Vi skal bygge hus, men samboer vil eie alene...Tips??

[Anonym bruker]

14.33 her.. Ser at jeg postet svaret litt for fort. Jeg signerer alle som sier IKKE GJØR DET!!!

[Anonym bruker]

Hei

 

Vi er i omvendte situasjon. Jeg tjener 4 ganger mer enn min mann, men vi eier selvsagt like mye i huset begge to. Har man bestemt seg for å bo ilag og få barn så regner vi oss som en enhet, og det er da naturlig at vi deler likt. Det eneste vi holder utenfor dette er arv og eventuelle penger man hadde med seg før vi ble samboere.

 

Dersom din samboer holder fast på sin løsning, så bør du tenke deg meeeget godt om...

[Anonym bruker]

kan fint ha hvert sitt lån. det har vi. hvorfor skulle banken ha noe imot det?

[Anonym bruker]

du m¨å jo ikke tenke sånn. vil du ikke bygge deg opp verdier?

[Anonym bruker]

Eie huset sammen er å anbefale for din del om mot formodning skulle bli slutt.

Om du skal stå for alle driftskostnader av familien så er vel det i utgangspunktet ditt "bidrag" på lik linje som å betale halve lånet?

Husk at ett hus har verdiøkning, så han betaler inn og bruker penger på noe som blir mer verdt etterhvert som tiden går, mens dine penger aldri blir invistert kun i omløp og derfor vil de aldri føre til noen verdiøkning.

Eller så kan du betale mat og alt anna dill dall også lønner han deg som husholderske dersom ikke teller på noe vis. 370 kroner timen tar en som vasker, pluss tillegg for sanitærrenhold, støvtørking, takvask og vindusvask. Ca. 300 kroner pr time koster hjemmehjelpstjenesten for klesvask, skifte av gardiner, sengetøy, stryking av klær o.l...

Jeg skjønner også at det ikke er realistisk å leve sånn, men bare for å skissere hva vi faktisk bidrar med i arbeidskraft som hos mange taes som en selvfølge og ikke verdsettes på noe vis i ett forhold.

[Anonym bruker]

"OM det skulle bli slutt en gang, står jeg uten noe, ja. Men jeg har da heller ikke betalt noe i utgangspunktet, så det er ikke sånn jeg direkte mister noe."

 

Jo, du mister enhver mulighet til å få med deg en evt. verdivekst/prisvekst på boligen. Ved å betale mat og klær mister du også muligheten til akkumulere noe av varig verdi - noe du kan omsette ved et evt. brudd. Du mister mulighet til å gi arv til barna dine osv osv.

 

HVIS dere går inn på en ordning hvor bare han eier. Bør dere samtidig ha en ordning hvor du setter av en del av DIN lønn til sparing (fortrinnsvis samme andel som han putter inn i boligen) og dere må dele alle løpende utgifter likt - dvs han må også være med på å betale alle løpende utgifter som mat og klær. I tillegg bør han betale deg for det arbeidet du bidrar med i huset som husarbeid, klesvask osv.

 

Personlig synes jeg det er "helt på tryne" at samboeren din ikke vil at dere skal eie et felle hjem. Ja. han tjener mest nå men hvis han synes det er SÅ ille, så må han vel egentlig finne se ei som tjener nøyaktig like mye som han selv og som kan dele han syn på millimeterrettferdighet. Dere bør også inngå en avtale om at han må opprettholde sin økonomi uavhengig av andre omstendigheter. Hvis han blir arbeidsledig, syk eller på annen måte går ned i inntekt, må han ha et sikkerhetsnett for å dekke opp dette tapet. For det kan jo ikke være slik at DU da går inn og forsørger han eller på noen måte skal "lide" for hans økonomiske tap......

[Anonym bruker]

Gidder ikke å lese alle svarene i tråden, men skal bare slenge inn litt som evt står her.

 

Du og samboeren din jobber like hardt for penge deres. Hvis han skal eie huset og betale løpende kostnader ved husholdet og du mat og barnas utgufter så er det HAN som invisterer i fremtiden ikke du.

 

Etter 10 år så har hans verdier økt betraktlig, mens dine penger er brukt på forbruk og ikke noe annet. Du har ingenting og han har mye mer enn det han hadde i utgangspunktet..

 

 

Den eneste måten jeg hadde gått med på dette er hvis jeg hadde kjøpt meg noe eget evt en leilighet i en større by mtp at barna kanskje skal studere.

