Gå til innhold

Jeg tar til tårenes rand over kritikken mot bloggere!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er selv småbarnsmor og blogger, lever et liv jeg er stolt av og har et hjem og en familie som er mine øyenstener som jeg setter svært høyt her i livet. Jeg er en ung jente, men en ivrig og kjærlig jente. Jeg har en blogg som jeg er meget stolt av og jeg får mange positive tilbakemeldinger på denne bloggen så og si.

Men nå er jeg lei av drittslengningen mot oss bloggere her i Norges land, kan dere ikke ta dere sammen?

Jeg har utallige ganger fått bloggen min bombardert med negativitet og ubehagelige kommentarer både om mine barn og mine mann, mitt hjem og mitt liv. Tårene kan trille nedover mitt kinn mang en stund.

Hva oppnår dere med dette da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Om det å ha en blogg gjør at du stadig driver og griner, bør du slutte å ha en blogg. Siden det er langt enklere å gjøre noe med ditt eget bidrag til problemet enn andres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget ditt, men du får faktisk ikke gjort noe med det.

 

Det eneste du kan gjøre er å kontrollere din egen reaksjon. Altså; slett kjipe innlegg og kjør på videre.

Du kan ikke forvente fanfare og smiger overalt, men du kan lære deg å drite i negative kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tar til tårene" eller "er på randen av tårer/gråten" :)

 

Blogg i vei, du jenta mi. Det er ikke spesielt voksent av de som til staidghet legger ut negative meldinger, samtidig som du må være klar over at når du blogger, så utsetter du deg mye mer for offentligheten og andres meninger enn om du bare holder det for seg selv.

 

Alle som eksponerer seg - skuespillere, TV-personligheter, politikere, fotballspillere - må til en viss grad tåle mer. Dette er tilogmed avgjort av rettsystemet opp på EMK-nivå. Men det er selvfølgelig fryktelig leit at folk går så langt som de gjør. Noen er direkte ondskapsfulle. Og noen er kanskje tilogmed ikke mentalt friske. Har du tenkt på det?

 

Personlig hadde jeg nok ikke villet eksponere min familie for offentlighetens lys på den måten, men det er ditt valg. Og det valget får dessverre noen konsekvenser. Det burde ikke være sånn, men det er sånn.

 

Hilsen en som aldri legger inn noen innlegg på noen blogger (og heller ikke leser så mange)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan ikke like alle.

 

Men i det daglige liv slipper du å bli sett og kommentert av folk som er veldig forskjellig enn du selv og har andre verdier enn du har.

Når du blogger, slipper du fremmede inn i nær-sfæren din (og dine barns). Du kan neppe forvente at alle liker deg eller beundrer deg og familien -sånn er livet. Men når du har offentliggjort dere på nett, åpner du for å få vite om andres misbilligelse.

 

Selv undrer det meg at man inviterer vilt fremmede til å se og mene noe om "mine barn og mine mann, mitt hjem og mitt liv." Jeg ville aldri ha blogget på en måte som avslører og avkler oss. NB: jeg er aldri inne på sånne blogger selv verken som leser eller kommentator, men er likevel frista til å spørre: Hva oppnår DERE med dette da?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er sikker på at du er ei søt jente med en idyllisk blogg, ikke bry deg om "surmeggene" (som en annen blogger så fint kalte dem) og blogg ivei du :)

Du velger å blogge og da er du plutselig veldig offentlig og må tåle både kritikk og ros, det er ikke alle som er enige med dem som liker bloggen din vet du. Du må tåle at noen ikke liker den også, ellers må du sperre den og blogge for bare deg selv og nærmeste venner/familie.

 

Men den overskriften din fikk meg ærlig talt til å le, ta til tårenes rand? Hva er det for slags uttrykk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg la mobberne vinne da? Jeg syns dere gir dårlige og kritiske svar, helt i samme kategori som de jeg beskriver i hovedinnlegget.

