Vår-tur-snart? Skrevet 8. juni 2011 #1 Skrevet 8. juni 2011 Vi har prøvd siden feb/mars i fjor uten at noe har skjedd. Det begynner altså nærme seg halvannet år! Mannen fikk påvist nedsatt sædkvalitet for noen uker siden. Nå har vi blitt henvist som par til gyn men kommer ikke til der før til høsten. Dersom vi ikke klarer det selv og må få hjelp kan det fort skje at jeg fyller 26 før jeg får mitt første barn. Blir jeg en "gammel" mor da? Det føles sånn; Senest i går fikk jeg vite at enda et vennepar venter baby. Jeg hadde mest lyst å begynne grine, nå går nesten alle mine venninner og jenter i nær omgangskrets med baby og jeg er så forferdelig frustrert. Vi kom hjem og mannen datt helt sammen, han er også så lei seg nå. Jeg føler jeg har gitt opp. Akkurat som jeg ikke vil ha baby lenger nesten fordi jeg er så grusomt frustrert! Men jeg vil jo det så veldig, er det som er. Huff dette er så vanskelig. Det er jo snart bare oss igjen som ikke har baby. Jeg føler meg skikkelig utenfor!
Gullis :) Skrevet 8. juni 2011 #2 Skrevet 8. juni 2011 Jeg har full forsåelse for at du er fortvilet og lei deg for at det tar tid å bli gravid og at det er frustrerende å måtte vente på hjelp , men spør du seriøst om du blir gammel mor når du er 26?? Hvor bor du??
Trebarnsmamma30 Skrevet 8. juni 2011 #3 Skrevet 8. juni 2011 Nei, du blir absolutt ikke en gammel mor. 26 er da ingen alder:) Ikke 27eller 28 heller for den saks skyld. Trodde du var 35 eller noe når jeg leste overskriften..hehe. Håper du lykkes snart med å bli gravid, det er ikke enkelt når "alle" får det til unntatt en selv. Skal krysse fingrene for deg:)
Vår-tur-snart? Skrevet 8. juni 2011 Forfatter #4 Skrevet 8. juni 2011 Ikke g-a-m-m-e-l mor i den forstand, men tingen er at jeg føler meg skikkelig utenfor og mye eldre enn de andre som prøver/får sin første. Nesten alle andre rundt min alder, også yngre, har fått minst et barn nå eller har på vei. De har alltid noe til felles, reiser på småbarnstreff, reiser på besøk til hverandre med babyene osv....
Vår-tur-snart? Skrevet 8. juni 2011 Forfatter #5 Skrevet 8. juni 2011 Tusen takk forresten, Jente05, gutt 08_5 pp
Evigoptimisten Skrevet 8. juni 2011 #6 Skrevet 8. juni 2011 Du blir overhodet ingen gammel mor!! Du har mange mange gode år igjen før alderen innhenter deg:o) Selv blir jeg 34 år, og har forsøkt over året med å bli gravid, og skjønner virkelig din frustrasjon med alle gravide rundt deg osv , sliter med det samme selv om dagen (mine er førstegangsmødre på 35 og 36 år!!,) Frustrasjonen min kommer i bølger, men har bestemt meg for å ikke sette livet på vent, prøver å ha fokus på alle de gode tingene man kan gjøre uten barn (men JA, det er til tider vanskelig!!) Lykke til! Hold motet oppe, og idag finnes det så mange muligheter for hjelp med å bli gravid, det ordner seg:o)
Tigerlise&Anton prøver igjen Skrevet 8. juni 2011 #7 Skrevet 8. juni 2011 Du er langt i fra gammel. Jeg var nesten 33 da vi fikk vår første, etter 5 års prøving. Du skal se det blir deres tur også, og det er jo enkelte fordeler med å være "moden" mor også :-) Lykke til!