[Anonym bruker]

Hvorfor sier du at du ikke har penger å betale på lånet med? Dere skal gifte dere, da må jo ting være felles?

 

Jeg betaler ikke på lånet, direkte. Men jeg setter penger på regningskontoen, som igjen lånet blir trekt av. Om det er JEG eller mannen sine penger som fysisk går til lånet er det jo ingen som vet. Han tjener MYE mer enn meg, men vi eier 50% hver, og noe annet enn det ville jo vært rart. Vi er gift, har felles barn og felles økonomi!

 

Du må ikke gå med på dette....

[Anonym bruker]

du tuller nå... seriøst du kan ikke mene at du vil godta at han skal eie alene.

 

da sitter han igjen med verdien som er stor om dere skulle gått fra hverandre. hele huset. du ikke en dritt.

 

dere burde heller bli enig om å dele på alt av utgifter og eie alt sammen... mye lettere i hverdagen. da har dere penger igjen begge to og dere er sammen om ting.

 

for meg om min mann hadde sagt noe slikt så hadde jeg blå nekta. enten sammen eller så hadde jeg gitt faen.

 

er man samboere(forlovet) så er man et par.

 

hvert sitt lån da betaler dere mer i renter i måneden. så det er jo enda en ulempe.

[Anonym bruker]

Vist han har den holdning må du ha ei holdning tilbake at du skal få sette vekk 8000 kr i mnd av lønna di som kun til sparing. Blir det slutt så har du noko og sette fingrane til kjøp av hus eller leiligheit.

 

EGOIST er han og tenker kun på seg sjølv.

 

FOR MINE ØYNER ER DU NULL VERT FOR HAN.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle tips nedover her, men om du ikke skal eie sammen med han så bør han være med å betale halvparten av mat og annet dill...

 

Det beste råd jeg kan gi deg er å eie sammen med han, så deler dere 50/50 på resterende utgifter.

 

Det er fullt mulig at du eier en mindre andel enn 50% dersom du ikke ønsker så mye i lån.

 

Om du ikke er med som eier så bør dere skrive en samboerkontrakt som spesifiserer hva du har krav på ved et evt. brudd.

[Anonym bruker]

Hei trådstarter.

 

Jeg var i samme situasjon bare at jeg er student. Samboeren min kjøpte leiligheten vår, mens jeg betaler litt "husleige" til han i måneden. Vi har selfølgelig samboerkontrakt på dette, så viss vi engang skulle gå fra hverandre så vil jeg få tilbake en viss prosent som står til hvor mye jeg har betalt i husleige. Dette er en god løsning for meg siden jeg ikke vil kunne betale et huslån i den situasjonen jeg er i nå, men jeg vil allikevell ikke gå tomhendt viss vi noen gang skulle gå fra hverandre.

 

Ellers deler vi fellesutgifter som mat, strøm o.l likt ,mens det private som klær, telefon, drikkevarer o.l betaler vi hver for oss.

[Anonym bruker]

Går du med på noe sånt er du en premie-idiot i hvertfall.

 

Nå er det slik at mat og husholdning, pluss utstyr, klær, medisiner osv faktisk dra like mye og kansje mer penger enn boutgiftene i mange tilfeller, forskjellen er at ved å betale ned lån så sitter man igjen med varig verdi i form av eiendom, eiendom stiger også som oftest i verdi over tid, slik at man da har en sikkerhet i den verdien.

Du får øke inntekten, komme deg ut i arbeid. Del på utgiftene. Jeg ser ikke problemet for dere to å være to om et lån heller. Uansett så er det verdi i den jobben du gjør hjemme med barna, så du får begynne å "fakturere" ham for middager, klesvask, barnepass utover dine 50% av tiden osv. Minst 100kr timen, så tenker jeg pipa får en annen lyd.

Det er utrolig trist at så mange kvinner går i den fella. Skulle feks jeg og mannen had en slik avtale så hadde jeg sittet med den største utgiftsposten her mens han hadde sluppet billigere unna og atpå til sittet med verdier i ettertid og jeg ikke eid nåla i veggen? Rettferdig? Heldigvis har jeg en oppegående mann som aldri i verden hadde fått seg til å foreslå sånt noe engang. På tross av at mannen tjener dobbelt så mye som det jeg gjør, så eier vi like mye, vi bidrar etter evne, dvs at han tar brorparten av utgiftene, vi har felles økonomi og det er aldri snakk om mine eller dine penger, men våre penger.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med alle over her som sier at DETTE MÅ DU IKKE GÅ MED PÅ!!!!!!

