Har vært utro,fortalte det for noen uker siden til samboer..

[Anonym bruker]

Han skjønte meg,å bar ikke nag til meg,å ville gi meg en ny sjangse.

Men,nå har han brått bestemt seg for at han vil ha ting litt på avstand,så vi skal flytte fra hverandre..Han sier han håper vi finner tilbake til hverandre,for han elsker meg og det er meg han vil dele livet med,men akkuratt nå greier han ikke å gi av seg selv..

Hmmm...

Merklig situasjon..Er en veldig veldig lang og komplisert historie bak dette..

Han sier han elsker meg,vi har fortsatt sex og har det veldig bra sammens..Ikke noen dårlig tone eller noe,å han er ikke sint..Men,han klarer ikke å gi av seg selv nå,derfor er det tydeligvis lettest for han å stikke..

Synes han har gitt opp for lett,vis han fortsatt vil ha ett forhold med meg.

Skjønner ikke greia..

Han sier han skal nyte tiden med meg så lenge vi bor sammen..Jeg skal finne meg egen leilighet..

Hadde skjønt valget hans vis han følte seg helt iskald mot meg..Men,vi gir hverandre fortsatt kjærlighet osv osv..Ikke noe uvennskap eller den slags ting..

Hva mener dere?

Noe som skurrer? Har spurt han mange ganger om det,men han sier at det kunn er utroskapen som gjør så han velger å gå,tiltross for at han vet jeg ikke kommer til å gjøre det igjen,å at han fortsatt egentlig vil fortsette dette forholdet..

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke tålt om min mann var utro mot meg. hadde nok sagt jeg kunne gi han en sjans, men hadde nok ikke gjort det. å si det er nok fordi personen er i sjokk.

 

vis du er så dum å er utro. så får du la mannen din gjøre det han ønsker. ikke forvent å få han tilbake, seriøst er du dum. utro????

 

 

[Anonym bruker]

Han trodde han skulle klare å komme over det, men så klarer han det ikke likevel.

[Anonym bruker]

hvorfor velger du å være utro.. ??? og hva forventer du av din mann nå??

[Anonym bruker]

ja jeg er veldig dum,jeg er klar over det..Å utroskap kan ikke forsvares på noen som helst måte..Men,som sagt det er en lang og innviklet historie..

Å han forstår meg så godt..

Mn,jeg synes det er så rart at han klarer å leve som vanlig med meg nå,å at han klarer å ta i mot kjærlighet fra meg osv osv,å at han fortsatt egentlig vil fortsette dette forholdet..

 

At han vil gi slipp på alt vi har når han ikke bærer nag,er sint eller noe..

 

Men,det er vel en grunn for alt..Vi har vell ikke sett hverandre,å trenger vel å få litt tid for oss selv.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår din samboer veldig godt. Ja, han har kanskje forsøkt å ha det slik som dere har hatt det for å komme over det som har skjedd. Men et tillitsbrudd tar tid å lege. Tror ikke man kan komme over det på 2 uker. Sånt ligger og gnager selv om det kanskje utad virker greit. Tror det er lurt å skape litt avstand slik at han får ro til å komme over det slik at dere kan få en "ny" start.

[Anonym bruker]

hvis dere har det såå fint sammen, hvorfor i H... var du utro da??

sorry men du hørres mindre begavet ut, håper samboeren din sparker deg ut døren og til venstre.

[Anonym bruker]

Han vil vel ta igjen og "svinse med svansen " litt han også, før dere liksom skal fortsette som før.

[Anonym bruker]

Du må respektere hans valg nå, du har såret ham og han må få reagere på den måten som er riktig for ham.

[Anonym bruker]

Han har jo fått noen uker å fordøye dette på da, og det er bra for han har en avgjørelse å ta. Kan han noen gang stole på deg igjen? Jeg syns faktisk du ikke har noe rett til å kreve noe fra han. Ønsker du å fortsette ditt forhold til denne mannen bør du gjøre deg fortjent til det! La han nå få den avstanden han trenger for å finne ut om han vil satse videre eller ikke... og respekter avgjørelsen hans!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke selv hvorfor jeg tok det skrittet med å være utro..Var i en vanskelig situasjon hjemme,så jeg var vel så egoistisk å rømme fra virkeligheten..Man kan aldri forsvare utroskap over hodet,men det er en veldig veldig lang og innviklet historie,som gjør så at min mann faktisk forstår meg..

