Hater mannen min i dag

[Anonym bruker]

Og er igrunnen skikkelig sur.Men jeg har valgt han,og jeg kan bare gå fra han.

Eller kan jeg det?

Han er alkoholiker.Klarer å la være å drikke 4-5 ganger i uka,så må han drikke 2-3 ganger i uka.Han får ikke drikke når barna er hjemme,så han er "på hytta"

Akurat i dag hater jeg han for å velge alkohol over familien.Jeg hadde trengt at han var her i morgen og hjalp med noe,men nei.Han ville drikke.

F*** altså,hater dette

[Anonym bruker]

VEt du, jeg skal ikke råde deg til hva du skal gjøre. Jeg er vokst opp med en far som er periodedrikker. Han drakk i sine friperioder fra arbeidet, dette har ført til mange problemer i dag for han. Han er fortsatt gift med min mor, men jeg ser hvor kuet hun er av han. Han blir ikke hissig eller sint i fylla, drikker bare til han sovner.. For meg og min oppvekst har dette preget meg mye, jeg stoler ikke på min far, respekterer han ikke og enkelte ganger hadde det vært bedre om han ikke hadde vært her- jeg har kontakt med han fordi han og mamma fortsatt er gift.

Dersom din mann ikke er villig til å jobbe med problemene sine, bør du tenke deg om om du ønsker et liv med denne mannen og hva det vil bety for sine barn. På ett eller annet tidspunkt vil ungene din oppdage drikkingen hans og det må du som mor ta ansvar for nå.

Lykke til!

[Anonym bruker]

uff skjønner at det kan være tungt ja:( jeg ville sendt han på rehab!Er selv sammen med en som måtte drikker alle dagene i uka og når han drakk ute på byen drakk han seg så dritings at han kunne ikke gjøre rede for seg, kunne komme hjem , ramle over ting, sovne under oppvaskbenken osv...

 

MEN han har skjerpa seg, vi har barn og han velger ikke lenger alkohol før familien!

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med en far som drakk hver dag.. han oppførte seg fra klokken var 8 til 19 om kvelden.. ellers var han truende og trakasserte veldig. Han ble veldig sur og kunne uthøve vold mot oss..

 

Det er ikke lett å få noen til å slutte og drikke om de ikke er villige til å gjøre noe med det selv..

Ønsker deg lykke til og håper ting blir bedre.. skjønner at du hater han idag..

[Anonym bruker]

han kan bli voldlig og truende i fylle,derfor drikker han ikke hjemme.Man kan heller ikke sende noen på rehab om de ikke vil.Men han kuer meg ikke.

Jeg tror ikke det er bedre om vi skilles og han ender opp som en skikkelig fyllik.Det vil nok være verre for barna en det vi har i dag.Nå kan jeg ihvertfall kontrollere hvor ofte han drikker,til en viss grad,og hva barna opplever av en full far.

Men det er dritt

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt ham valget mellom familien og alkoholen. Og det hadde ikke vært snakk om noe betenkningstid nei!

[Anonym bruker]

Hvorfor beskytte han? Han er voksen og bør klare å ta ansvar for sitt eget liv. Det er ikke din skyld hvis du velger å forlate han pga HANS drikking! Du er allerede kuet dersom du velger å beskytten han i stedet for deg selv og dine barn. Det er ikke riktig at du skal leve livet ditt med en mann som drikker. Jeg forstår at du er glad i han og han har sikkert andre gode kvaliteter å sette pris på, men tenk på ungene deres. Dette problemet forsvinner ikke over natten.

[Anonym bruker]

Jeg beskytter ikke han.Jeg beskytter barna mine. Og alkoholisme er en sykdom,ikke ett valg en person tar. Det er heller ikke ett problem,men det er fortsatt en sykdom.

HI

[Anonym bruker]

Kan man kaste en mann ut pga sykdom? Er man da et godt forbilde for sine barn?

[Anonym bruker]

Sykdom liksom... Det er i så fall en sykdom man kan velge å bli frisk av.

Hadde kasta han på hue ut, tapermann....

[Anonym bruker]

Jeg jobber i rusomsorgen og ser dette hver dag. Personer med barn og flott familie. Problemet hans er at han nok ikke ønsker å slutte. Dersom man ønsker å prioritere familielivet velger man avrusning. Det er et valg han kan ta, men man kan ikke hjelpe de som ikke ønsker det.