 

HAN tenker fremover og sikrer SEG SELV.... på DIN bekostning!

 

Du risikerer følgende om noen år hvis forholdet ryker:

 

HAN sitter med god økonomi og langt på vei nedbetalt hus. HAN har økonomisk romslighet til å gjøre det HAN vil.

DU er ufaglært, LAVTLØNNET alene mor til (minst) to barn, DU vil IKKE ha noen sjanse alene til å skaffe deg et eget sted å bo. DU vil slite med dårlig økonomi, kanskje resten av livet - mens HAN kan leve i sus og dus.

 

Er dette virkelig en god måte å gå inn i et forhold? Hva synes du dette sier om han som person? Hvor mye bryr han seg egentlig om deg - han som full bevisst tilbyr deg en så dårlig "avtale"? Hvis det er som du sier at "Bare for å ha sagt det har han like stor tro på vårt forhold som jeg har, vi skal gifte oss og har barn sammen også." Det at han krever en slik ordning som det du forteller her viser med all tydelighet at han IKKE har like stor tro på forholdet deres i mine øyne!!! Vil du gifte deg med en mann som sørger for å sikre seg selv mer enn sine barn og deg?

 

Er man i et forhold så må man være det fullt og helt. Din samboer er knapt halvveis inne i forholdet deres i mine øyne! Han vil ha sitt liv og en husholderske som i jobber gratis og samtidig gir ham mat og hygge. Du må for all del ikke gå i den typiske kvinnefellen og synes synd på ham for at han har brent seg før!! Du skal ikke lide fordi han har hatt uheldige opplevelser før han møtte deg!! Går dere inn på en ordning som BEGGE tjener på i lengden så er BEGGE hundre prosent i forholdet.

 

Jeg er selv "barn" av en mor som gikk inn på en så dårlig ordning med min far fordi hun hadde "stor tro på forholdet - og han hadde like stor tro på det". Hun sitter som minstepensjonist, knapt hatt råd til ferie og utenlandsferie kun to ganger siste 25 år, ingen bil og sliter fremdeles på et stort lån på en bitte liten leilighet. Min far satt igjen med store verdier - og har i ettertid sørget for at alt av verdier allerede har gått over til mine yngste søsken med ny kone, og det er ikke noe igjen for meg og mitt andre halvsøsken å arve. Dette kan bli DIN fremtid - ønsker du deg selv og dine barn så vondt?

 

Du ser av alle innleggene her at så godt som alle er enige om at du ikke må gå inn på en så uheldig ordning. Dette er for å beskytte deg og dine barn. Selv om også noen av mine ord er temmelig krasse så dømmer jeg ikke forholdet deres nord og ned. Hvis samboeren din er en fornuftig mann så vil han innse at dette ikke er noe man gjør med den man virkelig er glad i, og så blir han enig i en ordning som er like gunstig for dere begge, hvor dere i deres fremtidige ekteskap er to likeverdige parter. Han vil i så fall få fordeler av dette også: Han vil - i motsetning til det han tydeligvis har vært i tidligere - være i et likestilt forhold som er bygget på likeverdighet, gjensidighet og rettferdighet i tillegg til kjærlighet med en kvinne som elsker ham høyt. Er han villig til dette? (Hvis han ikke er villig til dette er han kanskje så såret fra tidligere erfaringer at han faktisk ikke er klar for et forpliktende samboerskap eller forhold.) Hvis dere finner ut av det kan dere ha en god fremtid sammen i trygg forvisning om at dere stiller likt i forholdet.

 

Så stå på, det at du tar denne diskusjonen med ham er til hans beste også - selv om han kanskje ikke har oppdaget det enda. Og jeg støtter de som har skrevet at du må skaffe advokat å få dette riktig - husk at det også er en jurist som har uttalt seg i et tidligere innlegg her!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ikke gå med på det.

 

Blir det slutt, så sitter jo han med ALLE verdiene, mens du ikke vil eie nåla i veggen....

 

Forstår at det virker fristende her og nå, å bare betale for småting, men.......

 

Jeg eier selv, helt alene. Og vil ikke engang la en mann kjøpe seg inn her. JEG har skapt verdiene jeg har, og hvorfor "gi" det nesten gratis til en annen person. Jeg er faktisk millionær på papiret i dag, og det har jeg klart selv. Dette gjør at jeg sikrer barna arv, og ikke lån, etter meg.

