Hva synes du var den beste tiden i livet? Barn-ungdom-voksen

[Anonym bruker]

Jeg liker godt alle, men var veldig livsglad og nyskjerrig som ung tenåring.

Beste alderen min var nok 6 år, 13 år, 19 år og 25 år :-) Hehe har god hukommelse nemlig :-)

 

Hva med dere?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en utrolig fin barndom, Kjempefin tid når jeg ble kjæreste med samboer, jeg var ung, 16 år og nå har vi vært sammen i 16 år også..Nå har jeg kanskje det bedre enn noen gang. Ei lita tulle, masse fin familie og god økonomi. Bra liv ))

[Anonym bruker]

Jeg synes jeg har det alle best nå, som 30 åring. Endelig har jeg frihet og selvtillit nok til å gjøre det jeg ønsker. Jeg nyter livet. Jeg har få bekymringer, friske barn, godt nettverk, gode venner, foreldre som fortsatt er friske og i live, jeg har endelig blitt glad i kroppen min til tross for overvekt, appelsinhud, strekkmerker osv. Det er mye i livet som gir meg glede og jeg har lite dramatikk og bekymringer som betyr noe i det store og hele.

 

Jeg hadde det verst fra jeg var 7 til 22. Før det husker jeg ikke så mye og etter det begynte livet og gradvis ta seg oppover.

[Anonym bruker]

Helt klart voksenlivet! Jeg hadde en vond barndom, og tenårene var helt forferdelige. Ung-voksen var det også vanskelig å være, for da måtte alt som har hendt meg bearbeides. Slet voldsomt. Men nå er jeg voksen, ferdig med bearbeidelsen (til en hvis grad), og bestemmer over mitt eget liv, velger min egen familie osv. Det gjør meg lykkelig

[Anonym bruker]

Selv om jeg er lykkelig med min samboer og våre 2 barn, kan jeg ikke nekte for at søvnmangelen stjeler mye av min livsglede. Derfor må nok min lykkeligste tid være fra 19-26 år. Jeg var ung, fri og ettertraktet :-D Reiste masse, festet, spiste hva jeg ville (nå er jeg overvektig), flørtet med masse gutter og fjaset med mine like ville og gale venninner. Når jeg ser tilbake på den tiden var det intenst og spennende, og jeg savner det litt.

[Anonym bruker]

Da jeg var ti ønsket jeg meg å aldri bli eldre. I ettertid ser jeg at det var veldig klokt av meg. Når ellers i livet har du tid og bevegelsesfrihet nok til å bare kunne kose deg, fantasere og leve helt i din egen verden?

 

Ungdoms og voksenlivet har sine gleder og sorger, og jeg synes vel ikke at noen annen alder utmerker seg enn akkurat da jeg var ti-elleve år gammel.

[Anonym bruker]

0 til 6 ca.

[Anonym bruker]

Tiden som ung voksen - da var jeg frisk.

[Anonym bruker]

Nåtiden er jeg endelig lykkelig! Voksen-perioden er den beste for meg iallefall!

[Anonym bruker]

Den tiden da jeg var så liten at jeg ikke forstod det som foregikk rundt meg må jeg desverre si.. Fra 7-8 års alder ble det verre og verre, kuliminerte i mine foreldres skilsmisse, og tenårene husker jeg nesten ikke pga en stemor som prøve å knekke meg på alle mulige måter. Nå i voksen alder er det også mange år som bare er "borte" fra minnet.. Jeg var som også lykkelig fra jeg traff min kjære og til vi fant ut at vi nok ikke får barn sammens. Da falt livet i grus for oss, og vi kommer oss ikke ut av det igjen (

 

 

[Anonym bruker]

LIte barn og voksen.

Jeg hadde en flott barndom, men ting skar seg veldig rundt 12 årsalderen. Nå som voksen har jeg det utrolig bra.

[Anonym bruker]

Voksen!

 

Var så altfor sjenert at det hemmet meg mye hele barnedommen, ungdomstiden var kun en eneste stor bekymring pga. krav til resultater på skole/studie. Voksen er fantstisk, spesielt etter at vi fikk barn som jeg har ønsket meg sterkt hele livet.

[Anonym bruker]

Ungdom! Var slank, trent, hadde masse venner og fant på mye sprell. Mye morsomheter.. Alle veninnene mine bodde i nabolaget osv.. Dro på hjemmefester og på byen i en alder av 16.. Med fake legitimasjon osv. Det var så spennende! Savner den tia!

[Anonym bruker]

Fra 30 har vært bra, men aller best etter paserte 40.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Når jeg var 17- 23 .

 

Da var jeg slank, reiste mye, traff mange fantasiske mennesker som har en spesiell plass i hjerte mitt, festet mye (og hadde det kjempe gøy på byen ), og var litt vill og gal

 

Må også nevne at livet er ganske bra nå også, for nå er jeg voksen og har masse livserfaring. Er mye tryggere på meg selv