Noen som vil leke hobbypsykolog eller kommer med gode råd og tips? Håper på mange svar.

[Anonym bruker]

Jeg har i mange år slitt med mat og overvekt. Jeg overspiser, tenker ofte på mat, og planlegger hva jeg skal spise, og når jeg skal spise det. Nå i det siste har jeg begynt å gjemme unda mat og snop i bilen, jeg lyver for å få meg barnevakt så jeg kan dra på butikken å kjøpe snop når barnet er sovna, og jeg spiser det alltid opp før jeg kommer hjem. Jeg fjerner spor etter mat, og dersom noen ser sjokoladepapir eller tomme litagobokser, blir jeg flau og skammer meg. Jeg vet at dette er langt fra normalt, og at jeg har ett psykisk forhold til mat.

 

For noen dager siden, prøvde jeg ett skjørt som passet til meg for 4 år siden. Jeg var så utrolig nydelig i dette skjørtet, jeg tenkte tilbake på hvor mye jeg veide da, og fann ut at jeg "bare" er 20 kg tyngre nå.. Så idag ble jeg litt motivert for å begynne en livsstilsendring.. Istedenfor osteskiver til frokost, så spiste jeg en skive med leverpostei, og en yoghurt. Istedenfor to store porsjoner med middag, spiste jeg til jeg var mett ( en halv tallerken ), og i mellommåltidene spiste jeg grove skiver eller yoghurt. Jeg har også gått på tur idag.

 

Men for bare en uke siden, før jeg prøvde skjørtet, så var jeg helt på bærtur. Jeg har en kompis jeg er hos av og til om kveldene dersom jeg har barnevakt, og for bare en uke siden, MÅTTE jeg ha noe å spise mens jeg var der. Ikke bare litt heller, to-tre poser chips, mye snop, og gudene vet hvor mye brus. Dersom jeg ikke hadde dette, så føltes det ut som en "bad day".

 

Jeg har tenkt litt over dette med mat i det siste, og funnet ut noen småting.. For det første, så ( nå går jeg ut ifra forrige uke, før jeg ble motivert på endring ) klarer jeg ikke spise sunn mat, selv om den smaker akkurat det samme som usunn mat. Skulle jeg feks lage taco, så var det ikke snakk om å steke karbonadedeig i olje, det var snakk om å steke kjøttdeig i mye margarin. Jeg klarer ikke bytte ut det usunne med det sunne, selv om det smaker det samme.

 

Det er også sånn at dersom jeg er hjemme, og har kjempelyst på sjokolade, så får jeg allerede tilfredstilt sjokoladesuget mitt mens jeg er på vei på butikken. Det er helt spesielt, jeg forbinder dagen med mat. Uten god mat en dag, så klarer jeg ikke se på det som en god dag. Sjokolade, chips, brus og junkfood fyller dagen min, og det har begynt å skremme meg. Vekta viser 110 kr, jeg er bare 23 år, og jeg har en datter som tar mer og mer etter meg. Jeg ønsker ikke å holde på sånn noe lenger, nå vil jeg spise for å leve, ikke leve for å spise!!

 

Så mitt spørsmål til dere er.. Tror dere jeg kan klare å endre denne tankegangen min, og endre forholdet mitt til mat ved bruk av disiplin, gjennomgåing av følelser før/etter/under måltider, og ved hjelp av mental trening, eller tror dere jeg må oppsøke profesjonell hjelp?

 

Jeg vil også legge til at dersom jeg har det veldig gøy en dag, der jeg er opptatt hele dagen, så er ikke ordet mat i hodet på meg engang. Da spiser jeg lynkjapt det jeg har for hånden om jeg blir sulten, og fortsetter med det jeg gjør, uten å tenke noe mer på mat.. Men det forklarer ikke igjen det at eg MÅ ha mat å spise når jeg er hos kompisen min, for jeg har det jo gøy da også.. Takk for svar, beklager at det ble litt langt.

[Anonym bruker]

Uff, det er kjipt å ha det sånn. Det kan helt klart hjelpe at du tenker over hvorfor du spiser når du spiser. Det høres ut som om du i første omgang kan spise det du spiser, bare regulere porsjonene og mengden.

 

Det høres ut som om du trøster deg med mat. Derfor er det viktig å tenke godt igjennom om du spiser for å døyve noe annet enn sulten.

 

Å komme seg i trening vil også hjelpe, ikke bare for vektnedgang, men for selvbildet, energien og eventuelle depresjoner du måtte ha eller mangle.

 

Begynn å spise saktere og dermed la hodet og kroppen registrere at du blir mett og så la være å spise mer.