Jeg har bein i nesen men tårene kommer til meg i mang en stakket stund over slik urettferdig og uvesentlig behandling av uskyldige mennesker som blogger sitt liv og sin hverdag.

Skal jeg slette bloggen min så de får sin vilje?

Bloggen jeg har slitt får i så mange år, som jeg har tjent en ekstrainntekt på og får mange fordeler med, som gir meg så mye og gjør meg så stolt?

Er det dette som er riktig? For meg er det feil men jeg orker snart ikke å finne meg i kritikken, det smerter for mye men bloggen legger jeg ikke ned!!!

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen er "avkledd" på min blogg, som du så fint og pyntelig kaller det.

Det er kun bilder av min verden, mitt liv og min lidenskap.

Altså mitt hjem og min familie og annet jeg setter pris på.

Jeg oppnår at mennesker ser hva som betyr noe for meg,

og tilbakemelder på det.

At jeg tjener penger og får gratis produkter, er kun en bonus, som jeg setter høyt.

Bloggen er min dagbok, som viser verden hva jeg får til og ikke.

Hva er galt med det????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr at man kjenner tårene presser på, slik jeg gjør i mang en stund mens jeg leser kritiske kommentarer om mitt interiør og klær.

Det sårer og det gjør meg ubesluttsom og naiv.

Derfor kan tårene komme, de fleste ville opplevd det slik.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, er du en ung jente sier du? Du skriver jo som om du er 90 år.

 

Men uansett, når du blogger så velger du selv å legge ut om deg og din familie. Hva responsen til andre er, kommer du aldri til å få bestemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sier selv at det er en ekstrainntekt og at hun får vist fram familien sin.

 

Jeg har ikke blogg og heller ikke "brukernavn" så jeg kan kommentere, men jeg antar det finnes folk der ute som mener at babyen vår er stygg, og at de ville sagt det hvis vi hadde hatt en blogg.

De tar jo feil og er i mindretall, men negative kommentarer ville det helt sikkert vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør her. Hvis du ikke kan akseptere at de svarene du får her, hvor de fleste faktisk er konstruktive og et forsøk på å realitetsorientere deg litt, og du lar de negative kommentarene gå så til de grader inn på deg, da tror jeg faktisk at ja, da bør du vurdere å legge bloggen ned.

 

Alternativt må du bli mer kritisk til hva du skriver om, rett og slett "profesjonaliserer" bloggen mer, og la være å skrive så mye om familien o.l, men holde deg til mer "ufarlige"temaer og skrive mer om produkter, egne opplevelser osv.

 

Ærlig talt, de fleste svarene her er virkelig konstruktive og ordentlige, og ikke ondskapsfulle eller kritiske. Synes du dette er ikke, da er du nok litt for nærtagende (ung?) til å håndtere den oppmerksomhet en blogger må forvente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når du reagerer som du beskriver, høres det ut som du legger i overkant mye av følelseslivet ditt på internett - så ja, kanskje det er en god ide å slutte med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i min skrivemåte kan påpeke at min alder er 90 år mener du?

Var dette konstruktiv kritikk? Jeg oppfattet det ikke sånn.

Jeg er under 25 og har aldri likt å forme språket med banning og ubekvemheter.

Er det det som skal til for at bloggen min skal slippe kritikk, er det det du mener? Må jeg putte diverse F-ord inn i mitt språk for å bli akseptert som ung mor???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er jo "avkledd" når du blir sårbar for kritikk på denne måten!

 

Det samme er barna dine og de har ikke valgt det selv en gang...

Alle som ønsker kan lese om deres gjøren og laden, se bildene du legger ut og mene noe om livet deres. Mennesker du ikke naturlig ville delt alt dette med, også mennesker som ikke liker deg.

 

Er enig i at det er teit å gjemme seg bak anonymiteten og være drittsekk, slenge med leppa og være ufin mot deg. Det er helt unødvendig.

