ER DET TILFELDIG AT BÅDE DER OG HER KALLER PERSONEN SEG FOR HI????????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umm... HI er forkortelse for "Hovedinnlegger". Og ja, det er et teit ord, som betyr om lag det samme som "Anonym".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI=Hovedinnlegger.

 

alle tåder har en HI. HI er den som har laget innlegget. Kan også kalles for TS (trådstarter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha,hvor dum går det ant å bli?Til deg som ikke viste hva HI betydde:0)

 

At enkelte her så til de grader klarer/velger å misstolke det hi skriver fatter jeg ikke! Dere tar parti med en dame som for meg høres veldig ustabil ut, istede for å bry dere med hvordan barnet har det.

Tror dere virkelig at det bare er menn som er svin her i verden? Stakkars naive damer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å nei, er denne tråden oppe igjen...

 

HI (som enda ikke har ringt barnevernet, da jeg, som sagt, ser det an).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 23.16.

Jeg syns du skal se det an, men følge litt med, om hun er ustabil vet man jo aldri hva dama kan finne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja men man tropper jo ikke opp på jobben til eksen og lager et helvette,truer kollegaer osv. og truer med å ta livet sitt,da er man mer ustabil enn hva som er normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg det høres ut som at dette kan være en sak som barnevernet kanskje bør involveres i. Forhåpentligvis klarer denne dama å ivareta barnet sitt, men det kan høres ut som at hun er for ustabil for øyeblikket.

Ja, de aller fleste blir ustabile og ute av seg ved en skilsmisse. MEN uansett hvor vanskelig en skilsmisse er, SKAL IKKE barna bli skadelidende! Og hvis foreldrene ikke klarer å skjerme barnet fra konflikter, så er det på sin plass å få inn sakkyndige som kan hjelpe foreldrene til et samarbeid.

Jeg blir til stadighet overrasket og skuffet over at så mange voksne mennesker synes barnevernet er fy-fy og som ingen bør ta kontakt med. Det viser at det hersker et voksenperspektiv blant oss og at det ikke er så viktig med barns ve og vel.

Nå er det faktisk ikke sånn at barnevernet ene og alene går inn i familier og tar med seg barna og plasserer dem der de måtte ønske. Det finnes utallige tiltak som sørger for at barna skal kunne bo hos sine biologiske foreldre. Jeg har selv meldt bekymring for min nevø, som har en narkoman far og en mor som er psykisk ustabil. Min bekymring ble henlagt etter et halvt år med rot og tull fra barnevernet. Etter tre bekymringsmeldinger fra politiet (pga kjøring i rusa tilstand, kjøring uten førerkort og bruk av narkotika i rettssal) og en anonym melding, bor nå min nevø hos annen familie på frivillig tiltak. Faren har stukket av til en annen del av landet. Personlig mener jeg at nevøen min bør i fosterhjem og at faren ikke burde få samvær med sønnen sin overhodet inntil han kan vise at han er rusfri og har tatt seg sammen!

Jeg gikk med bekymring for nevøen min fra han ble født og frem til for to år siden. Da var han 10 år. Jeg ville melde før, men fikk ikke støtte for det fra noen hold. Og jeg var bare 18 år, så jeg var ikke tøff nok selv. Men for 2 år siden hadde jeg fått nok av å se på en situasjon som ble gradvis verre og jeg meldte til barnevernet. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det tidligere!

 

Jeg mener at hvis man har en gnagende uro i magen i forbindelse med barn, bør man kontakte barnevernet for i det minste å rådføre seg om hva man skal gjøre, om det er en sak for dem eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...