Tidligere alenemødre...vær så snill å se hit.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i fjerde mnd og kjæresten har akkurat forlatt meg. Har det helt grusomt for øyeblikket, men må bare bite tenna sammen og komme meg videre.

 

Føler man seg fryktelig ensom som alenemor? Akkurat nå kjenner jeg ikke den store gleden over å være gravid, synes bare fryktelig synd på bebisen.

 

Tok det lang tid før dere møtte en ny mann? Er ikke hastverk, men har jo gjerne lyst til å finne noen å dele livet med. Og gjerne ikke bruke ti år på å finne han.

Mistet dere mange "muligheter" fordi mange menn ble skremt av at dere hadde barn fra før?

 

Jeg setter veldig stor pris på svar...

[Anonym bruker]

Jeg ble alene da jeg var 6 uker på vei og det har gått veldig bra. Overraskende mye bedre enn det jeg hadde trodd:-)

Vi koser oss masse, jenta (hun er 13 måneder nå) og jeg. Vi har det utrolig fint sammen og jeg tenker ikke engang tanken på menn. Ble veldig såret da han bare dro og jeg orker ikke å åpne hjertet mitt, enda, for andre enn min datter akkurat nå. Kanskje med tiden?

 

Du skal se at du og baby vil få det fint sammen. Og på den positive siden så slipper du å mase på mannen for å hjelpe til, du slipper å vaske de sure sokkene hans, du slipper en sur mann som heller vil mekke bil enn å leke med baby osv. Selvfølgelig satt på spissen, men du skjønner;)

 

Ønsker deg lykke til med graviditeten, med baby og når du minst forventer det så møter du en type som holder din favorittsang i neven og som får verden utenfor til å svinge rundt som en vinylplate. Og da er du klar.-)

[Anonym bruker]

Det tok et år også hadde jeg ny kjæreste, å ikke var jeg på utkikk etter noen ny heller:)

Det kommer når det kommer, å blir de skremt for at du har et barn så er de ikke noe å samle på alikevel!

 

[Anonym bruker]

Ble alene da barnet var 6 mnd. Vi hadde det veldig fint vi to, koste oss godt. Brukte lang tid før jeg så meg om etter en ny mann, det tok faktisk nesten 6 år. Amgrer ikke på det i ettertid.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar..det hjelper så absolutt!

Var det sånn at alt falt på plass når jenta di kom?? Mamma sier at alt blir så bra bare babyen er her...holder meg så innmari fast i det håpet...

[Anonym bruker]

Jeg var alene med sønnen min fra han var 6 mnd (pratiskt talt hadde jeg vært alene helst siden jeg ble gravid fordi barnefar bor på andre siden av verden) Det gikk så fint så Fant meg ny kjæreste da pjokken var 1 år.

[Anonym bruker]

HI forresten

[Anonym bruker]

Det falt på plass da jeg kjente det første sparken i magen. Det var helt sprøtt, slik det sikkert er for de fleste med barn i magen, men det var virkelig da jeg skjønte at de var barnet mitt, at jeg hadde en baby i magen og at jeg ville gjøre alt for babyen. Og da hun omsider kom ut så fikk jeg, bokstavelig talt, hendene fulle og tiden fløy avgårde.

 

Jeg skal ikke lyve for deg og si at alt er bare rosenrødt. Det er dager da jeg savner noen å dele ting med, noen som blir like glad som meg når hun har gjort noe hun ikke kunne dagen før og noen voksne å snakke med på kveldene. Det er fortsatt noen dager som er litt tunge, men det er på slike dager det er godt å ha familie, venninner og trash på tv.

 

Ta en dag av gangen, kjenn på sorgen etter bruddet, skrik, hyl og ikke grav deg ned. Få det ut og tenk på dette som en begynnelse på et nytt kapittel i livet der du og babyen din står i sentrum.

Når babyen kommer så blir ikke alt automatisk bedre, men herregud for en lykke! Du kan glede deg til det:-)

 

22:13

[Anonym bruker]

Hei kjære deg!

 

Jeg var selv gravid i uke 8 da barnefar stakk. Den første tiden etterpå var tøff, men jeg fant glede i det å skulle ha et barn, alene eller ikke. Jeg har følt at tiden som alenemor gjorde meg sterk og selvstendig. Å være mor er verdens mest fantastiske opplevelse, man må dele seg selv med et annet menneske til en hver tid. Jeg skal være helt ærlig; Tøft var det. Men jeg fikk heldigvis hjelp fra min familie og mine venner. Jeg har ikke følt meg ensom som alenemor, ikke en eneste gang. Jeg har heller aldri opplevd at menn ble skremt pga. min status.

Jeg har den oppfatning at når man skal finne partner når det er barn i bildet, bør man tenke både to, tre og fire ganger før en lar nye menn ta del i livet til barnet. Når mitt barn var tre år traff jeg drømmemannen min. Nå venter vi en liten lillebror

 

Så prøv og gled deg over livet som vokser i magen din. Det er ditt barn, som du skal nyte og ta vare på. Du har så utrolig mye flott å se frem til!

[Anonym bruker]

fatt mot ! det blir alltid bedre enn nede på bunnen! jeg dro fra mannen da jeg var 4 mnd på vei, og var å regne som singel i 5 år før jeg ble sammen med drømmemannen! venter nå barn m han og vi skal gifte oss om ikke lenge !