 

Men,jeg synes bare det er rart at han vil gi slipp på alt vi har når han verken bærer nag eller er sint,å klarer å få og gi kjærlighet til meg,at han faktisk trives veldig godt sammens med meg..Vi har jo ennå sex og har det super bra sammens..

 

Hadde jo egentlig forventet at han skulle være iskald mot meg,å det fortjener jeg jo såklart også,men det er han over hodet ikke..

 

Så bare synes det er veldig vanskelig å skjønne seg helt på han.

[Anonym bruker]

skjønner ikke at han vil prøve å redde forholdet jeg, for du har jo bevist en gang for alle at følelsene ikke stikker særlig dypt uansett!

[Anonym bruker]

Han har jo fått noen uker å fordøye dette på da, og det er bra for han har en avgjørelse å ta. Kan han noen gang stole på deg igjen? Jeg syns faktisk du ikke har noe rett til å kreve noe fra han. Ønsker du å fortsette ditt forhold til denne mannen bør du gjøre deg fortjent til det! La han nå få den avstanden han trenger for å finne ut om han vil satse videre eller ikke... og respekter avgjørelsen hans!

[Anonym bruker]

Hvis du ville bevare forholdet skulle du gjort som meg.. holdt kjeft.

Jeg var utro en gang pga av veeeldig lite sex,men den ene gangen fikk meg til å innse at det er samboeren min jeg vil ha,jeg glemmer fort å han er lykkelig uvitende om mitt feiltrinn.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at han vet det nå,at jeg slipper å sitte inne med den vonde følelsen og at han vet hva jeg har gjort.Hadde aldri greid å sagt mitt ja ved å vite at jeg holdt dette skjult for han..

 

Jeg vet at dette er veldig lett å si,å er man en gang utro så er man alltid utro¨,å ja jeg vet jeg får høre det nå..

 

Men,jeg var i en kjempe kjip situasjon,å rømte fra problemet.Er ting som skjedde på den tiden der,så jeg og min mann ikke hadde noe å gi hverandre..Vet jeg heller skulle ha kjempet i steden for å "ty til en annen"..Men,jeg vil aldri i hele mitt liv oppleve det jeg har opplevd den siste tiden..Jeg vil aldri påføre noen den smerten igjen,å jg vil aldri påføre meg den smerten igjen..Tror faktisk det er jeg som har det værst,jeg sliter veldig med å forstå og godta hva jeg har gjort..Havner jeg i en sånn situasjon vet jeg at det ikke hjelper å rømme fra problemene. Ja,jeg er kansje litt umoden å har tatt feil valg,men jeg har virkelig lært..Å det føler også samboeren min at jeg har gjort..

 

Men,ja jeg tror også vi trenger litt avstand fra hverandre,men er redd det også kan føre hverandre vekk fra hverandre..

[Anonym bruker]

Jeg fikk vite for to mnd siden at min mann har vært utro. De første ukene gikk alt veldig bra, vi pratet mye, og mye sex. Det var nok en sjokkfase. Så kom fornektelsesfasen, hvor man prøver å late som ingen ting. Så kommer sorgen, og forståelsen av sviket. Og det er den fasen han nok er i. Og det tar tid. Hva om dere prøver parterapi, vi prøvde, ikke helt noe for oss, men man får litt fakta. Som at dette tar tid. Vi snakker om at det kan ta år før ting er som de var, og mannen din kommer alltid til å tvile på deg. Det har du valgt. Om du ønsker at ting skal bli bra, må du vise at du forstår at han trenger tid, og si det du nettopp sa her, at du angrer på å ha såret ham så dypt. Prøv å vise hvor mye han betyr, uten å overdrive.

[Anonym bruker]

Når jeg leser denne tråden så slår tanken meg: blir menn som tilgir utroskap ansett som veike tøfler, mens kvinner som gjør det samme blir sett på som "gode", og nesten slemme om de ikke gjør det?

Bloggen til hun "blankeark" dama blir jo kommentert til stadighet her inne, og hun blir jo rost opp i skyene for sin evne og vilje til å tilgi mannens utroskap. "Flere skulle vært som deg" sies det til henne.