Gullis :) Skrevet 8. juni 2011 #8 Skrevet 8. juni 2011 Det er sikkert avhengig av hvor du bor men mange steder ser man på det som "for tidlig" å få barn før 28-30. Folk skal jo ta en utdannelse og jobbe litt osv før de får barn. Skjønner at det er slitsomt å føle seg "utenfor" men mange steder er man heller utenfor når man får barn i 20-25 års alderen. Selv fikk jeg mitt første barn da jeg var 27 og følte meg kjempeung! Ingen andre av mine venner og bekjente som hadde barn eller var på tanken å få barn. Ikke meningen å være brysk med deg men synes det er utrolig trist om du skal gå å føle deg "gammel" bruk heller tiden på å feste, reise og kose dere. Når barna først har kommet er det en helt ny tilværelse.
lille +gutt Skrevet 8. juni 2011 #9 Skrevet 8. juni 2011 kjenne mæ så utrulig igjen i det du skriv... Æ bruke også å si at æ bli gammel mor, men æ e akkurat blitt 28 da... ikke fordi det nødvendigvis e så gammelt, vet at æ har sikkert 7- 10 år igjen. Men... for 8 år sia va æ 20. det føles som i går... Dermed stresse æ, også har æ vært i et stabilt forhold fra æ va 19- 26 der vi eide leilighet va venna med barnefamilia osv. Så det føles ut som om æ har vært prøver i 6- 7 år. så æ føle mæ inderlig gammel Nu har æ nytt forhold da, vi har vært sammen kun 1 år, men akkurat starta prøvinga. Har to spontanaborta bak mæ så e nok mye derfor æ tenk slik. Har noen venninna me unga, men de nærmeste venninnan har ikke det, likevel føle æ det slikt. Æ e kanskje utakknemmelig sia æ' trossalt har en kjærest som elska mæ, egen leilighet, jobb og e frisk på alle måta. Men desverre e det vel en del av livet å alltid ville ha litt mer Æ vil anbefal dæ å prøv å ikke tenk så mye på det. Kroppen e en rar greie som faktisk bli påvirka av psyken vår. Æ vet det e umuli... Men kanskje kan dokker bruk sommern te å reis litt, bli kjæresta på nytt, det e så lett å mist hverandre når man misslykkes i prøvinga. Derfor gikk iallfall æ og exen fra hverandre... Men æ ser at dokker "sørge" ilag og det e kjempe bra Det gjorde ikke vi. Nu får dokker jo hjelp da så du ska se før du vet ordet av det e det dokkers tur, lykke til Håpa vi begge to kan vandre inn på 1 trimester snart
Jente09+lillegutt12 Skrevet 8. juni 2011 #10 Skrevet 8. juni 2011 Jeg skjønner at du kan føle deg "gammel" (eller i hvert fall utenfor) hvis mange vennepar får barn nå.. Men hvis du ser stort på det, så blir du faktisk en ung mor hvis du blir 26 når du får din første. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er 28 år.. Selv var jeg 25 da jeg fikk min første, og jeg følte meg veldig ung. Fortsatt ingen venner som har fått barn, og jeg er på vei med min andre. Fikk også kommentarer fra folk på barselgruppa om at jeg var så ung, og indikasjoner på "hva vet du om livet". Så gammel mor, det blir du ikke, men selvfølgelig - alt er relativt!
Vår-tur-snart? Skrevet 8. juni 2011 Forfatter #11 Skrevet 8. juni 2011 Takk for alle svar! Som noen sier så er det sikkert forskjellig fra hvor en bor. Men for vårt vedkommende så er vi som sagt skikkelig utenfor når vi ikke har fått barn enda. Hadde jeg ikke hatt ønske om det og/eller hatt en mann som ønsker det seg veldig sterkt hadde jeg gjerne ikke følt det helt sånn.. Håper ikke dere misforstår meg dere som er 34-35, jeg mener ikke at dere er gamle Dette ser ut som det har mye med omgangskrets og kanskje også søsken å gjøre? Det er ikke alderen som plager meg mest, det er det at vi sliter sånn med å få laget baby og det er nå i det siste jeg har begynt å kjenne på det at jeg kanskje blir så mye eldre enn de andre om dette virkelig tar lang tid. Jeg har nesten gitt opp og føler jeg går med en stor stein i kroppen som tynger meg. Ingen av oss har barn fra før heller. Mannen ha det ikke bra om dagen etter at han fikk testresultatene så det er ikke lett! Håper det ordner seg for oss alle snart...
