ang familie og penger

[Anonym bruker]

vi har fått ganske god råd etter vi kjøpte hus og ble kvitt fellesgjeld.

 

har noen i familien som alltid maser og hinter emd ting de trenger. vi har ikke gitt de noe. men syns det er ubehagli at noen i familien skal være slik.

 

er ikke snakk om at vi driter penger, men vi har penger så vi klarer oss og litt mer. vi har jobbet hardt for dette for å klare og komme hit.

 

jeg har jobbet en fulltidsjobb og en deltidsjobb en stund for at vi skulle få spart litt så vi kan pusse opp huset. vil ikke at ungene våre skal merke noe til at vi har dårlig råd og det har vi jobbet hardt for.

 

 

[Anonym bruker]

Det vil alltid være noen med mindre penger enn dere, som gjerne vil ha mer, og helst av dere. Er bare å overse, og drite i det.. Kan ikke hjelpe alle.

[Anonym bruker]

kjenner følelsen. er relativt ung (23 år) med samboer som er et par år eldre, begge har utdannet oss og kjøpt hus osv. vi er ikke rik, men vi legger av hver mnd penger og har derfor råd til å kunne unne oss noe, som oftest oppusning. Har en fetter som har sløst og styrt i årrekke og sitter nå med gjeld oppetter øra etter å ha sløst bort studielån, stipend, kredittkort osv osv. og har derfor dårlig råd. i tillegg har han tydligvis ikke forstand på penger heller, han "trengte" nytt utstyr til hobbyen sin, var arbeidsleidig og hadde ikke 8000 kr der og da, så han ringte oss, vi tilbudte han å male huset vårt, men det tok for lang tid, han måtte ha pengene med en gang. Og ville at vi skulle forskuttere pengene og så skulle han male. dumme som vi var gikk vi med på det og malinga den gjorde vi selv tilslutt...... hadde aldri tid selv. Han ringer titt og ofte og trenger penger, og spør etter arbeid som er unna på ett par timer, med veldig godt betaling. Klager alltid i familiesammenkomster om hvor dårlig råd han har, og hvor fint og flott vi har det. Vi er bortskjemte osv. Men vi er ikke interessert i å bare gi bort masse penger, eller låne bort for vi vet vi får ikke tilbake, og vi kan jo få bruk for pengene selv!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har en søster som sitter veldig godt i det. Jeg tigger aldri penger av henne. Legger hun ut for en gave eller annet, så betaler jeg alltid tilbake med en gang. Vi har som vi klarer oss, men vi har det trangt.

 

Jeg synest ikke det er uproblematisk at det er så stor forskjell i inntekt mellom oss to, eller våre familier. Vi er nære i alder, vi bor nære og vi har barn som leker sammen.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke lett, verken for den som har god råd eller de andre.

 

Hos oss er det slik at søstra og jeg tok mastergrad begge to, jobbet hardt, fant også menn med ambisjoner og grei jobb. Resultat er at hun og jeg er de første i familien som har ganske bra med penger. Broren har ikke det, og mye verre, ikke foreldrene heller. Det er vanskelig å merke at vi har begynt å ha et ganske slappt forhold til utgifter, "hva er en tusenlapp liksom?", mens broren må spinke mye.

 

Samtidig er det jo nå slik at det ikke er min feil og jeg kan ikke fikse på inntekten hans. Han lånte 20.000 til en bil han ville kjøpe, skulle betale tilbake til jul. Ikke noe problem for oss å vente 10 måneder. Men det var jul 2008, vi har ikke sett ei krone. Jeg har avskrevet pengene, det tar ikke livet av meg, men det er jo ikke slik vi avtalte det. Låner han, skal han betale tilbake. Jeg må også jobbe for pengene. For de pengene kunne jeg tatt 2-3 uker ubetalt ferie!!!

 

Jeg kan ikke fikse andres økonomiske problemer. Har f.eks. gitt ny tv til mamma og pappa, men det er gave og jeg vet at de setter pris på det, uten at de utvikler et behov for en kontant strøm av cash.

[Anonym bruker]

nyt det dere har opparbeidet dere og drit i alle andre! det er jo dere som har jobbet hardt for å komme der dere er i dag, ikke familien deres!

[Anonym bruker]

Ikke la dere utnytte, familie eller ei. Før jeg hadde begynt å forsørge familiemedlemmer som fullt ut klarer seg selv hadde jeg redusert stillingen min.