Mens i denne tråden får jeg følelse av at hi ikke bør tilgis for sitt utroskap...

Gjelder ulike regler for kvinner og menn tro?

[Anonym bruker]

De som fordømmer utroskap hos en person har vel samme holdningene til det i forhold til begge kjønn?

Jeg ser ikke noe stort i å tilgi, enten en er mann eller kvinne. Jeg ser det latterlige klarsignalet i det. Jeg ville aldri tilgitt, og jeg forventer heller ikke at mannen ville tilgitt meg.

Jeg fikk vite at en tidligere venninne av meg var utro mot mannen sin og ble skilt en stund etter. Jeg mistet all respekt for henne, og klarte bare ikke å opprettholde vennskapet.

Tviler på at noen ser på kvinnelig utroskap som verre enn mannlig utroskap.

[Anonym bruker]

Man ser lettere på mannens utroskap enn kvinnens, fordi kvinner fortsatt forventes å være dydige og aseksuelle vesener, mens menn har "behov", og nesten unnskyldning for å ty til utroskap hvis de får for lite sex hjemme. Er jo mange som skriver i trådene her, at hvis dama ikke "gir" mannen nok sex, så må hun nesten forvente at han er utro. Samtidig som damer blir oppfordret til å prøve å forstå menn som ikke har lyst på dem i svangerskapet, etter fødsel osv.

 

Samme som gutter som har hatt mange jenter, ikke får noe som helst konsekvens, mens jenter som har hatt mer enn 3-4 partnere blir omtalt som horer som ingen seriøse menn vil ha. Dvs - ingen likestilling på område hittil, og ikke kommer det til å bli det heller.

 

Til HI: sorry, men ingen medfølelse fra meg. Har selv blitt bedratt og vet hvor vondt det gjør og hvor liten man føler seg etterpå. Jeg valgte å fortsette forholdet for barna sin del (hadde ett år igjen av studier og ingen sted å gå hvis jeg og barna hadde blitt alene). I løpet av det året gikk jeg og ventet på at min eksmann skulle gjøre noe dumt som jeg kunne bruke som argument til å gå. Og han gjorde det til slutt (vold), så jeg gikk. Hadde aldri klart å tilgi utroskap. dessverre.

[Anonym bruker]

Når man velger å være ærlig ovenfor sin partner om at man har vært utro, så må man nesten regne med reaksjoner som man kanskje ikke forventet på forhånd... Jeg har selv vært utro, og jeg bestemte meg for å holde kjeft og lide i stillhet. Hvis man vet at man ikke har noen intensjoner om å bryte ut av forholdet, men rett og slett gjorde en feil, så bør man takle det alene og ikke overføre sin egne dårlige samvittighet på sin partner.

 

Samboeren din, HI, han har ikke gjort noe galt, men nå må han leve med den feilen du har gjort, og da blir det opp til ham hvordan han takler det. Han kan si at at han tilgir, men det er ikke alltid like lett å glemme. Du får gi ham tid til å reagere, og så må du faktisk innfinne deg med at han kanskje ikke klarer å leve med det.

[Anonym bruker]

Man ser vel ikke forskjell på utroskap om det er mann eller kvinne? Jeg gjør iallefall ikke det.. For meg er det like stygt samme hvilke kjønn det er.

Jeg tror HI får så mye pepper fordi hun "skjønner ikke helt greia hans"

Det viser hvor mye hun krever av han selv etter hun har sviktet han på det verste! Hun viser ikke mye forståelse for mannen sin. Derfor får hun ikke min sympati... Man burde være litt ydmyk i den situasjonen hun er i!

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du han gjør dette? JO, fordi at han selv har vært/er utro mot deg og ser sjansen til å finne ut av ting med henne mens du sitter betuttet i en eller anne leilighet.

[Anonym bruker]

Du HI får ikke min sympati. Når du velger å være utro så får jammen mannen din lov til å reagere som han vil. Blir irritert på sånne som deg som tror man kan ture frem som man vil!

[Anonym bruker]

Han er nok utro selv, det er min teori:)

[Anonym bruker]

Det vet vel du fint lite om 12.43? Han har vel lov å reagere når og hvordan han vil når ho har vært utro??