[Anonym bruker]

Man må jo selvsagt bli enige om hva man skal gjøre med pengene i felleseier.

 

Dersom mannen vil eie alene, ville jeg ha delt mat og barn utgiftene på to og lagt i min andel. Dersom dere blir enige om en husleie for deg er jo det ekstra bra. Han er da den som står for vedlikehold og oppussing og annet som en huseier skal gjøre. Resten av pengene dine kan du jo gjøre hva du vil med.Dersom du ønsker å investere i eiendom kan du jo gjøre det på andre vis. Men man skal ha rimelig bra struktur i forholdet for å få dette til å fungere.

 

MEN, dersom avtalen er at han betaler hus og eiendom og du mat og klær så blir du lurt!

 

Dersom arbeidsfordelingen i hjemmet i tillegg er skjev ville jeg gått for felles økonomi.

[Anonym bruker]

14:09/HI: Du skal være veldig forsiktig med å slutte ut fra at du hadde rett på en andel av huset deres, til at HI også vil ha en slik rett. Dette beror på en skjønnsmessig vurdering, der både ekteskapets varighet og HIs innsats vil ha betydning. Det KAN hende at det om mange år vil være grunnlag for at HI også eier en del av boligen, men det er på langt nær sikkert. Det er heller ikke gitt at denne andelen vil bli like stor som de pengene hun spytter inn i fellesskapet tilsier. Det er derfor ikke riktig som du sier at det ikke har så stor betydning hvilken avtale de har på forhånd. For å være sikker på at hun eier en andel av boligen bør dette inn i en avtale på forhånd. Det beste er at hun også betaler på boliglånet. (Som mange andre har påpekt ser jeg ikke problemet med at HI bruker halvparten av pengene sine på mat/leker og den andre halvparten på bolig, og at mannen gjør det samme, i stedet for at HI betaler mat/leker og mannen bolig.)

 

Å stole på at dette vil ordne seg om en tar saken til retten er ikke lurt. I tillegg til at det som nevnt er en skjønnsmessig vurdering, der retten helt fint kan komme til et annet resultat enn i din sak fordi saken faktisk er forskjellig, så vil hun løpe en betydelig prosessrisiko ved å måtte ta saken til retten. Ved å ha en avtale på forhånd vil det være lettere å komme til enighet uten å måtte gå til retten, ved et evt. brudd. Ved et krav om såkalt husmorsameie er det antakelig større sjanse for at en må gå til retten for å igjennom dette kravet, og da risikerer HI å sitte med utgiftene til både sin egen advokat og mannens advokat om hun ikke når igjennom med dette.

 

HI: dere bør beregne hvor mye dere betaler i boligutgifter og husholdningsutgifter hver måned, og hvor stor andel av dette du kan betale. En mulighet er å la denne andelen (i prosent) tilsvare din andel av huset. Selv om du kanskje tjener mindre enn mannen din, og dere kan være enige om at det er rettferdig at han eier en større andel enn deg (mer enn 50%) er det ingen grunn til at du ikke skal eie noe. Når det gjelder arbeidet du gjør i hjemmet så må du være obs på om dette arbeidet gjør at mannen din er i stand til å arbeide (og tjene) mer enn han ellers ville gjort. Da er det kanskje grunn til at du får en litt større eierandel enn de pengene du bidrar med hver måned tilsier?

 

 

[Anonym bruker]

Nei, dette hadde jeg ikke gått med på uansett.

Ta opp to lån om dere må.

Om det skulle skje noe står du på bar bakke med barn og om det skulle skje noe med hans økonomi så sliter dere.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner han litt også, hvis han betaler så vil han sitte med huset. Hos oss var det omvendt. Det var jeg som hadde pengene og huset. Det ble helt feil at en skulle eie det, så når vi kjøpte oss nytt hus fordelte vi sånn at jeg eier 70 % og han eier 30 %. Vi nedbetaler da hver vår del i forhold til dette, det står på selvangivelsen hvor mye hver og en eier. Så betaler vi et prosentvis beløp av inntekten vår inn på en felleskonto som dekker strøm, barnehage, mat, klær til barna etc også er resten lommepenger. Så helt rettferdig for alle parter. Dette funker superbra og kan anbefales.

 

I og med at han tjener mer enn deg og har råd til mer lån, kan du feks eie 30 %, han 70 % og han betale inn feks. dobbelt så mye som deg inn på en felleskont hvis han tjener dobbelt så mye som deg.

