keisersnitt

[Anonym bruker]

Det er stor sjangse for at jeg må ha keisersnitt og jeg er livredd! Har født vaginalt tidligere og det er ikke noe jeg har problemer med, men jeg har så dårlige erfaringer med sprøyter og operasjoner der jeg har blitt skjært i før bedøvelsen har virket, så jeg har rett og slett angst.

 

Kan noen med erfaring med keisersnitt fortelle meg mer eller mindre nøyaktig hva som skjer? Jeg har lest alt jeg har kommet over, men greit å få vite detaljer fra noen som har vært gjennom det selv.

[Anonym bruker]

Jeg tok keisersnitt med datteren min.Hun lå i seteleie. Er 9 år siden så husker ikke detaljene,men fikk en spinalbedøvelse i ryggen som gjorde at jeg ble bedøvd fra livet og ned. ble litt kvalm under keisersnittet for jeg var redd,også var det ubehagelig for jeg kjente de dro og holdt på der nede. alt var over på 1 time. Kom meg veldig fort etter på, så var heldig.

[Anonym bruker]

Jeg har også opplevd å bli skåret i før bedøvelsen virket og var litt redd for at det skulle skje igjen, at det var kroppen min som ikke taklet bedøvelsen.

 

Så dagen før mitt planlagte ks kom både lege og anestesisykepleieren innom rommet for å fortelle om prosedyren. Sørget da for å fortelle om opplevelsen, reddselen for at skulle skje igjen og spurte om de kunne sjekke ekstra nøye at jeg var bedøvet før de begynte.

 

På operasjons-dagen brukte de lang tid på å sjekke bedøvelsen og fortalte om hvert steg. Fikk dessutten beroligende middel, så jeg hadde det til og med gøy, he he.

 

Er ikke noe å bekymre deg for, vær bare åpen om det.

[Anonym bruker]

Jeg kan godt gi deg detaljer jeg

 

Jeg grudde meg også sinnsykt, har aldri hatt sterkere bedøvelse enn den tannlegen setter, aldri vært alvorlig syk og aldri vært sengeliggende pasient. Å skulle gjennomgå en stor operasjon med alt det innebærer skremte vettet av meg. Men det gikk veldig fint!

 

Anestesilegen og kirurgen hilste på meg på rommet før operasjonen, begge var kjempehyggelige.

Jordmor vasket magen min, barberte litt og satte katater. Jeg grudde meg litt til det, men det gikk over all forventning.

 

Jeg ble trillet på operasjonssalen og jordmor tok med seg mannen min for å klargjøre han.

 

Jeg ble løftet over på operasjonsbordet, fikk nåler i begge armene så alt var klart til å spøyte inn om jeg skulle trenge noe under snittet.

 

Jeg ble vippet over på siden og vasket på ryggen, måtte ligge med ryggen krum så rolig som mulig. Anestesilegen sa det ville kjennes som et vepsestikk så jeg bet tenna sammen og ventet en intens svie/smerte. Det som kom var virkelig ingenting, knapt værre enn en blodprøve.

 

Mens spinalbedøvelsen begynte virke ble det spøkt og snakket, alle var veldig blide og koselige. Gledet seg til å hilse på babyen. Mannen min kom inn med rosa hette på hodet og en operasjonsfrakk. Han fikk en stol ved den ene siden av hodet mitt, på den andre satt anestesilegen og passe på meg. Han snakket beroligende hele tiden, var trygg og god.

 

De satte opp skjermen mellom hodet mitt og magen også begynte kirurgen sjekke bedøvelsen. Han dynket en vattdott i sprit og tok bort på armen min med den, det kjentes gørrkaldt, så pøvde han på magen og der kjente jeg ingenting. Sånn fortsatte han for å finne ut hvor jeg kjente noe og hvor jeg ikke kjente noe. Alt var perfekt.

