Har så vonde erfaringer med amming at jeg vurderer å ikke amme nestemann

[Anonym bruker]

Jeg produserte ikke nok melk til ungen min, og rådene var klare - ikke gi opp, og for all del ikke begynn å gi mme. Det gjorde jeg heller ikke. Jeg satt med ungen i puppen 24 timer i døgnet i flere måneder.

Jeg grein, og ungen grein fordi han måtte suge konstant for å få i seg det han trengte. Jeg brukte Syntocynon nesespray for å få ut melken, uten den kom det ikke noe i det hele tatt...

Etter to måneder begynte vi med tillegg, når vekta ikke økte som den skulle.

 

Som en ekstra hyggelig sak oppi det hele klarte svigermor å si da gutten fikk flaske at "for noen hundre år siden ville han nok ikke levd opp siden du ikke klarer å forsyne ham med mat".

 

Jeg har så vonde tanker rundt ammingen at jeg vurderer å gi tillegg med en gang til nestemann.

 

Noen som har erfaringer om amming og produksjon som har forandret seg fra første til andre?

[Anonym bruker]

Jeg hadde like store problemer med ammingen som deg, men ammet andremann likevel.

Det ble IKKE bedre, fortvilelsen var like stor og i ettertid kan jeg ikke begripe at jeg frivillig ødela nok en barseltid bare for å forsøke ammingen..!

Du kan jo evt gi det et realt forsøk men gi opp tidligere hvis du ser at det går i samme retningen.

 

Punkt nummer to: din svigermor tar feil. I "gamle dager" ville barnet ditt ha blitt ammet av din søster eller noen andre som hadde bedre melkeproduksjon. Det er faktisk ikke slik at alle kan amme, og slik har det heller aldri vært.

 

Lykke til og god klem!

[Anonym bruker]

Plagdes like mye jeg og.Men ungen la ikke på seg når jeg ammet.Helsesøster mente jeg bare skulle fortsette å amme? Men etter en stund mente moren min at jeg burde gi mme, siden hun ikke la på seg.Og da raste hun opp i vekt. Har vært sånn med begge barna, aner ikke hvorfor men det virker som at det ikke er nok næring i det jeg produserte, for melk hadde jeg.

Er glad jeg heller valgte å høre på moren min, både jeg og babyen fikk det bedre etter at jeg begynte med flaske.

[Anonym bruker]

Søstera mi sleit også veldig med amminga med sin første, og gruet seg veldig til å amme andremann.. Hun bestemte seg uansett for å gi det en sjanse, og det gikk veldig bra! Jeg vil råde deg til å ta det opp både på sykehus og med helsesøster etter fødsel, slik at det kjenner til at dette er noe du gruer deg for. Utover det tenker jeg at det er greit å gi det et forsøk - kanskje går det bedre denne gangen? I verste fall kan du kanskje gi litt mme etter amming, så slipper du å ha ungen hengende i puppen hele døgnet? Noen produserer rett og slett ikke nok melk, men da er det bedre med litt mm, enn ingen mm..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat samme erfaring som deg med amming av førstemann, holdt også på i 2 mnd, da var det ikke forsvarlig lenger. Hele opplevelsen var grusom!

 

Venter nå nr 2 og har tenkt veldig mye på hva jeg skal gjøre denne gangen. Det gjør jo heller ikke saken noe enklere at jeg nå har en ettåring i hus og må tenke på andre enn meg og babyen denne gangen.

 

Så jeg har bestemt meg for ikke å amme denne gangen, men gå rett på mme. Hva andre måtte mene om det valget bryr meg ikke og jeg orker ikke forklare i øst og vest for å rettferdiggjøre valget mitt. Jeg vet at jeg har gjort et riktig valg for meg og min familie.

 

Så kanskje kan jeg glede meg littegrann til barseltiden denne gangen?

[Anonym bruker]

Hvis du har lyst til å amme synes jeg du skal gi det et forsøk. Du trenger jo ikke å tøye strikken så langt denne gangen. I starten henger jo babyen i puppen heele tiden, men etterhvert skal det jo gjerne gå litt lengre tid mellom hver amming. Hvis du forteller om sine erfainrger på barsel så kanskje du får litt ekstra oppfølging?

 

Synes jeg hører om mange som slet med førstemann, men som det går enklere med andremann. Jeg slet i ca 4 mnd med min første, men så løsnet det og når synes jeg det er verdt det. Vi koser oss veldig med ammingen begge to:)

 

Hvis du absolutt ikke vil amme så er jo det greit også Evt så kan du delamme hvis du ønsker det.

