Ringe barnevernet?

[Anonym bruker]

Har en litt lei situasjon. En venn av meg har bestemt seg for å flytte fra kona, og hun er helt desperat etter å få han tilbake. Hun er innom jobben hans og lager et sant helvete, trakasserer og terroriserer kollegaene hans også utenom arbeidstid, og sprer løgner om de aller fleste til de aller fleste. Alt dette for å få mannen til å ombestemme seg (selv om han har signert leiekontrakt på en annen bolig og faktisk SKAL flytte ut).

 

Denne dama har mildt sagt mistet bakkekontakten, og begynner nå å skremme både meg og andre rundt henne. Hun har truet meg tidligere. I dag ringte vennen min og sa at hun igjen hadde vært innom arbeidsplassen hennes og laget en scene. Hun hadde truet med å ta livet av seg og det som verre er.

 

De har en syv år gammel jente sammen. Jeg spurte vennen min om han har tenkt å ta jenta med seg når han flytter ut, men han sa at det er jo ikke bare å gjøre det heller. Jeg er oppriktig redd for hva dette stakkars barnet går gjennom nå, når alt er så turbulent hjemme. Særlig er jeg redd for hva som kan skje når han flytter ut. Jeg er redd for at dama kommer til å skade enten barnet, seg selv eller begge i ren desperasjon, og jeg vurderer å ringe barnevernet dersom han ikke tar jentungen med seg. Det sa jeg til han også.

 

Jeg bør vel egentlig holde meg unna, det er jo egentlig ikke min sak. Eller er det det? Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Hvor involvert er egentlig du da? Siden ho er så sinna på deg?

[Anonym bruker]

Hun er overbevist om at han forlater henne på grunn av meg, selv om det overhodet ikke stemmer. Jeg har fått mye pes, blant annet har hun ringt meg midt på natten, oppsøkt meg på jobb og sendt meg ufine meldinger på facebook.

 

HI.

[Anonym bruker]

Syns det blir spekulativt å lure på om hun muligens i framtida vil skade enten seg selv eller barnet bare fordi hun er i sjokk og sorg nå. Det er lite barnevernet kan gjøre med framtida når de ikke har noen indikasjoner omkring nåtida, og hvorvidt hun lager drama på arbeidsplassen eller ikke, er da ikke en sak for barnevernet. Barnet befinner seg vel ikke der!

 

Jeg tipper HI er grunnen til at han skal flytte, og at truslene er framsatt av en sjalu dame som vil at andre skal holde seg unna gubben...så hvis du VIRKELIG vil være slangen i paradiset, HI, da skal du pusse barnevernet på henne også! Snakker om å helle bensin på bålet...

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke din sak.

Det er ofte bråk når folk går fra hverandre men det betyr ikke alltid at barna skades. Her har hun gått "amok" på jobben hans. Mye bedre det enn å ta det ut hjemme med barnet tilstede. Hold deg unna og la han ta tak i dette selv.

 

Videre trenger en jo ikke mange hjernecellene for å skjønne hvilken rolle du har i dette.

[Anonym bruker]

HI er nok ikke uskyldigheten her nei..Gjør som 12.56 sier, vær virkelig slange å send barnevernet etter ho. Stakkars dame..

[Anonym bruker]

Sendt deg ufine meldinger på facebook? Ja, da bør du ringe bv tvert!

[Anonym bruker]

Du som har bestemt at han SKAL flytte eller?

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE grunnen til at han flytter. Grunnen til at han flytter, er at hun er sykelig sjalu, kontrollerende og manipulerende, og etter 10 år har han fått nok. Jeg gir meg katta i om jeg er slangen i paradiset, jeg vil bare at barnet skal ha det godt. Og jeg tror ikke hun er i stand til å ta seg av et barn akkurat nå. Barn trenger trygge, stabile omsorgspersoner, og det er ikke hun.

 

Det er ikke aktuelt å ringe barnevernet nå, men hvis situasjonen forverrer seg etter at han flytter ut, kan det bli det.

 

HI.

[Anonym bruker]

Hadde du sett innholdet, hadde du ikke vært så tøff.

 

HI.

[Anonym bruker]

Hva er problemet deres? Jeg har da virkelig ingen ting med skilsmissen deres å gjøre. Det er helt fantastisk at dere tror jeg er "den andre kvinnen" ut fra dette innlegget, selv om jeg har poengtert at jeg ikke er det opptil flere ganger. Jeg har ingen skyld i samlivsproblemene deres.

 

Hadde jeg sagt at dette var broren min, hva hadde svarene deres vært da?

 

HI.

[Anonym bruker]

tja.. Dersom du virkelig er bekymret så ville jeg pratet med barnefaren og overtale han til å gjøre noe med situasjonen, evt melde selv. Han kjenner nok best moren og hva hun er i stand til å gjøre eller ikke gjøre. Derosm han ikke foretar seg noe og morens oppførsel eskalerer, så kan du kontakte barnevernet og høre hva de evt kan gjøre i saken, altså rådføre deg med de før du melder.

 

husk at barnevernet er avhengig av at offentligheten bryr seg om barna og melder. Uten en melding kan heller ikke BV gjøre noe.

[Anonym bruker]

Virker jo litt suspekt når hun angriper deg og du er helt uskyldig. Hvordan kjenner ho deg da?

[Anonym bruker]

Hvordan er hun med barnet da? er barnet redd for moren sin?

 

 

om hun skriver stygge mld til deg på FB så sletter du henne som venn. og blokkerer henne!!

gir hun seg ikke da, ringer du politiet.... ikke BV ..