 

Men du må tåle at ikke alle er enig med deg i hva som er det "gode liv", hvor mye info om familien det er naturlig å dele med ukjente lesere osv.

 

Jeg personlig skjønner ikke at dere tør, men jeg er nok for gammel til denne trenden. Å legge hele livet mitt ut til "spott og spe" på åpent nett kunne jeg virkelig ikke få meg til å gjøre.

Er ganske sikker på at ungene mine ville blitt forbannet om jeg gjorde det også, ser for meg kameratene til sønnen min leser bloggen til mamsen og slenger med leppa til han på skolen. Ikke veldig kult...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kritikken er overveldende her inne, i større grad enn på bloggen oppfatter jeg. Men dere får bare si hva dere vil om bloggen. Den lever sitt eget liv og jeg vil ikke la den slutte sin eksistering bare fordi dere mener det er uforsvarlig å drive en blogg av slik karakter!!!

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, se nå bort i fra det innlegget med 90-åring, da, det var kanskje ikke det mest konstruktive.. Veldig bra at du ikke bruker mye banninng mv, det gjør deg jo modnere enn mange.

 

Men det som ER konstruktivt er dette med at du utsetter deg og familien for endel oppmerksomhet som har endel konsekvenser som du enten må finne deg i og lære deg å håndtere, eller så må du vurdere å slutte, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tårene kan trille nedover mitt kinn mang en stakket stund

 

Tar til tårenes rand

 

Øyenstener

 

Hvorfor er du så innmari dramatisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ikke kritikken din konstruktiv på det nivået jeg etterlyser her!!

Dette er negativ innstilling til andres valg, og det finner jeg meg ikke i.

Jeg kommer ikke til å legge ned bloggen, uanseet hvor mye dere prøver å skremme med det ene og det andre uvesentlige ettervirkninger av bloggeres framferd.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

Nå syns jeg du bare er ømskinnet. Ingen her har sett bloggen din, for du lenker ikke til den, så om den består eller forsvinner betyr null for oss. Du trenger ikke gå i forsvar, du ba om meninger. Jeg sjikanerer aldri bloggene til folk, fordi jeg aldri leser blogger, men om du skriver hit for å få støtte, må du finne deg i uenighet.

 

Kritikken er ikke overveldende, dette er realistiske tilbakemeldinger om at du selv har stilt deg lagelig til for hogg, og at det fins måter å gjøre det på som gjør familien mindre eller mer utsatt - du har valgt en måte som gjør at folk greier å såre deg. Da konkluderer vi med at det er feil måte - er det så rart?

 

DU tjener penger, men griner støtt og stadig: vel, sånn vil ikke jeg ha tjent penger. Jeg vil tjene penger med glede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo ikke skrive skikkelig norsk.

 

Hva i min skrivemåte kan påpeke? Dette er vissvass. Påpeke er brukt feil.

 

Hele innlegget oser av elendige norskkunnskaper. Du forsøker å skrive på en seriøs måte men alt du oppnår er å vise at du er påfallende dårlig i norsk. Du skjønner jo ikke ordene du bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner det ikke dramatisk å beskrive reaksjoner som alle i mine sko ville ha følt.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hun prøver å være poetisk ;)

 

Ingenting galt i det egentlig, er bedre det enn å banne ihvertfall!

 

Men du beveger deg litt langt ifra dagligtale synes jeg, det blir litt latterlig. Det sier jeg bare som konstruktiv kritikk, ikke for å være slem.

 

Som du skjønner vil alltid folk mene noe, noen mener du er søt, andre mener du er latterlig, noen mener du er poetisk andre mener du høres ut som en gammel dame.

 

Sånn er livet, og når du velger offentliggjøre deg må du tåle kritikken også.

 

Jeg aner ikke hva slags blogg du skriver, så den kan jeg ikke uttale meg om, men jeg synes det høres ut som de er litt for sårbar til å ha en sånn blogg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...