 

Men hold deg i aktivitet. Mye er gjort ved å bli mer aktiv.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Hva gjør du til daglig? Er du hjemmeværende (i permisjon), arbeidssøkende, student, i arbeid?

For meg høres det ut som du har mye tid til å fokusere på mat. Som du sier selv, de dagene du har det gøy så tenker du nesten ikke på det. Jeg er student, og periodevis er det mindre å gjøre på skolen. Jeg kan ha "småferier" på grunn av fridager f.eks. De dagene spiser jeg utrolig mye mer usunn mat enn jeg gjør hvis jeg er på skolen eller jobber eller begge deler. Kanskje det er noe å tenke på?

En annen ting jeg merker selv er at hvis jeg først har begynt å spise litt usunt eller mye godis, så baller det fort på seg. Jula som var f.eks., da spiste vi som vanlig mye godt. Problemet var at det var så rolig på skolen etter jul, så jeg endte opp med nesten 1 mnd ferie. Det varte til midten av mars før jeg sluttet å drikke nesten 1 l cola hver dag..

 

Det høres ut som du har mange sunne tanker om kostholdet ditt selv, og det er jo det som er det viktigste; at du selv ønsker en endring. Men ikke gå for langt, sett deg realistiske mål. Spis det du har lyst på, men alt med måte. Og hold deg i aktivitet! DET er det aller viktigste. Begynn med litt gåturer, hør om kompisen din vil være med Eller ta med deg jenta di i sykkelvogn på tur.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Heisann,

 

Jeg må si jeg gjorde litt sånn før men ikke så ekstremt som deg da. Har veid for mye veldig lenge altså for høy BMI, men siden jeg har vært i så god fysisk form har ikke det gått noe lenger, men heller ikke tatt av meg.

 

For meg så er det å tenke over hvorfor man spiser og hvorfor man har lyst på sjokolade akkurat der og da.

Fikk ett godt råd av faren min for lenge siden, hvis man var søtsugen så ta ett stykke grovbrød med ost eller noe. Det hjelper veldig.

 

Det vil også hjelpe å skrive dagbok. skriv ned alt du spiser den er jo bare for det så det hjelper ikke å la være å skrive noe for den eneste du lurer er deg selv. Tror nok du da vil få litt sjokk over hvor mye mn faktisk spiser.

 

Jeg prøvde også på ketosedietten hvor man ikke kan spise noe søtt eller karbohydrater og jeg må si de første to ukene var vanskelig for da hadde jeg så stort sukkerbehov, men etter de to ukene var det genialt. akkurat som sukkerbehovet forsvant og jeg var hele tiden mett så tenkte ikke over å spise noe drittmat.

Jeg klarte å gå ned masse og holde meg nede kun med å tenke over hva jeg spiste, skrive dagbok og holde meg til ketolysedietten. Ketolysedietten var fantastisk for meg, for jeg følte jeg trengte resltater fort for å få motivasjon til å fortsette og det før du med den.

 

Lykke til og håper noe jeg sa var til hjelp

[Gjest ->>-]

Jeg tror profesjonell hjelp vil gjøre det hele langt enklere for deg. Spiseforstyrrelser er kompliserte, enten de handler om overspising eller underspising eller oppkast.

 

Jeg tror du vil dra nytte av å være strukturert i forhold til mat ellers. Overspising handler ikke om sult, men det er likevel sannsynlig at den vil begrenses noe om du har en bra måltidsrytme og ernæring ellers.

 

Fokus på hva som utløser spisingen kan kanskje bidra. Hvilke situasjoner, følelser, opplevelser?

 

Utover det tenker jeg at det kan være lurt å snakke med fastlegen i første omgang. Å vedgå at man har en spiseforstyrrelse er på ingen måte et nederlag, men begynnelsen på å reparere den.

[Anonym bruker]

De sier vel at det første skrittet for å løse et problem, er å innrømme at du har ett, så der er du jo godt på gang! Jeg tenker også at det vil bli lettere for deg hvis du søker profesjonell hjelp, selv om du allerede har vist deg selv at du kan klare mye med ren viljestyrke. Spiseforstyrrelser er uansett alvorlig, og jeg synes også du skal snakke med fastlege for å høre hvor du kan få ytterligere hjelp. Uten at jeg kjenner deg, kan det høres ut som du bruker mat som en erstatning for noe du kanskje savner i livet ditt - uten at du er det helt bevisst akkurat nå.. Om ikke annet kan det være nyttig å ha noen som følger med på hvordan det går med deg, og heier på deg over de verste kneikene.. Og den beste motivasjonen er vel å tenke på at du har lyst til å gi barnet ditt et sunt forhold til mat, og den enkleste måten å gjøre dette på, er vel å ha et sunt forhold til mat selv..

 

Lykke til!