[Anonym bruker]

De er et vennepar, vi ble kjent gjennom et arrangement i fjor høst. Jeg er singel. Men igjen - jeg er ikke interessert i han, og han er ikke interessert i meg. Det har aldri skjedd noe mellom oss.

 

HI.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg svart "svigerfamilie fra helvete" xD

[Anonym bruker]

Og så er dere i gang med barnevernet igjen. Hvis mannen er bekymret, la HAN sende bekymringsmelding til barnevernet. Du kan faktisk risikere at mannen også kommer i søkelyset til bv, for det kan være mye under overflaten som dere ikke vet. Dette vet jeg av erfaring. Jeg ble også desperat da eksen forlot meg gravid med vårt 3.barn. Selv om jeg ikke oppsøkte han på jobb o.l, så fikk han noen kraftsalver på telefonen. Han meldte meg til barnevernet fordi han påsto at jeg var en fare for meg selv og barna. Enden på visa var at da de kom i gang med med etterforskingen viste det seg at jeg var en pliktoppfyllende og kjærlig mor mens han selv kun fikk ha barna under oppsyn en lang periode. For etter bv hadde snakket med meg så kom det fram at han har et voldsomt temprement, driver psykisk terror og verbal mishandling. Han hadde også glemt å informere bv om at han ved et par anledninger har plantet hælen i låret mitt o.l..

 

Poenget mitt er at det kan være mye du ikke vet om denne mannen. hvis arbeidskollegaene hans mener nok får være nok, så får de heller politianmelde henne for terrorisering/trakassering/sjikanering.. what ever.. Hvis det bare er henne som har klikka så stol på at vennen din vet hvordan han skal gjøre det ovenfor barnet selv.

[Anonym bruker]

Og på hvordan måte er det at stygge meldinger gjør henne til en dårlig mor? Hun er da ikke DIN mor...?

[Anonym bruker]

Hvorfor skal DU det da?

 

Er "vennen" din såpass lam at han ikke kan melde fra sjøl, om han tror mora lar ungen lide overlast? eller er det sant at du er mer del av dette enn du innrømmer?

 

Og hvordan vet du at han snakker sant? Sånn sa min eks også da han flyttet - ikke måte på hvor psyko og slem og kontrollerende jeg var - men sannheten var jo at han har vært utro i alle forhold han har levd i, så om jeg var kontrollerende eller ikke så var det uansett mye jeg aldri fikk vite. jeg var i alle fall mye mindre sjalu enn jeg hadde hatt grunn til, for når folk konspirerer bak din rygg er du ikke kontrollerende om du finner det ut - tvert imot er du jo realistisk!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mente ikke "dere" som i dere som har svart hittil. Men jeg syns det er så mange her inne som hyler opp om bekymringsmeldinger så fort det er noe.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor er det DEG han ringer da, når hun lager skandale...? hvorfor vet du ting om det "indre liv" i forholdet deres?

 

jeg tror du er mer fortrolig med han fyren enn du innrømmer her, ellers hadde du ikke visst sånt om noen du ble kjent med i fjor høst!!!

[Anonym bruker]

Du skjønner visst ikke at jeg på ingen måte mener at angrepene hennes mot meg gjør henne til en dårlig mor. At jeg trekker inn nettopp det, er for å male et bilde til dere av hvor syk hun er nå. Jeg har ikke tenkt å ringe barnevernet fordi hun truer meg med juling, jeg vil ringe barnevernet fordi summen av alle disse tingene gjør meg usikker på om hun klarer å ta vare på andre enn seg selv akkurat nå. Også er hun så desperat at hun ikke tenker helt klart, og vi har tusenvis av beviser på at det fort kan ende galt. Bare se på saken fra Senja som er oppe nå med han som tok livet av kona si, og hadde planlagt å drepe seg selv og barna, bare fordi hun skulle til Sverige med en kompis. Klart jeg er bekymret!

 

Jeg vil ikke at hun skal miste omsorgen for barnet, heller. Jeg vil bare at hun skal få en sjanse til å stable seg litt på bena, uten at det skal gå ut over barnet på noen måte. For det er dét jeg er redd for - at denne prosessen skal bli så vanskelig for henne at hun ikke klarer å ta vare på jenta si.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ringt barnevernet iallefall. Hun er hysterisk fordi hun mister mannen sin, det er en helt normal følelse og mange reagerer slik som dette under et brudd. Hun vil normalisere seg når det første sjokket har lagt seg og det er ikke opp til deg når det burde være. Barnevernet trenger ikke meldigner fra "bekymrede" kolleger av mannen til ei som er hysterisk for han vil forlate henne.

 

Høres ut som du ikke liker henne, som om du vil ramme henne fordi du kanskje liker mannen hennes. Du bør holde deg unna. Det er ingenting som tilsier her at barnet lider, annet enn for at mamma og pappa skal gå fra hverandre og det er heller ingen barnevernssak og like mye far sin feil.

[Anonym bruker]

Vi hadde ikke et nært vennskapsforhold før denne saken kom opp. Jeg tok kontakt med han for å spørre han om hva som skjer når hun kontaktet meg for første gang. Da åpnet han seg for meg, og i ettertid har vi vært nære venner. Han syns det er fint å ha en tredjepart å lette hjertet til.

 

HI.

[Anonym bruker]

Jeg forlater denne tråden nå.

 

Jeg ser an situasjonen, og tar det som det kommer. Jeg orker ikke mer av denne mistenkeliggjøringen deres. Jeg vet med meg selv at jeg ikke har gjort noe galt, og at jeg ikke har noen skyld i denne saken.

 

Så får dere sitte der og leke detektiver alene.

 

HI.