Vår-tur-snart? Skrevet 8. juni 2011 Forfatter #12 Skrevet 8. juni 2011 Mm er det å føle seg utenfor som føles aller vanskeligst nå. Og det at vi sliter og sliter og en etter en kommer vennene med det glade budskap om at de skal bli foreldre. Jeg føler meg utrolig egoistisk som har problemer med å glede meg 100% sammen med dem! Men en ting som er sikkert, det er at å få luftet dette med dere, det hjelper! Jeg føler meg allerede litt bedre. Tusen, tusen takk!!! *smiler tappert*
Gullis :) Skrevet 8. juni 2011 #13 Skrevet 8. juni 2011 Det er fint at du føler deg bedre , kanskje du har fått litt klarhet i at det ikke er at du blir "gammel" mor som plager deg men faktumet at det tar tid og at "alle" rundt deg er gravide eller har barn. Den følelsen er veldig vanlig når man prøver. Det som er utrolig bra er at du er så ung at det skal ufattelig mye til for at dere ikke får det til! Masse hjelp dere kan få. Og at han har dårlig sædkvalitet er tøft å så klart men da vet dere grunnen også! Jeg er helt sikker på at dere får det til, prøv å nyt livet mens du er ung. Barna, pliktene og ansvaret kommer fortere enn du aner! Vet det er lett og si men det er viktig å ta vare på nuet, barn får dere selv om det tar litt lenger tid enn for alle rundt deg . Det er slitsomt men det viktigste er å ha fokus på å ha det bra underveis også.
Tigerlise&Anton prøver igjen Skrevet 8. juni 2011 #14 Skrevet 8. juni 2011 Det er forresten enda en ting å huske på: De færreste sier til omverdenen at de prøver, så det er godt mulig at alle disse venneparene som nå er gravide også har prøvd en stund. Kjipt at svømmerne ikke er helt i form, men så lenge det er liv i dem og det ikke er noe annet galt, så er sjansene store for at dere kan få barn med hjelp i det minste. Forhåpentligvis klarer dere det på egen hånd (det klarte vi omsider, og hos oss er også svømmerne litt slakke + mange flere hindringer), men om dere så må få hjelp så kan dere slappe av med at det mest sannsynlig blir greit til slutt :-) Lykke til!
Lotta2010x2012 Skrevet 8. juni 2011 #16 Skrevet 8. juni 2011 Hei, så kjedelig å høre at det tar så lang tid for dere. Vi brukte et år på gutten vå, og vet det er utrolig vanskelig å glede seg over alle andre når en ikke får det til selv. Dere kunne ikke tenke dere å bestille time hos volvat, så kom dere fortere i gang med ting? Kjedelig å vente helt til høsten. Vi bestilte time der før vi ble graivd bare for å se at alt var i orden. Siden mannen din har fått påvist nedsatt sedkvalitet, tar han noen vitaminer? Samboeren tar både sink, c-vitamin og selen. Omega-3 skal vel også være bra:) Håper det klaffer for dere snart!!
Irene Adler Skrevet 8. juni 2011 #17 Skrevet 8. juni 2011 Men kjære deg, du er jo mer enn to år yngre enn gjennomsnittet for 1. gangsmødre. Det er jo 28,7 eller noe for kvinner og 30,6 for menn. Du er jo en yngre mor enn gjennomsnittet da Lykke til! Håper det blir "deres-tur-snart!"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå