Noen "pene" her som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

SOm en helt gjennomsnittlig utseende kvinne føler meg som en objektiv obeservatør her og har følgende kommentar:

 

Alle barn blir "prøvd mobbet" opp gjennom skolen. De som blir mobbeoffer er veldig gjerne de som reagerer på en "morsom" måte for mobberen. Noen vil ha offeret til å gråte, andre vil få offeret sint, andr vil bare "fjerne offeret" fra synsfeltet sitt...Så den som reagerer mest slik som mobberen ønsker, blir offeret over tid...

 

Videre så kan jeg si at jeg har mange nydelig venninder, som er sosiale, snille, flinke og ja,- har alt..Flink i sport, flink på skolen ,kunstnerisk anlagt og gjett hva, de har venner i alle gruipperinger. Blant kristne, blant sportsfolk, blant "husmødre", , blant "yrkeskvinner",blant "Nerder".......Jeg er misunnelig på de noen gang pga deres vellykkethet, men de er tvers gjennom så gode mennesker OG har utseende med seg at det ikke går ) Og de har aldri blii mobbet...Og selv har jeg opplevd gang på gang at gutter JEG har likt har vært forelsket i en av disse. Men man blir da ikke sur på en annen jente av den grunn? VI er en gjeng med en herlig miks når det kommer til "skjønnhet" bare så det er sagt:O) Men aller er vi nydelige mennesker ) Og vi har vel alle den samme egenskap at vi lett kommer i kontakt med folk og får venner. Både skjønnhetene blant oss og de mindre pene av oss....Så vil tro måten vi er på er hva som appelerer og ikke utseende...

 

 

[Anonym bruker]

Problemet er vel at det ikke er lov til å si høyt i vårt samfunn at det er et problem at man er pen... Janteloven lenge leve. Og jeg kan ikke fatte hvorfor andre jenter føler seg så truet av jenter som er pene. Ja, jeg er pen. Nei, jeg skal ikke stjele mannen din/kjæresten din. Ja, jeg har fått utdelt like mange hjerneceller som folk flest, og jeg er faktisk hyggelig hvis du gidder å bli kjent med meg. Argh!

[Anonym bruker]

For min del (anonym lenger oppi tråden) stemmer det ikke at jeg er "bimbojente" som er selvopptatt. Tvert imot. Jeg har aldri sminket meg særlig mye, kler meg ikke som en bærte, ikke utfordrende eller noe. Men jeg er pen pga ansiktstrekkene mine, og kroppsfasongen. Er det ikke lov å si at man selv er pen når man er det? Må det da være slik at man er selvopptatt?

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke andre jenter reagerer så neagtivt mot bimbojenter, naturlig skjønnhet guttene beundrer derimot er en annen sak. Man ser fort om jenta er natulig eller ei.

 

Hilsen en middels pen dame som har vært ekskluderende pga utseende til mange av mine tidligere venninner. Dessverre:(

[Anonym bruker]

utifra innleggene å bedømme er dette natulige jenter det er snakk om og de er jo verst for de er ikke pyntet på og da er det ikke så lett å slenge dritt om utseende deres, da går man på personligheten. Enkleste vei å unngå en flott jente er å kalle hanne overlegen og bitchy. Jeg snakker av erfaring og har selv opplevd dette både som den pene og den som ekskluderer.

[Anonym bruker]

Jepp, dette er nok riktig:)

[Anonym bruker]

Godt det er flere av oss... Har følt meg så utrolig alene om dette i mange år.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i hva noen av dere sier. Særlig fra ungdomsskolen slet jeg veldig. Jeg har alltid vært sjenert også, noe som ikke hjelper på situasjonen... Jeg og andre jenter har ikke kommet særlig godt overens føler jeg, og stadig blitt baksnakket. Blandt guttene har jeg vært populær og har alltid hatt mer guttevenner, noe jeg føler har ødelagt litt "sjansene" mine hos jentene. Har på en måte aldri fått en reall sjans føler jeg, at de har forhåndsdømt meg ut i fra det :-/ Høres sikkert jævlig dumt ut, men har også fått høre det i ettertid at fler har hatt et dårlig inntrykk av meg pga det.

