Sliter med motivasjonen

[Hjelp,4 barnsmor i november]

Er 16 uker på vei i mitt 4.svangerskap som overhode ikke er planlagt. Vi valgte å beholde da jeg var redd for at vi hadde angret siden. Men nå lurer jeg på om jeg valgte rett.

Har kastet opp siden 8.uke, og selv om kvalmen har avtatt litt så har den vedvart hele svangerskapet med de tre andre. Dvs. at jeg har ca 170 dager til med morgen/kveldskvalme å se frem til, samt en mann som jobber døgnet rundt så det meste (les alt) av husarbeid og oppfølging av barn til div aktiviteter faller på meg. Jobber 80% skift, så tar unna mye på dagtid før evt senvakt/nattevakter!

Vet at d sikkert blir kos med ny baby, men greier ikke helt å finne meningen med livet akkurat nå!!!

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Dette hadde jeg aldri akseptert! Få mannen hjem! Det er han som må ta husarbeid og barneoppfølging nå, det må han da skjønne? Evt ansett aupair/praktikant/hushjelp, eller ta inn en kommende besteforelder til avlastning?

[Alvepike]

Er ikke rart du sliter med motivasjonen når du er så dårlig. Det kommer nok tidsnok at du gleder deg. Selv hadde jeg nok med å være kvalm da det sto på som verst...

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt..

Selv er jeg bare i uke 8, og dette er nr 3, og planlagt

 

Selv om vi bor sammen, er jeg også alene om alt, også med de kommentarene som kommer fra familie og venner.

 

Jeg angrer til tider, hos meg er ikke kvalen det verste, men det faktum er jeg er stuptrøtt. Har aldri vært kvalm i svangerskapene før, men er det denne gang, om morgningen er det ofte at jeg må legge meg ned på sengen igjen etter å ha dysjet, fordi den lille anstengelsen er nok. Samme om kvelden.

 

Det er så lett for andre å si at "dette hadde jeg ikke akseptert", men vi har alle våre årsaker til å akseptere. Du har sikker akkurat som meg, forsøkt hva du kan for å få litt hjelp av mannen din. Kanskje han hjelper til så godt han kan -når han er ledig, eller så har det ikke funket...slik som hos meg...

 

Jeg kan velge om vi skal ha det bra eller dårlig; godtar jeg å være alene med mesteparten, så har vi det bra. Kjefter og smeller jeg fordi jeg må ta alt, så blir hele stemningen i huset bare sur, så alt er opp til meg.

 

Jeg angrer litt på at jeg har blitt gravid, og lurer på hvordan dette skal gå. Samtidig så har jeg alltid drømt om 3 barn, og det var grunnen til at vi valgte å få nr 3, og jeg vet at man angrer aldri på de man fikk, men på de man ikke fikk.... Så sånn sett så vet jeg at det er hormoner og mangel på energi som gjør at jeg angrer, så min anger er egentlig ikke reell...og det gjør godt å tenke på.

 

Jeg jobber 100 % og har ikke tenkt å redusere noe -iallefall ikke på lenge enda. Huset flyter over, har ikke fått ryddet opp etter ferien, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme i mål til vi skal ha besøk på søndag....

 

Jaja, det blir vel en ordning med alt...

 

Lykke til 02, 05, 08, spire 2011...

 

 

[Småting]

Kjære både deg og HI - når energien er 100% brukt opp når du kommer hjem fra jobb og du ikke har snev av overskudd til å ta vare på familien og huset, da skal du være sykmeldt! Dropp alle tanker om dårlig samvittighet og at 'dette skal jeg klare' - dette kan gå ut over både din og barnets helse! Prioriter deg selv og magen - disse små i magen skal vokse opp og bli bidragsytere i samfunnet.

Mannens bidrag er selvfølgelig en helt annen diskusjon - men den eneste du kan endre er deg selv - han må ta egne valg (her kan det jo være økonomi etc. som spiller en rolle), men som sagt - prioriter din egen helse og å ta vare på det vidunderlig verdifulle inni magen!

[Anonym bruker]

Kjære Småting;

 

Takk for gode ord, men for meg er det ikke et alternativ å være sykemeldt...jeg er ikke syk, så å gå hjemme fordi jeg er sliten, vil slite mer psykiske på meg enn det vil gjøre godt. Jeg har nettopp sagt ja til et nytt ansvar på jobben, og stod ganske langt fremme i køen da samvittighet skulle deles ut... så å være hjemme pga trøtthet er ikke aktuelt, ikke enda... Selv føler jeg at gravide sykemelder seg alt for fort, men det er en helt annen diskusjon.

 

Dette er mitt 3. svangerskap, og jeg har vært like trøtt med alle sammen, og jeg vet at det blir bedre... I ett av mine svangerskap benyttet jeg meg ikke av sykemelding en eneste gang, og jeg har to friske barn, så jeg tror ikke det har så mye betydning for barnets helse om mor presser seg litt..

 

 

Nå skal jeg ikke gjøre dette om til min tråd, men ville bare komme med et svar til deg, Småting...