 

Har han problemer av noe slag? Sliter han med psyken? Økonomi? '

 

Du skal ikke trenge å føle at du må være et sted du ikke ønsker å være, samtidig som jeg forstår ditt ønske om å opprettholde familien slik den er. Det er heller ikke din feil om du går fra han og han havner skikkelig utpå.

Snakk med noen, gå i grupper for pårørende, få hjelp. Det trenger dere nok alle sammen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kjære HI!

 

Dette er en sykdom som må behandles ferdig et sted hvor det ikke er barn tilstede. Dvs ikke i ditt hjem.

 

Din måte å håndtere dette på heter medavhengig. Ring AA og spør. Du hjelper ham å fortsette å drikke ved å legge tilrette for at det kan skje.

Vet at det gjør vondt å høre dette.

Ring AA elelr pårørendeorganisasjonen deres og få råd.

For barnas skyld.

 

Klem

[Anonym bruker]

Ja man kan kaste ut en mann pga sykdom, hvis han velger å ikke forsøke behandling for en sykdom som går ut over andre enn han selv. Og det er klart det går ut over familien, selv om barna ikke ser han drikke. Han er mye borte fra barna, og jeg antar at du er preget av situasjonen dere er i. Når barna vokser til vil de stille spørsmål, å forstå hvorfor far er borte.

[Anonym bruker]

Han kommer jo fra en lang rekke alkoholikere og periodedrankere. Så det er nok ett av problemene.Han opplevde mye fyll i sin barndom og sansynligvis så sliter han med psyken som følge av det.

Men,for han er dette normalt. Han har vokst opp med det og er belastet både via arv og miljø.

 

Jeg prøver ikke å behandle han,det er ikke min jobb.Jeg holder igjen slik at han ikke drikker hver dag og jeg skåner barna slik at de ikke ser han full.

HI

[Anonym bruker]

Kjære HI!

 

Dette er en sykdom som må behandles et sted hvor det ikke er barn tilstede. Dvs ikke i ditt hjem.

 

Din måte å håndtere situasjonen kalles medavhengighet. Ring AA og spør. Du hjelper ham å fortsette å drikke (uten å tape noe) ved å legge tilrette. Jeg vet at dette gjør vondt å få høre.

Men det er slik det henger sammen.

 

Ring AA eller pårørendeorganisasjonen deres (Alanon?) og få råd.

For barnas skyld.

 

Familievernkontoret har også kompetanse på dette.

 

Vet det finnes en bok som heter "Flodhesten i stua" eller noe slikt. Bare titelen er jo fantastisk beskrivelse. Har ikke lest den selv, men vet den er bra.

 

Livet kan være så anderledes, men det tar tid å komme ut av det du sitter midt oppi. Men når du har klart det kan jeg love deg at du vil bli forundret over hvordan livet faktisk kan være.

 

Klem! :-)

 

 

[Anonym bruker]

Det er ingen enkel situasjon, har selv vokst opp med en mor som er alkoholiker.

Men jeg er ganske sikker på at han kommer til å fortsette med alkoholen så lenge ingen setter noen krav til han.

[Anonym bruker]

Sorry.. :-)

Litt pc-kluss her.

 

19.25 of 19.35 er samme. Måtte skive om igjen trodde jeg.. :-)

 

Men det er fortsatt medavhengighet, slik du lever.

Jeg har vært der, og det tok flere år før jeg klarte å se at jeg var medavhengig, hatet det ordet.

Nå står jeg på utsiden, og rister på hodet av foreldrene hans.

[Anonym bruker]

Du unnskylder din mann å lar han fortsette drikkingen.. vil du ha slutt på dette må du stille et ultimatum.. familien eller alkoholen!

Jeg kjenner to stk. som har vokst opp med en alkoholiker,en mamma og en pappa.. de er begge to forsiktige med alkohol i dag.. det er ikke dermed sagt at man blir alkoholiker selv om man har vokst opp slik.

Det er riktignok en sykdom,men det er hjelp å få. Sett ned foten og krev respekt,du er allerede kuet.

 

Personlig hadde jeg dratt om det ikke ble slutt på drikkingen,dette er jo et stort problem og kun et tidsspørsmål før ungene begynner å lure på hva som feiler pappa.