Kjenner jeg har vanskelig for å bli kjent med folk i dag også, er mye lettere med gutter da!

[Anonym bruker]

Min historie er annerledes, da jeg i korte trekk er den stygge andungen! jeg ble mobbet litt på barneskolen, men det var fordi jeg ikke var pen.. Og antakelig litt misunnelse fordi jeg var skoleflink og oppvakt (Ressurssvake gutter i klassen som mobbet). Men jeg har alltid hatt gode venninner. Transformasjonen slo til i 8. klasse, da jeg hadde fått langt hår, fikk av tannreguleringen osv, og plutselig, for første gang i mitt liv, opplevde å være populær blant gutta. Mne jeg har aldri mistet venninner av den grunn. Og senere i livet, da jeg flyttet, har jeg fremdeles lett for å få venninner.

 

Jeg har en toeri: de som "alltid" har vært pene, de blir vant til at folk henger etter dem helt fra de er bittesmå, at de blir en slags ikonisk leder for andre barn, som lar seg blende av de pene og populære. Dette former i sin tur personligheten deres litt, slik at de blir vant til å ha makt over andre og rett og slett kan bli litt usympatiske (snakker ut fra erfaring med folk jeg kjenner som alltid har vært søte- de har utviklet seg til ufordragelige jenter).. Det kAN jo være dette som er en medvirkende årsak til at man sliter med å få jentevenner, at man blir høy på seg selv og litt uspiselig!

 

Siden jeg fikk høre at jeg var stygg som barn, kommer jeg sldri til å bli høy på meg selv, har alltid den følelsen i bunn at jeg ikke er "noe særlig". Selv om jeg de siste 15 åra har fått så mye oppmerksomhet fra menn at det er helt avsindig.. Jeg skjønner jo at de ser noe i meg, men føler likevel at det ikke er "sant". Har tom fått modelltilbud.. Jeg fryder meg over de positive kommentarene, blir alltid like glad for det. Men tar det ikke for gitt. Jeg tror de opplevelsen jeg hadde som liten har gjort sitt til at jeg er blitt et mer sympatisk menneske enn man blir ved alltid å ha en fanskare etter seg fra bhg-alder.. Jeg får høre fra venner at de i perioder har vært misunnelige på meg da har vært ute på byen osv, pga oppmerksomhet, men at det på ingen måte kan true vennskapet, da de vektlegger mest at jeg er morsom, smart og varm.

 

Hvis man dumpes av venner, så har jeg personlig tro på at MER enn utseendet ligger bak, hvis ikke er vennene og hi ganske unge.. Tror rett og slett ikke venner flest er så overfladiske. Her er det nok mye personlighetsfaktorer ute og går også

 

PS.. jeg merker dog nå i voksen alder at når jeg hilser på nye par, f.eks naboer her vi har flyttet- er det alltid mannen som tar kontakt og er veldig imøtekommende og hjelpsomme. Damene er litt korte og "kalde". Jeg ser jo hva dette kan komme av, da det vel er følelser vi alle har i oss. Personlig blir man jo også litt truet av de som åpenbart er svært vakre, spesielt når mannen også er til stede. Opplevde faktisk at en dame kom ut og nærmest dro mannen sin surt inn uten og hilse på meg da han pratet med meg utenfor døra (nærmeste nabo). Jeg smilte bare litt, og ser slikt som andungens sene triumf

[Anonym bruker]

Neida, pene jenter er ikke alltid ute etter å stjele mannen /kjæresten, men det er sårende å se ham glane med utstående øyne og fårete smil om munnen på disse jentene, mens du blir sittende ved siden av og fullstendig oversett.

