HVA TENKER DERE EGENTLIG?

[Anonym bruker]

Hei gutter! Det har seg slik at jeg er blitt gravid med en jeg har hatt et veldig innviklet forhold til. Vi har vert gode venner i helgene i rundt 3 år nå. I begynnelsen var det mer flørting, men så gikk det over til at vi bare hadde sex. Jeg, som mange andre jenter har selfølgelig klart å få følelser for gutten. Noe jeg fortalte han før jeg skulle flytte til Canada for å studere i 3 år. Vi hadde mer kontakt før jeg reiste, og han sa jeg skulle fortalt han dette før. Han jobber på skip og skulle inn i havn der jeg skulle bo 3 måneder etter at jeg hadde reist. På turen min dit ringte han meg ofte og vi holdt godt kontakten. Jeg klarte ikke å gi slipp på han, men kunne ikke skjønne hvordan dette skulle gå. Vi ble bedre kjent, noe vi begge likte. Han kom på besøk, et veldig kort besøk da det var kun en kort stop over. Det var helt forferdelig å si ha det, jeg skulle ikke se han på et år, og hvem vet hva som kunne skje på den tiden. 5 uker senere var jeg gravid. Det kom som et sjokk på oss begge. Mye frem og tilbake, men vi kom fram til at jeg måtte ta abort. Vi var ikke sammen, jeg skulle vere der, han skulle vere her. Jeg bestemte meg for å dra hjem over sommeren for å gjøre det, og ha støtte i venner. Da jeg okm hjem måtte jeg på ul for å få bekreftet hvor langt jeg var på vei, for å se hvilke type abprt jeg kunne få. Han spurte meg om jeg var sikker, helt sikker. Da ble jeg usikker. Det var jo han som hadde vert mest bestemt på abort. På sykehuset fikk jeg høre hjertelyden, det var bestemt. Jeg klarte ikke å ta det bort. Nå, 10 uker senere gleder vi oss noe veldig begge to. Men det går i berg og dalbaner for oss begge. Han er forsatt ikke på sjøen, når jeg får se han igjen er det 5 mnd siden sist, og jeg er veldig usikker på hvor dette skal bære. Han har sagt han ikke er klar for et forhold. Betyr det egentlig, han vil ikke bli sammen med meg? Jeg kan jo forstå at han blir skremt av det hele. Jeg la ut om mine følelser før jeg dro, så kommer dette. Det er jo ikke til å legge skjul på at det blir mye mer seriøst nå, om vi skulle bli sammen. Med et barn inne i bilde. Da blir vi plutselig en familie. Jeg vet ikke hva jeg skal verken tenke eller tro. Jeg vil jo heller ikke at vi skal bli sammen pga at jeg tilfeldigvis ble gravid ( misforstå meg rett) , jeg vil han skal bli sammen med meg fordi han liker meg. Og på dette tidspunktet kjenner vi rett og slett ikke hverandre godt nok til det. Er det urealistisk av meg å håpe at han vil gi det en sjanse, og se om vi kan fungere? HVA TENKER DERE EGENTLIG?