Dere med tre barn og mann som bare ville ha to! (Eller omvendt)

[**Cayenne**]

Hvordan gikk det? Angret han på at han gikk med på å få tre barn? Hvordan er livet med tre i forhold til to? Hadde satt stor pris på erfaringer her!

[*3 prinsesser*]

Vi har to jenter på 5 og 6 1/2 år. Før vi fikk barn har jeg alltid sagt at jeg ville ha 2 barn, mannen min ville ha tre. Dette har endret seg etter vi fikk barn for begge to. Fra yngste prinsesse var 2 1/2 år har jeg ønsket meg et 3. barn, mens mannen da syns det var nok med to.

 

Nå er vi gravide med nr. 3, og det tatt lang tid å bearbeide mannen. Men nå er vi begge veldig enig om at vi vil ha en til. Jeg tror det er veldig viktig å komme til en felles beslutning. I et forhold er det jo gi og ta....han er vokst opp med hund, og jeg har alltid sett de negative tingene med dyr. Nå er jeg mer på gli på den fronten, siden jeg er blitt hørt på flere barn.

 

Lykke til med valget deres!

[**Cayenne**]

Tusen takk for gode råd! Enig i at det bør være en felles beslutning. Kan jeg spørre hvor lang tid det tok før du fikk overbevist ham? Har foreløpig prøvd i 1 1/2 år, så det ser ikke lyst ut, særlig med tanke på at klokka tikker veldig høyt nå..

 

Ellers tar jeg svært gjerne imot flere erfaringer!

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Hos oss har han to barn og jeg ett. Dvs at han har en fra før og vi har en felles.

 

Jeg har alltid sagt at jeg ville ha 3 barn, men at jeg kan justere meg til to egenfødte slik at vi får 3 til sammen.....

 

Etter at poden var født har han vært veldig tilbakeholden på å få en til. han synes det er nok med de han har. Jeg var heller ikke gira på å få tette da jeg slet veldig med bekkenet forrige gang og ville gi kroppen pause. Men i fjor sommer begynte jeg å tenke at skal vi ha flere så må det skje NÅ, da jeg ikke ville ha mer enn 5 års aldersforskjell.....

 

Gubben sa nei, og knuste hjertet mitt. Han mente at de vi hadde var nok, og hadde vel i grunn store problemer med å se at det er stor forskjell for han som har to og jeg som har ett. Uansett hvor lenge jeg har kjent stesønnen, og uansett hvor mye jeg bryr meg om han, så bor han faktisk hele uka hos mora og han vil aldri bli min. Han har sine foreldre og jeg er en ekstra omsorgsperson.

 

Siden vi begge har mistet foreldre tidlig i livet har det vært enda viktigere for meg at gutten min skal ha søsken. Søsken som er vokst opp i det samme hjemmet med de samme referansene . støtte resten av livet. De to halvbrødrene har aldri hørt halvbror begrepet og selvsagt er de "ordentlige" brødre, men de bor i to forskjellige hjem og det er umulig å si om kontakten vil øke ved at eldstemann flytter hit, eller om kontakten vil minke ved at eldstemann vil tilbringe mer tid hos mor da det er der han har venner og aktiviteter.

 

Slik at for meg ble avslaget fra gubben virkelig et slag i ansiktet. Jeg har jo sagt 3 siden vi treftes........... Jeg gråt og gråt, alt jeg kunne se for meg var gutten min helt "alene" i verden en eller annen gang i fremtiden..... ( vet det er liiiitttt hysterisk). Og som jeg sa til gubben, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre for jeg kan ikke gå igjennom livet med ett barn, men heller ikke med en skilsmisse over dette og en liten gutt som må pendle mellom to hjem........

 

Etter en god del tenking hos oss begge, så ga han etter og vi venter nå ei lita frøken i september. Jeg tror ikke han angrer på at han gikk med på en til, det var stas å høre at et blir ei lita jente siden han har to gutter, og vi gleder oss begge til høsten ;o)

[*3 prinsesser*]

Koselig at det ordnet seg for deg til slutt, Villemora.

 

Angående hvor lang tid det tok å bearbeide mannen så tok det et par år. Det var vel en kombinasjon av at jentene er mer selvstendige nå og mitt evige mas, he,he.

 

Kan det stemme at du er født i 72, som nicket ditt antyder? Jeg er 76 modell, og når vi først begynnte å prøve ordentlig tok det 2-3 mnd før vi var gravide, altså kortere tid enn med nr. 1 da det tok 6 mnd og jeg var 27 år.

Har en kollega som venter sin førstefødte i en alder av 44, så det er alltid håp:-)

[**Cayenne**]

Ja, jeg er 39. Derfor jeg er lettere desperat... Men de to andre kom på første forsøk, så satser på at det kan gå bra fortsatt, selv om siste var 5 år siden.

 

Uansett - oppmuntrentende å høre at det hender de lar seg overtale! Selv om denne virker helt fastlåst...