mamma, mamma, maaaammmaaaaa!!! Hvorfor det? Hææ?? Hvor da? Hvem er deeet?? Maaamaaaaa!!

[Anonym bruker]

VRÆL! Jeg blir GAL! Sånn typ, insane in the membrane, riv ruskende, hiv hoppende GAL!!

 

Min lille håpefulle på straks 3 år er blitt så flink til å prate, mange ord, lange setninger osv osv, flotters det altså, men han maser så VANNVITTIG!! Hele tiden maser han, spør om ALT mellom himmel og jord, helst ting han egentlig kan svaret på, og gjentar samme spm i enninga! Når han forteller om ting, forklarer, synger eller bare snakker med oss, er det helt greit, jeg liker å snakke med ham, han har mye på hjertet, men det helsikes masinga gjør meg så sliten!

 

Vær så snill, si at dette bare er en fase, og at det snart vil gå over?!?! Jeg svarer på "iddiot spørsmål" hele dagen nå, blir jo tussete av mindre! JEg prøver for alt i verden og bare svare på spm og ikke bli irritert, men noen ganger må jeg bare si "Nå maser du så inni granskogen, slutt!" Flott at han er nysgjerrig altså, men hvor mange ganger iløpet av 10 minutter skal jeg svare på samme spm?! Pappa er fortsatt på jobb uansett hvor mange ganger han spør!!

[Anonym bruker]

herregud, han er 3 år. HAN HAR LEVD I 3 ÅR! Klart at ordene kommer når han først begynner å snakke. Tenk på hvor mye han vil ha svar på, hvor mye han fundere, hvor mye han savner pappa osv osv.

 

Sånn er det å være mamma. Min er også 3 år å snakker så mye at han selv blir sliten, det koster meg ingenting å svare han, det koster meg ingenting å gå til rommet når han roper, det koster meg ingenting å forklarer +++

 

 

[Anonym bruker]

selvsagt svarer jeg på alle spm, men når han kommer med samme spm mange ganger på rad, så blir en jo sliten! Når han har spurt "Hvor er pappa hen?" 10 ganger på rad, og jeg har forklart at pappa er på jobb like mange ganger, da blir en litt matt når spørsmålet kommer gang nummer 11!

 

Beklager at jeg ikke er den perfekte mamma som orker alt til enhver tid, men det var vel veldig godt å kunne skryte av hvor tålmodig og perfekt du er 20:18??

 

HI

[Anonym bruker]

selvsagt svarer jeg på alle spm, men når han kommer med samme spm mange ganger på rad, så blir en jo sliten! Når han har spurt "Hvor er pappa hen?" 10 ganger på rad, og jeg har forklart at pappa er på jobb like mange ganger, da blir en litt matt når spørsmålet kommer gang nummer 11!

 

Beklager at jeg ikke er den perfekte mamma som orker alt til enhver tid, men det var vel veldig godt å kunne skryte av hvor tålmodig og perfekt du er 20:18??

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe.. Om det er en trøst så har jeg det på akkurat samme måte. Her spør han om alt mulig, og i samme slengen vil han leke med meg, ikke spise mer, slappe av i sofaen, spise, ikke spise, spørre, spørre, spørre igjen.. alt dette på en gang! Huff.. Vi har lov til å bli slitne, selv om de lurer på alt!

[Anonym bruker]

Når de blir 14+ snakker de ikke til deg på noen år;)

[Anonym bruker]

Når de blir 14+ snakker de ikke til deg på noen år;)

[Anonym bruker]

Er gjennom gjentagelse de blir flinke i språket. Vær glad du har en slik

[Anonym bruker]

Hehehe, er så typisk! Man får ikke klage når man har barn. Nå er du mamma, og da skal ALT barnet ditt gjøre begeistre deg. Sutrer ungen, er det som en englesang rett inn i mammahjertet ditt. Snakker han hull i hodet ditt, og maser, skal du bare være glad han driver og lærer Det å ha barn er en udelt positiv opplevelse, må vite..

[Anonym bruker]

De er gjerne sånn når språket sitter ganske bra rundt 3-årsalderen. De spør og graver mellom himmel og jord for å bli enda bedre på å snakke.