 

jeg ønsket ikke mange menn i livet til barnet mitt derfor forsket jeg på egenhånd, og involverte ikke barnet inn i noe forhold før etter jeg møtte den jeg følte var den rette. vi har holdt sammen gjennom mye vondt og mye godt så jeg føler jeg gjorde noe rett når jeg ventet så lenge.

 

menn er det nok av, men ikke alle er den rette.. avvent å se hvilke kvaliteter du ser etter, ikke la mannen overbevise deg om at hans kvaliteter er de som er rett for deg.. jeg er megafornøyd etter å ha ventet så lenge.. ble noe sær av å bo alene så lenge i 20-årene, men hadde jeg gjort ting annerledes så hadde jeg ikke møtt mannen min ,,

[Anonym bruker]

Var alene under hele svangerskapet. Da jenta var 2 år møtte jeg mannen i mitt liv. Det er 14 år siden. Vi er gift og har 3 barn sammen.

[Anonym bruker]

Det er så veldig godt å få slike svar som dere har gitt meg...

Hjelper å høre om andre som har vært i samme situasjon og at alt har ordnet seg. Er litt vanskelig å tenke positivt akkurat nå, men jeg prøver så godt jeg kan.

 

Tusen takk til dere alle!

 

HI

[Anonym bruker]

Mamma ble forlatt da hun var et par måneder på vei, og da hun var høygravid møtte hun pappa. Han er altså ikke min biologiske far, men har alltid vært pappaen min. Han adopterte meg og har vært der for meg helt siden fødselen. Dette er 32 år siden nå, og mamma og pappa er fremdeles lykkelig gift. Så det er ikke slik at du er dømt til alenemortilværelse i overskuelig framtid

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Hei kjære HI du er en tøffing dette klarer du!

 

jeg ble alene samme dag jeg fortalte om graviditeten.. flott fyr..

 

Nå er mini 3 mnd og ting går veldig så bra! Jeg kan ikke si alt fallt på plass for meg, jeg hadde det tungt og tøft og slet litt i starten.

 

Men jeg ville aldri vært for uten, elsker min lille solstråle! Mye er forandre, men på en annen side ikke.. Jeg har gode venninner og familie som hjelper meg. Be mammaen din eller noen bo hos deg den første tiden min mamma bodde hgos meg første 2 ukene, det var helt gull! Alt er jo nytt, men alt har gått strålende!

 

Jeg dater en fyr jeg møtte da mini var nesten 10 uker han er toppers, vet ikke om det er kjærlighet fra min siden, men vi ser ann.. Han er all in og ikke skremt av at jeg har en baby.

 

Ingen menn jeg har snakket med virker å være skremt av det, tvert imot faktisk.

 

Lykke til! drit i han x din han er en stor kødd spør du meg! Du kan, kommer til og fortjener mye bedre!

[Anonym bruker]

Akkurat nå så er dere her inne verdens beste damer!

 

Blir så glad av å lese svarene deres

 

Godt at det finnes snille damer her inne og!

 

HI

[Gjest eelis+kian ♥]

Hei kjære HI, dette klarer du helt fint! :-)

 

Jeg ble gravid etter et one night stand, og har følgelig vært alene hele veien. Pjokken er nå 20 mnd og vi stortrives. Jeg bruker å si at jeg ikke fatter at folk klarer å ha barn OG en mann - det er jo så fantastisk å være bare oss to!

 

Jeg hadde det ganske tungt mens jeg var gravid, og syntes at det var veldig trist å komme hjem til en tom leilighet etter fødselen. Men det gikk seg til. Det handler om å tenke positivt, og å ikke være redd for å be om hjelp.

 

Selv klarte jeg å snu hele livet mitt på hodet, i helt riktig retning. Nå har jeg en god 8-16 jobb, god styring på økonomien, og faren til gutten min er veldig involvert i livet hans. Jeg har ingen kjæreste enda (jeg kysser bare frosker foreløpig), men det er ikke noe stress for min del. Jeg trives veldig godt alene. Ingen ting kunne vært bedre i livet mitt akkurat nå!

 

Ta en dag av gangen og kos deg masse med mykt babyhår og deilige valker du kan kile på :-) Dette kommer til å gå helt fint!

[ღMorgenSolღ]

Jeg ER alenemor, vert det siden dag en da bf stakk. Jeg har ikke hastet med å finne en mann, se det posetive i det at nå får du mer tid til babyen og deg!

 

Så kommer det en ny mann når han kommer, ta deg tid til å finne en som vil ha både deg og barnet og ikke hopp i det første og beste mulige forholdet. Jeg har hatt mine muligheter, men jeg vil ikke. Jeg har funnet meg selv dette året alene med barnet mitt, og jeg nyter det..

 

Det er alltid ensomt i starten når man blir singel, slik er det nok for de fleste. Det går over og da barnet kommer så kommer du til å ha så mye å gjøre at du knapt merker at du ikke har noen mann der!

 

Han kommer når han kommer vet du!

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg ble alene da jeg var 13 uker på vei, fant samboeren min da jeg var 6 mnd på vei og vi er fortsatt sammen og snuppa er blitt 2.5 år og blir snart storesøster:)

 

Jeg hadde ikke noe hastverk men plutselig dukket han opp og v har det kjempe bra sammen og gleder oss til og bli foreldre igjen:)