Jeg vet ikke om jeg elsker mannen min lengre

[Anonym bruker]

Vi har snart bodd sammen i 14 åpr, vært gift i 7 av disse.

 

Burde være lykkelig men jeg merker, jeg er ofte sur, dårlig humør og synes det er godt når han er på jobb.

 

Han har ingenting positivt å si om meg lengre, pga vekttap har brystene mine blitt en god del mindre, og det klager han over.

Aldri noen komplimenter å få, bare kritikk.

 

Sex livet vårt har alltid vært dårlig, vel bortsett fra de 2 første månedene av forholdet vårt.

Han har ikke særlig lyst på sex og det å gi meg orgasme er noe som er "vanskelig, tar lang tid".

At han har lite lyst er min feil, jeg er så maskulin i væremåten min påstår han, jeg er ikke en kvinne som trenger lang oppvarming og later som om jeg har hodepine osv,. men som sier ærlig at jeg har lyst på ham.

 

Er så lei dette i tilelgg til at alt jeg synes er spennende kjeder ham. Prøver å vise ham nytt undertøy, vise ham kataloger, spørre hva han liker, men nei.. uinteressant.

 

Han er defintivt ikke utro men ipaden, tven, dataen osv er så mye mer interessante enn meg.

 

Vi har pratet opp og ned i mente om vårt håpløse sexliv, det ble så ille at jeg faktisk pakket sakene mine for ca 2 måneder siden og dro, men kom jem igjen samme kveld.

 

Jeg merker at vi bare glir lengre og lengre fra hverandre, han takler synes jeg vekttapet mitt dårlig fordi jeg da blir mer selvsikker.

 

Men det er ikke så lett å dra etter 14 år, har ikke familie eller nære venner her vi bor, så er liksom fanget også.

 

Ingen store krangler her i huset, ikke er han (eller jeg) utro og ikke tror jeg gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet.

Han er også min beste venn.

 

Er vel kun et tankesukk, skulleønske jeg kunne dra hjem til min søster og bo hos henne i noen uker, hjelpe med den nye babyen, men de har ikke plass.

Ingen av de gode venninnene mine som bor langt unna har plass til meg heller og jeg orker ikke bo hos min far, vi sees ca 1x pr år og stort sett 1-2 timer etter vi har kommet hjem til dem, angrer jeg på at vi i det hele tatt dro.

[Anonym bruker]

Det høres ut som et godt tidspunkt å oppsøke profesjonell rådgivning. Det ser ut som dere kan ha "kjørt dere fast" litt, og da er det beste dere kan gjøre for forholdet og dere selv å få litt hjelp til å se ting fra litt andre ståsteder, stille noen gode spørsmål som kan få deg/dere til å tenke osv.

 

Det trenger ikke være slutten, men det er noe med at man innimellom trenger å finne tilbake til hverandre igjen.

[Anonym bruker]

Han burde være glad for at du har klart å gå ned i vekt og blitt mer selvsikker da! Skjønner det er vanskelig å skulle gå fra han etter så mange år, men det høres ikke ut som du har det så bra.. Det blir ikke lettere å stikke av med årene heller.. Kanskje greit å prøve å bo fra hverandre en stund og se om dere savner hverandre eller hva som skjer.

[Anonym bruker]

Les samlivsboken og start med deg selv. Hva kan DU gjøre for at ting skal bli bedre, ikke fokuser på hva han ikke gjør for deg. Hva gjør du for han? Ofte skal det bare en til for at dynamikken endrer seg. Ikke gi opp, dere har bare sporet av. Hva med en helg uten barna? En romantisk middag? si hvor mye du setter pris på han? Gutta er ikke så gode på å skjønne hva vi jenter vil, kanskje du må være litt mer tydelig med han? "jeg syns det er så hyggelig når du sier blabla til meg, jeg blir lei meg når du sier blabla til meg. Kanskje han blir redd av at du virker selvsikker, kanskje han er redd for at du skal finne noen andre? Kommunikasjon er ikke enkelt og det er duket for mange misforståelser.

 

Gjør hyggelige ting for han, overraskeler så kanskje du får noen tilbake? Sett deg som mål at ditt ekteskap skal bli mye bedre og jobb mot målet ditt.

 

Google også litt på nettet og se om du finne noen tips fra andre i din situasjon.Det ligger mange bra artikler der ute, også på engelsk.

 

Ønsker dere lykke til!!

[Anonym bruker]

Uff, hovedinnlegget er nesten som jeg skulle skrevet det selv... Nesten. Jeg vet heller ikke om jeg elsker mannen min lenger. Jeg er glad i ham, han er en alle tiders pappa og han stiller opp, men jeg føler bare ikke det jeg burde føle lenger, samtidig som jeg tror at grunnen til at jeg kanskje ikke føler det samme lenger er fordi sexen er dårlig. Begredelig dårlig. Vi har vært sammen i 12 år, og for å være helt ærlig, så var sexen kun bra det første halvannet året. Men det følte jeg antakeligvis fordi han var min første, jeg var ung og ikke hadde noen preferanser...

 

Men; for det er et men... Sexlivet vårt har vært så dårlig så lenge, at jeg til slutt var utro... Jeg er ikke stolt av det. Og nå vet jeg like lite som deg hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

HI her

 

Han er også min første og eneste og jeg er flink å gi ham komplimenter, gjøre små ting jeg vet han setter pris på i hverdagen.

 

Han hater å gå ut for å spise, han foretrekker at jeg lager maten. Er jo et kompliment det da, men jeg synes det er kjekt å gå på restaurant innimellom.

 

Jeg vet jeg kke kan forandre han, men jeg er heller ikke interessert i å forandre meg til å bli slik han vil ha meg. En kone som steller hus, handler mat, tar seg av alt og som da ikke er interessert i sex.

 

Uansett hvor mye vi prater om mangelen på sex, hva det gjør med selvfølelsen min, at jeg savner det, blir enige om planer, kompromisser osv, ender det med at jeg er frustrert og han ikke holder avtalene eller bidrar med noe.

 

Nå er det 1,5 måneder siden sist vi hadde sex, før den tid var det vel ca 2 måneder.

Hans unnskyldning er at jeg hele tiden vil ha sex, 24/7/365 sier han.

Sannheten er at jeg vil gjerne ha sex 1 gang i uken, hadde tom vært tilfreds med en gang annen hver uke.

 

Dette i tillegg til utsagn ala jeg vil ha en kone med store bryster, dine er blitt så små (er faktisk g cup... så det er ikke akkurat a cup vi snakker om her) og null komplimenter, det sliter fryktelig.

 

Utro har jeg ikke vært men har flere ganger tenkt over det. Men redselen for sykdommer er såpass stor...

 

Vi burde kanskje gå til rådgivning, vi har snakket om det, men det virker som han tror at rådgivning går ut på at en tredje person skal forklare meg hvor urimelig jeg er som forventer sex 1x i uken....