Jeg ønsker meg flere barn, mannen min ønsker seg ikke flere...

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har et fellesbarn. Jeg har et barn fra før. Mannen min er like god og snill med begge to.

 

Det er helt min egen feil. Mannen min har helt siden vi taff hverandre vært tydelig på at han ikke ønsker barn. Allikevel valgte han å få et barn med meg, fordi han så hvor viktig det var for meg. Han er en fantastisk tålmodig og snill pappa som elsker lillejenta over alt!

 

Og så: Jeg trodde jeg hadde forsonet meg med at hun skulle bli mitt siste barn. To barn er jo fint, ikke sant? Nå lengter jeg imidlertid etter flere. Har alltid ønsket meg mange barn, men forelskelsen i mannen min overskygget dette ønsket en periode. Nå er drømmen om flere tilbake. To til hadde vært ideelt. Men mannen min sier nei. Forståelig nok, siden han aldri lovet å ta del i en sånn babyboom.

 

Allikevel sørger jeg! Det er en sånn klump i brystet mitt som liksom ikke vil vekk. En tristhet som drar meg ned. Det påvirker forholdet vårt også, noe som er urettferdig overfor mannen min - han er er nydelig og raus mann og far/stefar. Samtidig kjenner jeg at jeg mister noe av de gode følelsene for ham når han "nekter" meg det jeg ønsker meg mest i verden. Føler at jeg er slem med ham - han har jo aldri lovt meg flere barn, aldri gitt meg håp om at det skulle bli flere engang... Det er jo bare jeg som ikke kan legge drømmene mine tilside.

 

Noen som har noen tanker til meg? Noe som kan hjelpe meg å forsone meg med og være glad for det livet som jeg faktisk har?

[Anonym bruker]

Han har jo møtt deg på halvveien. Kanskje du skulle møtt han nå?

Du visste jo at han ikke ville ha barn med han likevel valgte du å fortsette. Han ga seg så på dette og gikk med på å få ett barn med deg da han så det betød veldig mye for deg og nå vil du ha mer? Han føler vel dette som veldig urettferdig,

 

Men spør han da på en skala - hvor mye er han imot å få ett til. Så kan dere sammenligne hvor mye du på en skala ønsker deg ett til. Ligger han på en 1 og du på 10, så kanskje han ser at hans 1 ikke trumfer en 10? Jeg vet ikke jeg ...vanskelig situasjon.

[Anonym bruker]

Så lenge som dette har vært opp og avklart syns jeg du skal legge det bak deg. Gråt en skvett og se framvoer.

Om noen få år har dere en annen hverdag. Dere kan reise mer, både med og uten barn (feks)

Prøv å fokusere på det positive. Du er ikke barnløs, selv om sorgen er der nå. Kos dere med de dere har.

[Anonym bruker]

Var en tråd her om ei som hadde mistet og klarte ikke å bli gravid på ny. Ho fikk beskjed om å få litt perpektiv på livet. Har du 2(!!) barn så bør du være fornøyd med det. Vet at vi er ulike, men du får prøve å kose deg med de to du har. Kom vel ikke som lyn fra klar himmel at mannen din ikke ville ha flere..

[Anonym bruker]

Perspektiv skulle det være 11.28

[Anonym bruker]

Han har allerede jenket seg ved å få et barn med deg så nå er det kanskje din tur til å jenke deg litt. Man gir og man tar i et forhold. Han ga seg forrige gang så nå er det din tur.

[Anonym bruker]

Hi sier jo selv at det er hennes egen "feil" da. Hun sitter ikke og disser mannen sin, snarere tvert imot. Hun er helt klar på at hun hele tiden har vært klar over at det blir med dette ene barnet.

Likevel sørger hun, og det forstår jeg veldig godt. Selvfølgelig er det vondt når man så sårt ønsker seg flere barn, men ikke kan få det. Helt naturlige følelser det.

[Anonym bruker]

Her er det en som har sett på Dr. Phil, he he:)