 

Synes du skal følge magefølelsen og gjøre som er best for degselv:)

[3 nøtter til Askepott]

Folk overlevde for 100 år siden uten tilgang til MME. Det fins noe som heter kyr som også har melk.

 

Jeg f.eks har levd opp på melk, malt og sukker.

[Anonym bruker]

Barselsavdelingen sa at man er like god mor om man velger å ikke amme.

Det er pluss og minus med begge deler sånn sett. Flaskestyr i månedsvis koster penger og slitsomt å måtte stå opp på natta, men slipper såre pupper og stress med mye eller lite melk.

Amming er koselig hvis det går bra, en spesiell intimitet mellom mor og baby. Lett å gi mat halvsovende om natta uten å måtte gå opp av senga. Men melkespreng og særlig stress med for lite melk er trasig. Jeg har heldigvis hatt fin ammetid, men hadde jeg slitt sånn som deg hadde jeg fort gitt opp - ikke slitt meg ut nei!

 

Du gjør som du selv ønsker og som er det beste for deg:)

[Anonym bruker]

Jeg fikk en dårlig amme erfaring med første. Var en jordmor/sykepleier på sykehuset, som ødela alt. Buste inn på rommet og ba meg kle av meg, så skulle hu legge ungen inntil brystet. Og det føltes helt forferdelig ut, da jeg i utgangspunktet egentlig ikke hadde lyst til å amme, og dette sto klart og tydelig i papirene mine som de sendte til sykehuset. Men jeg ville gi det et forsøk. Men.. Aldri mer.Det var en lettelse å gå over til flaske da jenta var 1 måned. Med nestemann skal jeg begynne med flaske med engang!

[Anonym bruker]

Snakk med jordmor om dine erfraringer og de vonde tankene dine om amming!

Vær tidlig ute, da vil du få masse hjelp og støtte. Du vil få masse oppfølging på sykehuset om du er åpen om din situasjon, og kanskje du får det til denne gangen

Nr.1 prøvde jeg fortvilt å amme i 5 uker, før jeg kapitulerte å ga mme. Da følte jeg meg som verdens mest mislykkede menneske og en elendig mor.

Nr.2 ammet jeg i nesten 8 uker før jeg gikk over på mme. Selve ammingen gikk mye lettere denne gangen, men jr. hang på puppen 24/7 følte jeg. Og da babyen krevde mer mat enn jeg klarte å produsere så leita jeg fram flaskene fra sist med ett smil. Jeg hadde prøvd, gitt alt å fått til litt

Nr. 3 fullammer jeg foreløpig (snart 8 uker gammel), men gir litt vann på flaske av og til. Denne gangen var jeg helt åpen og ærlig med jordmor om mine tanker og følelser når det gjaldt amming og jeg har fått masse støtte og hjelp Denne gangen har jeg il og med melk "til overs" som jeg pumper ut og fryser De 2 andre gangene har jeg ikke fått ut dråpen med pumpe...

 

Men jeg har det liggende i bakhodet at å måtte bruke mme er ingen nederlag så lenge man har prøvd

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Jeg sleit med ammingen med første, men klarte å delamme med brystskjold i 3 mndr. Måtte pumpe meg i tillegg + gi mme - for et slit!

 

Med nr 2 gikk ammingen enda dårligere, og på vei hjem fra sykehuset stoppet vi innom butikken og kjøpte nan. Lureste jeg noensinne har gjort :-)

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som har hatt fødselsdepresjon med begge de to første, og mye av det ble utløst av ammehelvete. Hun slet virkelig, og så ut som hun var mishandlet rundt puppene.

 

Da hun ventet tredjemann bestemte hun seg for at den babyen ALDRI skulle legges til puppen. Hun fikk støtte hos jordmor og var også til samtale på sykehuset. Det var hennes valg, og de respekterte det. Det var viktig for henne å få en så fin barseltid som mulig, og muligens unngå depresjon.

Fagfolkene mente også at dette var et rett valg.

 

Da gutten ble født ble han aldri lagt til puppen, ingen maste på henne, og de fikk en fredelig start.

 

Kan legge til at min venninne er barnepleier og jobber på barsel. All verdens kunnskap kunne ikke hjelpe henne.

 

Lykke til!