[Anonym bruker]

Jeg blir helt satt ut

 

Mannen min tjener 6 ganger mer enn meg.

 

Vi kjøpte vår første leilighet før vi giftet oss og fikk barn. Dette gjorde vi sammen, tross at min lønn var mindre. Vi er jo likestillte !.

 

Nå som vi har fått barn, så har jeg gradvis kuttet ned på stillingen for å være mer hjemme med barna, lage middag og husarbeid. Dette er etter eget ønske. Noe mannen min støtter meg i.

Han betaler alt som har med lån å gjøre og diverse andre store regninger. Mens jeg kjøper alt av mat, klær og diverse. MEN alle pengene er VÅRE penger. Jeg jobber jo for familien også, så hvorfor skal jeg lide for det pengemessig??

Hvis vi går fra hverandre, så har jeg like mye rett på halvparten som mannen. Det er en trygghet som jeg setter pris på.

 

 

[Anonym bruker]

Å JO DA, DU KOMMER TIL Å HA PENGER TIL Å BETALE PÅ HUSLÅNET SOM ASSISTENT I BARNEHAGE. jEG OG MIN EKS DELTE LÅNET, HAN MED INNTEKT PÅ 600 000 KR I ÅRET, JEG MED 15 000 KR UTBETALT I MND.

MED ET HUSLÅN PÅ 3 MILL BETALTE JEG 7000 KR I MND:-) DET GIKK BRA FOR VI DELTE PÅ ALT OG HADDE EN ORDENTLIG SAMBOERAVTALE :-)

DETTE KLARER DU JENTE, DU VIRKER DA SVÆRT SÅ MISTROISK OVERFOR DEG SEL.

JEG KAN OPPLYSE DEG OM AT DA VI SKILTE LAG HADDE JEG ET OVERSKUDD PÅ 500 000 MED MEG:-)

 

LYKKE TIL:-)

[Anonym bruker]

jeg var gift med en mann som studerte i mange år, jeg jobbet i barnehage, betalte mat, mye av leiligheten vi leide, vi fikk tre barn sammen. Jeg jobbet hele tiden, han ble ferdig med lang utdannelse og begynte å jobbe. Senere da vi hadde kjøpt oss hus sammen fikk vi ikke råd til at jeg skulle få min høyskole utdannelse, men jeg var blitt så voksen og ingen utdannelse. Det resulterte i at jeg måtte ta opp fullt lån samtidig som jeg jobbet 80%.

Nå sitter jeg med lån til jeg blir pensjonert, han med høy utdannelse og over en mill i inntekt uten studielån, det var jeg som betalte for hans utdannelse:-)

 

Vi er skilt, og jeg sliter med samværsordning, oppmerksomhet til ungene osv. Han er gift på nytt med ei som er 17 år yngre og meget vanskelig å samarbeide med.

 

Om man vet hvem mannen kan bli etter en skillsmisse, vet man ikke hvem hans partner blir:-o

 

 

 

 

[Anonym bruker]

13:01, betaler du husleie på lånet til din samboer, jeg er rystet.....du kunne vel heller betale forskudd på lånet inn på en konto hver mnd, dvs at du får skrevet deg inn i eierskapet på et senere tidspunkt med de pengene du setter av hver mnd:-)

[Anonym bruker]

Hei,

 

Ser mange har svart deg og forsovidt er jeg veldig enig med de svarene du har fått her, men på meg virker det som om du forsatt forsvarer hans tenkemåte *rister oppgitt på hodet*. Så la oss se på et annet senario: Du betaler mat og klær i 15 år fremover. Så skjer det noe uventet, nemlig at du dør, da vil det barnet du har alene stå helt på bar bakke uten at noe vil tilfalle han, mens felles barn vil på sikt kunne arve far.

 

Hva så om samboer faller fra før dere er gift? Du vil da ikke ha krav på noe særlig, det vil være hans barn som arver huset da.

 

Og dersom du skal gjøre alt husarbeidet og ungestell gratis så ville jeg sørget for at det også ble med i regnskapet.

[Anonym bruker]

Herregud....

Du må jo være IDIOT for å gå med på en slik avtale. Alle med litt vett i behold skjønner jo hvor galt dette er???? Kan ikke hele din lønn gå inn i lånet da, deler av hans så kan han betale mat, klær etc? Så sitter du igjen med 70 % av huset ved et ev brudd og han 30 %??? Hvem iallverden har interesse av å eie gamle klær og leker og minner om måltider og gammel moro???