 

Min toåring skravler som en foss som best han kan og svarer stort sett med "hæ" når vi spør han om noe eller sier noe til han.

 

Ei i barnehagen i dag lurte på hvorfor guttungen min hadde nese g hvorfor han hadde munn og så lurte hun på hva jeg het og hvorfor jeg het det.

 

Det er bare sånn at vi må holde ut til periodene går over i nye perioder med noe annet. Trøsten er at når de er rundt 4år så går det ann å ha mer samtaler med dem

[Anonym bruker]

Ofte når en på 3 år stiller samme spørsmål flere ganger, ka det være fordi de ikke klarer å formulere spm slik at de får greie på det de vil. F.eks : Hvor er pappa ?...kan bety ; hva gjør han på jobben, når kommer han hjem, skal pappa ha middag osv. Prøv da å svare litt på siden av det han spør om Bare ett tips jeg fikk engang og det var veldig effektivt

Lykke til med en masete liten kosegutt <3 og regn med at det kan vare en stund

[Anonym bruker]

Ja, det er en fase og det går over.

Barn liker og trenger repitisjon. Det er sånn de lærer.

Du vet når barnet vil høre samme nattahistorien dag etter dag eller vil se samme filmen om og om igjen.

Det er det samme.

[Anonym bruker]

ja, jeg svarer utfyllende på spørsmålene hans. Hvis han spør "Hvor er pappa hen?" Så sier "Pappa er på jobb i ****, han kommer snart hjem" Hvis han lurer på hva pappa gjør på jobben, så spør han om det "Hva pappa jobbe med nå?" Hehe, jeg svarer på det han lurer på, og hvis han lurer på noe annet enn det han spør, så sier han det "Nei, ikke det mamma" også stiller han et nytt spm.

 

Han er veldig flink språklig på akkurat dette punktet. Selvom uttalen er litt så som så, så har han et stort vokabular og en veldig god forståelse og innsikt. Han er en smart gutt og scorer høyt på tester (hvis det skal ha noe å si).

 

Men han maaaaser så inni granskogen Og han vet det! Når jeg blir lei, sier jeg "slutt med masinga" og da svarer han eplekjekt "Nei, jeg VIL mase, mase masse!" Fint med trass oppå det hele!!

 

Jeg er glad for at han er oppvakt og nysgjerrig, og liker at han stiller spørsmål, men den evige gjentagelsen kunne han gjerne lagt fra seg

 

HI

[Anonym bruker]

Hehe, den overskrifta hørtes såååå ut som vesla her i huset hun er to og et halvt år, og prater som en foss. Lurer på alt, hele tiden ! Noe jeg har lært når hun spør om det samme for n'te gang er å svare med det samme spørsmålet. Altså, hvis hun spør "hvor er pappa hen" og jeg nettopp har svart og vet hun vet svaret, svarer jeg bare "ja, hvor er pappa?" da svarer hun jo gjerne at pappa er på jobben, eller hva det skal være. Da fortsetter jeg å spørre, "tror du pappa har lyst på middag når han kommer hjem da, hva skal vi lage" osv... Da glemmer hun det hele, og jeg får ei ny spørsmålsrekke om noe annet noe som også kan hjelpe når jeg har fått "nok" er å få oppmekrksomheten over på noe helt annet, foreksempel spørre henne om hvor dukka er, og om hun også hører dukka skrike. Sier jeg tror den trenger ny bleie, er sulten, tørst eller liknende... Da springer hun avgårde og leker ei stund elsker å skravle med henne, hun er så "klok" på en måte ! Blir helt satt ut av hva en toåring egentlig kan, og alt hun lurer på, alt hun vet og vil lære... Det går nok over den værste utspørringa etterhvert, vi får smøre oss med tålmodighet og trøste oss med at vi har vitebegjærige småtroll som liker å snakke med oss og lære lykke til !

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe, dette lyder kjent! Jenta mi på 2,5 år har holdt på sånn en god stund allerede, og selv om det som oftest bare er gøy, skal jeg innrømme at jeg blir en smule svett mellom øra av og til jeg også, spesielt når hun stiller det samme spørsmålet for 100.gang

[Anonym bruker]

Prøv en time med min 5 åring så tenker jeg du snart lengter tilbake til din 3 åring. Hun skravler KONSTANT. Uten stopp. Alle kommenterer det, så det er ikke noe jeg bare tror. TOM helsesøster har påpekt at hun prater ekstremt mye, uten stopp.

