Gruer meg til barna skal på sommerferie til sin far :(

[Smurfemamma *1rosa+2blå*]

Mine barn på 4 og 8 år skal til faren sin på ferie i 3 uker i sommer, og jeg gruer meg sånn... mest fordi min sønn.. han som er 4, vegrer seg for å dra dit på vanlig helgesamvær.. 3 uker er lenge for en 4 åring.. det er en lang og komplisert historie omkring barnas stemor,.. og vi har hatt barnevern og sakkyndige inn pga av bekymring for barna når de er der.. men sakkyndiges konklusjon var at det ikke var noe tegn til mishandling, men at stemor var litt i overkant streng (bare).torde ikke ta det lengre, og laget samværsavtale i retten.. hvor far får vanlig samvær, og derav 3 uker ferie.. han er forpliktet til å være til stede selv..men jeg vet det har skildd ut allerede, og at han er på jobb når barna er der..og at det utføres merkelige avstraffelser, hvis de for eksempel ikke spiser opp maten sin..og mye merkelig!

 

datteren min på 8 har sagt at lillebroren savner mamman sin sånn, når de er der..huff.. føler jeg har sviktet som mor som ikke klarer å beskytte barna mine :( nå må de være der så lenge..

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver inn egentlig.. men er det noen flere som skal ha barna borte så lenge i sommer..og som ikke synes det er spesielt behagelig..?

[marianne3108]

Du er ikke alene...

Datteren min er 5 nå og skal tre uker til far! Var det første gang i fjor og det var fryktelig vanskelig, både for meg og henne... Jeg har foreslått at vi kan dele det opp, men far er ikke interessert i det! Det skal sies at hun har begynt å si ifra til han at hun ikke vil til han, og selv om hun skal være med han annenhver helg så blir det ofte til en helg i mnd.

 

Det er fryktelig vondt å føle at du svikter og ikke gjør nok... Jeg kjenner til det og føler det ofte! Men det er ikke så lett å gjøre noe med det når de sakkyndige mener at alt er bra...

 

Send meg gjerne en mld om du føler for det

[**¤¤**]

Hei

 

Har det samme som deg...bare at barna mine skal være hos faren sin i 2 uker. De har ikke lyst, men har ikke noe valg.

 

Vet ikke helt hva jeg skal si, men du er ikke alene om det.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg får vondt av deg jeg.. Må være kjempe tøft og trist.

Hun stemoren virker litt spesiell..

3 uker er lenge ja..

Jenta mi på snart 5 år er hos pappaen sin annenhver helg og skal være hos han 2 uker på sommerferie. Synes det egentlig er i det meste laget jeg..

[LilleBjella]

Jeg hadde grudd meg om barna mine skulle vært med faren sin på ferie i tre uker uten meg, og jeg er gift med mannen:) Så klart det ikke er noe gøy å sende barna sine bort for så lang tid av gangen. Så følelsene dine er selvfølgelig helt kurante.

 

 

[Mamma+2]

Føler med deg, 3 uker er lenge Men du skriver at avtalen ble ordnet i retten- var det da et tema at barna savna deg og at du ønsket å dele opp samværet på sommeren ?

Så utrolig trist....syns ungene det er vanskelig fra før, så kan det gjøre det enda vanskeligere å måtte være så lenge om gangen..Men jeg vet hvor vanskelig det kan være å inngå et samarbeid, desverre!!

 

Her begynner barna bli store, men mitt barn har ikke vert mer enn 1 uke sammen med sin far på sommerferie noen gang , så vi er kanskje "heldig". Barnet har her syntes at 1 uke er mer enn nok...så forstår dere alle som skriver om 2 og 3 uker.

[Endelig mamma!]

Skjønner veldig godt at du gruer deg. Er det noen mulighet for at du kan få kortet ned ferien hos faren, i all fall fordelt den utover sommeren? Dersom barna dine bare er vandt til å være der i helger, blir 3 uker veldig lenge. Du kan jo prøve å snakke med far og fortelle hva du føler?