 

Jeg visste ærlig talt ikke at de hadde begynt kutte i meg enda, da de begynte rugge litt i meg tenkte jeg at nå begynner vi, men det de gjorte var å dra ut barnet

 

Hun var helt perfekt, og helt dekket av hvitt belegg, var jo ingenting som var gnidd av gjennom fødselskanalen så hun var helt dekket. De pakket henne inn i et teppe og la henne nærmest rundt halsen min så jeg fikk holde, lukte, nusse og kjenne på henne en stund.

 

Så tok de henne for å vaske, veie og varme henne. Jeg ble sterilisert samtidig så det tok litt tid. Så kjente jeg plutselig en ekkel bevegelse ned i magen og kjente jeg ble uvel. Anestesilegen så det på skjermen sin før jeg rakk si noe høyt, så da jeg vettskremt fortalte av jeg ble svimmel og uvel sa han med sin rolige trygge stemme at det er bare et blodtrykksfall, jeg har allerede medisinert deg inn i armen her, og det gikk bare over. Han sa det antagelig var fordi de "flyttet" på blæren min at jeg fikk en sånn reaksjon.

 

De sydde meg sammen, løftet meg over på en trilleseng og kjørte meg til overvåkningen. Var så vidt kommet inn døren der før mannen og jordmora kom trillende med vesla. Jeg fikk henne opp i sengen til meg og vips hadde vi våre til besøk som kunne gratulere (jeg kjenner to stykker som jobber på overvåkingen og de var på vakt).

 

Ca 4 timer senere var bedøvelsen ute av kroppen og jeg ble kjørt til barselavdelingen.

 

Jeg må si at operasjonen var veldig lite skremmende når de kom til stykket, jeg ble positivt overrasket. Smertene etterpå var også helt overkommelig, jeg trodde jeg skulle ha sinnsvakt vondt i såret, men det var helt til å leve med (migrene er værre)

 

Hadde noen småkomplikasjoner, jeg blødde litt for mye under snittet så jeg fikk 2 poser blod i blodoverføring, og jeg fikk utrolige luftsmerter i skulderen etterpå. Var visst luft som var kommet inn i kroppen under operasjonen som vandret opp til skulderen før det fant en vei ut.

 

Var i fin form etterpå og selv om jeg fremdeles foretrekker vaginal fødsel fremfor snitt var det ikke på langt nær så skummelt som jeg hadde fryktet.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg synst keisersnitt var en fantastisk opplevelse. Jeg hadde flere leger, sykepleier, kirurg, studenter i operasjonsrommet, og alle beroliget meg. Fortelte hva som skulle skje osv.

Jeg var rolig og avslappet, og gledet meg til å se min sønn. Ingenting var vondt, og jeg spøkte og lo med alle som var der inne. De spurte om jeg ville høre musikk, men takket nei.

 

Jeg ble trillet inn først og fikk spinal. Deretter satt de opp en skillevegg mellom hodet mitt og resten av kroppen. Jeg kunne ikke se magen. Da alt var klart kom mannen inn. Deretter kom babyen. Alt sjedde veldig raskt. Min mann ble med babyen og tok bilder osv., mens jeg ble brodert sammen:)

 

Så noe ubehagelig...jeg ble plassert på overvåkning og fikk noe morfin jeg ikke tålte.Jeg ble veldig kvalm, og fikk alt mulig av medisiner. Jeg følte det ble litt kaos da det var mange pasienter der. Hun som lå ved siden av meg fikk ikke sin baby med seg, og da hun så meg kommer med min baby fikk hun panikk. Hun gråt veldig og jeg følte ingen tok vare på henne.

 

Heldigvis var mannen min med meg.

 

Jeg hadde keisersnitt i Stavanger og fikk god oppfølging på barsel også.

 

[Anonym bruker]

Så fort du har fått spinalen, så merker du lite. Du kjenner selvsagt at de jobber med deg, men veldig begrenset i fht f.eks. en kneoperasjon osv.