Og jeg forstår de jentene som ser "vanlig" ut og ikke vil ha de veldig pene jentene med på fest - det er IKKE moro å sitte der alene og se at venninna blir omsvermet av menn, invitert på dans, spandert på, mens man selv sitter der og kjeder seg uten noe som helst oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

13:43, det er bra du innrømmer det ihvertfall da! Men syns du ikke naturlig pene jenter fortjener en sjanse til å få vært med på fest og moro? Er ikke selvforskyldt akkurat.. Jeg vil heller ha med en kjempepen jente med masse humor og personlighet for å tilføre festen litt liv, enn å sitte som den peneste blant mindre pene jenter og få all oppmerksomheten...

[Anonym bruker]

Jeg får meg ikke akkurat noe kjæreste eller flørt hvis jeg drar med meg en veldig pen jente på fest.

 

Anonym 13:43

[Anonym bruker]

Jeg var en sånn pen jente hele barndommen. Tildels er jeg vel helt grei å se på nå også, selv med noen kilo for mye på kroppen. Jeg tror vedkommende som sier noe om "makt" her oppe har helt rett, man blir utrolig fort vant med å ha den makten over folk ved at man er pen og har suksess med det motsatte kjønn. Man blir fort litt uspiselig,selvgod og tror hele verden dreier seg om seg selv. Selv var jeg en typisk leder i gjengen, synes selv jeg var dritfin, hadde masse "venner", snakket kun om meg selv og mitt og var rett og slett uspiselig! HAHA! Selvinnsikt er en fin ting. Nå i voksen alder blir jeg litt flau når jeg møter noen av disse vennene fra den tiden fordi jeg har forandret meg utrolig mye mentalt.

 

Kanskje dere må se litt på deres egen oppførsel også, om dere faktisk ikke greier å få dere venner selv i voksen alder.

'

 

[Anonym bruker]

har da ikke noe med utseende å gjøre, har med hvordan man er.

[Anonym bruker]

13.59 og 14. 26: nettopp, my point exactly!

 

hilsen 13.37

[Anonym bruker]

Nei, kjenner meg ikke igjen i det hele tatt:)

[Anonym bruker]

Anonym 13.37

 

Din historie kunne vært min!!!

 

Jeg har i mitt voksne liv kalt meg selv "a late bloomer", men det kunne like gjerne vært den stygge andungen.

Det eneste jeg har å legge til på innlegget ditt er at det finnes pene som ikke blir høye på seg selv, men som heller ikke har trengt å jobbe for å få seg venner. Aktiviteter har sirkulert rundt dem og de har ikke trengt å være aktive selv. Når de ikke lenger er populære så faller de helt i bakevja siden de er vant med å få ting opp i fanget (merk at dette ikke behøver å bety at de er noe som helst uvennlige eller slemme for det) og har blitt passive, mens vi som har "blomstret" seint ikke tar noe for gitt og gir litt mer.

For øyeblikket, i en alder av snart 40 og tobarnsmamma, har jeg nesten for mange venner og har ikke noe problemer med å få nye. DET er et luksusproblem. Må nesten si at i fra i perioder at jeg trenger litt pusterom for meg selv.

Jeg setter pris på alle og enhver og tar ingen av dem for gitt.

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje i kategorien "pen", får hvertfall mye positiv opperksomhet for utseende mitt. Jeg er "naturlig", uten noe fiksfakseri. Jeg opplever veldig å bli sjekket opp, og noen ganger må jeg "skru av sjarmen" når jeg er ute, fordi det er plagsom å bli sjekket opp hele tiden. I hverdagen er jeg veldig blid og hyggelig og positiv og utadvendt, så jeg har aldri blitt oppfattet som noen trussel for noen. Fordi jeg er inkuderende og imøtekommende og vennlig får jeg raskt venner, og jeg går overens med de aller aller fleste. Jeg har en velutviklet sosial intelligens, vil jeg si;-) Og det tror jeg er viktig i denne sammenhengen:-)

[Anonym bruker]

Og jeg var en heller nitrist ungdom, hva utseende gjelder...