Føler veldig med deg :-(

[Smurfemamma *1rosa+2blå*]

Tusen takk for svar alle sammen...Avtalen ble ordnet i retten.. men det var vanskelig å komme gjennom, fars rett til tre uker sammenhengende var viktigere enn barnas følelsesliv..Jeg skal prøve og snakke med han om jeg kan ha ungene litt mens han har de i ferien, så kan han få det samme når de skal være hos meg.. men det er litt sent nå kanskje.. og det er hans kone som bestemmer hvordan ting blir der i gården.. ja hun er ei merkelig dame, og min eks virker nesten redd henne.. huff...

 

Jeg sitter å tenker på hvor merkelig det er at jeg har levd mange år sammen med den mannen, og nå kan vi nesten ikke snakke sammen, ikke om våre barn engang.. huff at det skal bli sånn.. jeg skal iallefall jobbe hardt for at dette blir det eneste året med tre uker...!!

[Mamma+2]

Kjenner jeg får en "lklump i magen " av det du skriver...her er det også sånn....levd mange år med min eksmann og stiftet familie- og så er det plutselig vanskelig snakke sammen.

Men med meg så er det også det samme som deg, vi kan godt bli enig og han er forholdsvis grei å diskutere med når vi er alene- men når han har kommet hjem å forhørt seg med sin samboer så snur han trill rundt....

Virker som vi begge har forholdsvis "svake" menn som har funnet seg dominerende partnere...

 

Jeg har prøvd " det meste" føler jeg- men har stagnert...funnet ut at jo mer jeg kontakter barnefar, altså desto mer hans samboer forstår at vi har snakket sammen, desto verre blir det... Har kommet frem til at hun må føle meg som en stor "trussel" på en eller annen måte...så holder jeg meg unna og utelukker far mest mulig så er det det beste!!!

 

Trist at nye partnere kan ødelegge sånn. Jeg er selv stemor nå..så den delen har jeg lært- jeg overlater til min samboer å ordne med sin eks...

[Smurfemamma *1rosa+2blå*]

Ja det er akkurt sånn her og..min eks er egentlig veldig ok å ha med å gjøre, men etter han giftet seg, tør han ikke svare på noe på egenhånd.. jeg vet at det beste er vel om vi bare følger den avtalen som er spikret, for å ikke åpne opp for mulighet til konflikt.. jeg får trøste meg med at barna blir til meg i nesten 5 uker i strekk etter de har vært der pga at det faller seg slik med ukene..da får de landet ordentlig her, før de skal på samvær igjen..jeg har også minst mulig å gjøre med barnefar..det er enklest sånn, men trist at barna ikke trives der da.. jeg skulle ønske han fant seg ei litt enklere dame for han har det visst ikke godt selv heller..ifølge kompisene hans er han veldig undertrykt.. de sier de ikke kjenner han igjen..jeg ønsket ikke dette for barna mine.. det gjør at jeg angrer hele bruddet.. skulle bare holdt ut..det som er så ironisk er at det var han som var dominerende i vårt forhold..meget dominerende og vrang rett og slett..

....snakk om "instant karma"...

 

 

[Janusina]

Uff a meg. Det er forsåvidt godt at ikke det er bevist at stemor mishandler og sånn, men det er slettes ikke bra for ungene om hun er SÅ streng heller. Jeg synes far burde sette barna foran seg selv her, forstå at dersom han synes hun er ille, så synes barna garantert det samme.

 

På en annen side, jeg forstår veldig godt at barna er veldig viktig for han også, men når han skal konferere alt med henne, så sier det litt om hvor mye makt hun egentlig har....

 

Nesten litt pussig da.... dominerende når du var sammen med han, og finner ei som nesten kan moppe gulvet med han... Kan ikke være lett.

 

Men han er voksen og bør ta ansvar. Og det å samarbeide om barna er jo noe stemor strengt tatt skulle holdt nesa si langt unna....

 

Jeg håper inderlig det ordner seg for deg og at barna får en fin ferie. Du har vel ikke ringeforbud og kan vel kanskje ta og kontakte dem i ferien, med mindre det gjør det verre for kanskje spesielt minsten som blir å savne deg enda mer....

 

Det høres ikke ut som det er et forhold han blir å være veldig lenge i. Håper kompiser tør å være bånn ærlig med han og gir han styrke for å sette dama på plass innimellom.