Jeg og bf.. Jeg forstår ikke hva som er greia mellom oss.. Hjelp meg? (litt langt)

[Anonym bruker]

Vi var uofesiellt sammen i 6mnd, jeg ble gravid og vi mistet en del kontakt. Han var ikke klar for et så seriøst forhold og hvertfall ikke å bli pappa. Barnet kom, å jeg og bf fikk mer kontakt igjen. Første gang jeg var ute etter fødselen møttes vi tilfeldig på byn og begge var alene ble det til at vi gikk sammen hjem. Vi havnet i seng 3 ganger det halvåret etter barnet kom. Da vi møttes edru når han skulle ha barnet var forholdet anspent. Det har kommet frem i ettertid at damene i hans fesgjeng ikke liker meg og rett og slett lyver om meg til han og vi ble forvirret av hverandre pga dette. Han trakk seg plutselig bort og jeg forsto ikke hvorfor siden jeg trodde ting gikk bra.

 

Det er nå et år siden, i mellomtiden har det vert en hel del krangling pga alt som blir sagt og alle som blander seg inn i våre problemer og vårt egentlige gode forhold til hverandre.Vi har mangen felles venner som fester sammen, og da vi blir invitert på samme fest har det flere ganger blitt jeg som må utebli pga han ikke ville ha meg der. Noe som forvirret meg enda mer, siden det faktisk ikke var mulig for meg å se noen grunn til at jeg ikke kunne.

 

Den siste mnd har vi havnet tilfeldig på 2 fester sammen. Den ene for tre uker siden og en nå i helgen som var. Vi endet opp sammen begge kveldene. Den siste kvelden fikk vi snakket mye sammen.

 

Der han fortalte at han hadde hørt så mye rart, flere av hans venner og venninner løy om meg og situasjonen vår til han. Han sa også at han var sur og bitter fordi jeg valgte å beholde barnet når han egentlig ikke ønsket å bli far. Jeg spørte han også da om hva som var problemet med at vi gikk sammen på fest de gangene våre felles venner gikk ut sammen, at jeg synest det er veldi trist at det er jeg som må utebli for det meste når dette skjer. Det forsto han såklart, men sa da at hans problem med meg var at hver gang vi festet sammen havnet vi i seng, han synest jeg er veldi attraktiv og klarte ikke holde seg borte, han ønsket og være med meg men samtidig ikke.

Det rare er at han forteller meg nesten alt, problemer, om familien, venner, hva han tenker osv, vi snakket i et par timer.

 

Den natta enda med at vi hadde sex flere timer, flere ganger. Ikke bare sex, men vi lå og koset og kysset lenge.

 

 

 

Morgenen etter (morgen og morgen) men da vi sto opp gikk han på butikken og kjøpte mat, han fortalte meg om en bok han synest var kjempe god og vi så filmen av denne boken, spiste mat, pratet og lo. Etterpå da jeg skulle gå takket jeg for meg og for mat, da så han meg i øynene og smilte, følgte meg til døren ( dette er noe han ikke har gjort noen gang før).

 

Jeg har fått høre av en av hans beste kamerater at han faktisk har vurdert et seriøst forhold, men at bf er redd, usikker og ikke klar, bf vet heller ikke om han føler vi passer sammen sa kompisen ( dette er 8mnd siden).

 

Hva tror dere jenter? Hvordan skal jeg tolke/takle dette? Ønsker gjerne mange meninger.

Takker på forhand for svar.

[Gjest ->>-]

Dere høres veldig unge ut.

 

Spør ham. Et forhold med noen du ikke kan kommunisere godt med er uansett ikke noe å satse på.

[Anonym bruker]

Vel, definer unge.... Jeg er 21 og han er 28. Vi har komunikasjonsproblemer når vi ikke har sex, rart men slik er det.

 

HI

[Anonym bruker]

Når jeg leste innlegget tenkte jeg bare TAKK GUD for at jeg er blitt voksen, og ikke lever et liv med disse problemene noe mer. Og var også temmelig takknemlig for at det ikke ble barn av det, når jeg for rundt i festegjenger og var uoffiselt sammen, og rot og drit alle mulige veier.

 

Du er voksen nå, du har ansvaret for et barn. BF er også voksen nå, og an må ta ansvar for sitt barn. Dete må slutte med festing og festegjenger og lyving og sladder, kommunisere gjennom kompiser i fylla etc.

 

I de voksnesrekker er det heim, barn, jobb, oppdragelse, barnehage, skape barndom og minner som gjelder. Samhold i familien, om det er deg eller dere, som er voksne i den.

Det er på tide å tilpasse livet til at det er små å a ansvar for. Lykke til :-)

[Gjest Antarctica]

Syns det høres ut som at dere fikk det barnet for tidlig, at dere kunne ha blitt noen riktig fine kjærester, og så samboere, og så etter mange år foreldre. Det ville ha gått helt fint, hvis det er som du sier, alt dere snakker om sammen og all kos og hygge dere har.

 

Men som hun over her sier: hva venner mener om ditt og datt må ut av livet deres. Det samme må et livsmønster der deres kontakt og sosiale liv foregår i fylla. Så må dere se på hverandre med "friske" øyne - han for å finne ut om han ikke snart er moden nok til å ta denne lille familien på alvor, og du for å finne ut om du har kjærlighet og tålmodighet nok til å vente på at han kommer fram til noe.

 

Deretter kan dere kanskje satse på hverandre. Men dere her et stykke igjen!

 

Det høres ut som om du vil ha et forhold. Et direkte råd til deg er kanskje å være enkel, ærlig og tilforlatelig i din kontakt med ham - si at du ikke vet hva ryktene består i og at du håper han kan dømme deg ut i fra hva han ser og opplever, ikke ut i fra hva andre sier. Og er du glad i ham, vis det og si det, og si du har tid til å vente på at han bestemmer seg for hvilken retning forholdet skal gå. Da kan du også kreve ærlighet tilbake, og forlange at han slutter å blande inn andres sladder og ondskapsfulle påstander.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke helt.. du risikerer å bli gravid med ham igjen på denne måten, uten at han vil ha et seriøst forhold.

 

Har dere en pause fra hverandre må dere ikke ligge med hverandre, da blir det bare rot.

[Anonym bruker]

Det som slo meg er hvor mye barnevakt har dere i mnd?

 

Blås nå mars i han og brems ned, du har et ansvar nå.

[Anonym bruker]

¨Takk for svar.

 

01.08, at vi har hatt barnevakt to ganger DENNE mnd betyr ikke at det er slik hver mnd vet du. Jeg er veldi mye hjemme alene med barnet, siden h*n ikke sover hos pappaen enda.

 

HI