Gå til innhold

Da var det min tur.. uke 13+2


Kirikaia

Anbefalte innlegg

Jeg er i dag 13+2 og har de siste dagene hatt mørk brun slimete utflod. Det begynte på mandag med murring i magen, og det føltes som om livmoren trakk seg sammen konstant. Jeg har derfor holdt meg i ro de siste dagene. Graviditetssymtomene har også vært borte i ca 2 uker. (kvalme og ømme bryster)

 

I går var jeg innom JM for å høre etter hjertelyd men hun fant ingen. Siden jeg allikevel skulle til UL i dag ifm duotest ble vi enige om å ikke gjøre noe mer. Legen på Ullevål var veldig hyggelig. Vi fortalte at vi var usikre på om det var liv og han kunne raskt bekrefte at det var det ikke. Det hadde sannsynligvis vært en MA i uke 8 sa han. Det kan stemme med spotting jeg hadde da med lysebrun utflod i noen dager.Vi så ikke noe foster, bare en skygge som kunne være rester av fostermateriet.Dette var første UL så vi har ikke sett eller hørt noe hjerte før heller.

 

Jeg har aldri hatt frisk blødning eller rosa for den sakens skyld. Jeg har de siste to dagene lest alt jeg har kommet over her inne om hva slags symptomer dere andre har hatt så takk til dere som har delt deres historier her.

 

Jeg fikk med meg Cytotec men venter til mandag med å ta dem da vi skal ha full bursdagshelg for to barn fra og med i morgen.

 

Fortsetter under...

Hei:)

Så trist at du måtte oppleve dette!! Håper det går greit med deg! Føler virkelig med deg... Oppdaget en MA når jeg var 13+4 for 4 uker siden. Der også hadde utviklingen stoppet i uke 8. Jeg begynte også med litt rosa utflod og resten var brun spotting, ingen smerter eller store blødninger. Var førstegangsgravid og hadde min først UL... dårlig opplevelse. Gruer meg til UL i en evnt ny graviditet... det er liksom noe alle gleder seg til. Men det snur vel når jeg en gang får se et bankende hjerte.

 

Lykke til med bursdagsfeiringer og ikke minst med pillene til mandag!

 

Sender deg en klem og gode tanker:)

Tusen takk for omtanken dere! Det varmer virkelig.

 

Jeg er på en måte glad for at det hadde skjedd i uke 8.og ikke ble en SA i uke 13.

 

Både jeg og min kjære har et veldig avslappet forhold til dette. Naturen ordner opp og dette skulle ikke være et levedyktig barn. Vi har tre flotte barn og vet at sjansen er stor for SA og MA i min alder (41) allikevel var det rart å sitte der å se ingenting når jeg har hatt symptomer så lenge. Det føles litt uvirkelig.

 

Vi fortsetter uten prevensjon og tenker at skjer det igjen så er det en bonus dersom det går bra!

 

Gruer meg litt til cytoteckuren. Jeg har hørt at det gjør veldig vondt.

Annonse

Tusen takk!

Jeg blør en del nå, så jeg tror kroppen endelig er i gang med å kvitte seg med det selv. Skal ta pillene på mandag da denne helgen er travel med bursdager. Det hadde vært hyggelig om jeg ble gravid igjen men vi setter ikke himmel og jord i bevegelse for å få det til. Det får bli en gledelig bonus i såfall ;-) Jeg er 41 år og tenker at her får naturlovene gjelde ;-)

 

Lykke til også til alle dere som har opplevd dette! Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...