[Anonym bruker]

Det var lurt, det skal jeg huske:)

 

Så flott med konstruktive svar! Jeg og blir av og til smårar av barnemas, min er bare drøyt to år...

[malingus]

Min 3 åring holder også på sånn ofte. Blir GAAAAAL!

Pröver å svare så godt jeg kan, men når jeg blir for gal, sier jeg at dette har jeg svart på 5 ganger nå, så det vet du.

Vet det er gjennom repetisjon de lärer, men jeg orker seriöst ikke hele tiden. Särlig ikke når jeg er trött, sur eller lei meg.

Jeg kan godt be henne slutte å mase hvis det blir mye. Be henne springe i vei og leke om det blir for intenst.

[Anonym bruker]

godt jeg ikke er alene Huff, var nok ikke helt rustet for dette her jeg XD Er lærer, så er gald i spørsmål og barn som undrer seg, men jeg er nok heller en litt "storbarn" mamma, disse små med de evinnelige spørrerundene med gjentagende spørsmål heeeele tiden jeg svett av

 

Dog er jeg veldig flink til å svare og svare, kanskje jeg heller burde la være og svare på samme spm støtt og stadig XD Er jammen meg vanskelig å være pedagogisk korrekt med ens egne barn Skal ta med meg rådet om å stille spm tilbake, vi gjør jo også det nå, har en "spørrelek" når han stiller spm han vet svaret på, men bare vil ha en gjentagelse av. Da "synger" jeg spm tilbake, også kommer han med alle mulige svar som han vet er feil, også sier jeg "neeeei, hvor er pappa hen" feks, til han roper ut av glede det riktige svaret. Kanksje vi har oss selv og skylde pga denne leken Men det er jo ikke på samme måte når han maser, for da "synger" han ikke til meg, han bare tjater det samme spm uansett om jeg prøver å leke eller ikke

 

Kanskje det rett og slett bare er litt testing. Uansett, tak for svar, får vel bare smøre meg med tålmodighet og ta med alle råd

 

Takk damer

 

HI

[Anonym bruker]

hehe har en på snart 4 som har holdt på sånn i ca litt over et års tid:) prater og spør på inn og ut pust. i starten var det kjempe søtt og moro men nå når trassen har slått inn for fult så er det ikke like moro lenger når han mener selv at svaret ikke er bra nok:) men er bare å bite tenna sammen og svare pent der og da så kan man heller gå bort litt når det blir for mye for å klarne hodet litt for så og gå tilbake:)

du får trøste deg med at du er ikke alene om å ha en skravlesyk liten en. og det er absolutt ingen skam og innrømme at man faktisk blir sliten innimellom. for det blir nemlig alle. selv om dem nekter å innrømme det.

[Anonym bruker]

 

 

[Anonym bruker]

Tidsbegrepet er enda ikke helt ferdig utviklet, så dette er helt normalt. Når han forstår tiden bedre vil han slutte å spørre det samme spørsmålet 100 ganger i løpet av en time...

Det kommer vel i 4-5 års alderen om jeg ikke tar helt feil.

 

Vær tålmodig, det er kun en fase. Han har mye han lurer på, vær stolt over det:)

 

 

[Anonym bruker]

hmmmm... Hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg trodd det var en av sønnene mine som skrev denne overskriften var mistenkelig likt maset deres Hvorfor det? Hvorfor det? HVORFOR DET? Joda, ikke bare du som river deg i håret, HI

[Anonym bruker]

Ler meg IHJEL 23:10 XD Håper han roer seg med maset etterhvert ja. Og hvis det er tidsbegrepet hans, så lurer jeg på om han har alvorlig korttidshukommelsestap, for hvis han glemmer hva jeg svarte for 3 sekunder siden, da har jeg mye mer å bekymre meg over enn gjentatte spørsmål

 

HI

[Anonym bruker]

Vær glad han snakker, du. Det er faktisk verre om barn på 3 år ikke snakker i hele tatt, og ikke vil si noe som helst.

 

Jeg har en av hver type, og derfor sier jeg det som jeg gjør.....