Gå til innhold

Kunne dere flyttet fra barnet deres for en periode?


Anbefalte innlegg

Er i et aldri så lite dilemma..

 

Har to barn med to forskjellige fedre. Største på 13 har lite kontakt med faren sin, så det er samboer som er farsfiguren hans. Jeg og samboer har et barn sammen på 2 år.

Grunnet jobb (samboer får ikke jobb her), ser det ut til at vi må flytte til England hvor han kommer fra.

Vi har litt forskjellige alternativer her, men ingen av dem er geniale, så jeg vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre..

Alternativ 1: Samboer pendler til og fra England, kommer hjem rundt 2 helger i mnd. Da må jeg redusere arbeidstid og får mindre inntekt.

Alternativ 2: vi flytter alle 4, 13 åringen begynner på norsk skole der borte og 2 åringen i norsk barnehage. Jeg får meg jobb som ikke er særlig godt betalt, samboer får en relativt bra jobb.

Alternativ 3: Samboer flytter dit for en periode på 3-6 mnd, etterpå kommer jeg og minste mann, mens største bor hos mormoren sin.

 

Jeg har ikke noe problemer med å flytte nedover, men jeg er så redd at 13 åringen ikke vil trives. Han har alle vennene sine her, hele familien vår. Han er veldig knyttet til mormoren sin og hun har heller ikke lyst at vi skal flytte.

Hva skal vi gjøre?!

Fortsetter under...

Det er pga av språket han ikke får jobb ja. Blir ikke engang kalt inn til intervju når han har høy utdannelse fra universitetet.

 

13 åringen vil nok helst bo hos mormor hvor alle kameratene er i nærheten. Vi har pratet ganske mye om det. Men samtidig så vil han jo ikke at jeg, stefar og lillebror skal dra heller.

Vet absolutt ikke hva vi skal gjøre. BLir vi hjemme, kommer jeg til å føle meg som en alene mamma uten å være det, i tillegg så må jeg jobbe en del mindre (jobber skift arbeid, så vet ikke hvordan jeg skal få det til å gå opp).

Drar jeg sammen med samboer og minstemann, kommer jeg til å føle meg som verdens verste mamma og slite med dårlig samvittighet hele perioden vi er der.

Drar vi alle sammen uten at 13 åringen egentlig har lyst, føler jeg det blir kjempe feil også:(

 

Annonse

Hadde du ikke brydd deg hvis den ene ungen ikke ville dra?

Jeg tenker at hadde begge to vært små, så hadde jeg ikke tenkt meg om, men nå tenker jeg vel mere på han største og min mor. Hun kommer til å bli helt knust for å si det mildt.

Han snakker flytende engelsk, så språket der nede blir lett, det er ikke det jeg tenker på. Miljøet på skolene er jo noe helt annet enn her og jeg er rett og slett redd for at han ikke kommer til å trives

Samboer kommer jo fortsatt til å søke om jobber i Norge, så vi håper jo han vil få napp.

Samboer kommer til å dra i september, mens jeg og minstemann hadde kommet etter jul i januar. Så det ville være snakk om fra januar til juni når skolen til 13 åringen er ferdig.Han ville da tilbringt sommeren der og forhåpentligvis fått seg gode venner. Da ville det blitt lettere for han å starte på skolen der nede fra neste høst.

Annonse

Det er vel grunnen til at jeg ikke har bestemt meg vel?

Jeg vil selvfølgelig gjøre det jeg syns er best for han på 13, men jeg må vel også tenke på samboer som ikke kommer til å se ungene noe særlig da hvis vi blir boende her? og hva med 2 åringen som ikke får være med pappaen sin bortsett fra 2 helger i mnd?

Grunnen til at jeg ikke har bestemt meg er jo nettopp for at jeg tenker på alle andre enn meg selv. Jeg har faktisk ikke lyst til å flytte og prøver febrilsk å hjelpe samboer med å sende søknader og cver i hytt og pine.

Unnskyld at jeg spørr. Men hva er han utdannet som/hvilke jobber søker han? Er jo maaange som ikke er så gode i språket som jobber i Norge. Og han kan jo engelsk, så da bør det jo egentlig ikke være problem å få jobb i Norge.

Hvorfor kan han ikke bare lære seg språket?

Jeg mener dere får leve som fattiglus midlertidig. Altså til mannen din er så flink i norsk at det ikke er til hinder for at han skal få jobb. Han kan gå på skole for å lære språket og ha seg en dritttjobb for å få en fot innenfor det norske arbeidsmarkedet + han vil lære språket fortere.

Han er utdannet innen data bransjen, og søker derfor slike jobber. Det kommer vel an på hvor i landet man bor også eller hva? Men for å ha det sagt har han søkt jobber i flere storbyer som Oslo og Bergen + Trondheim.

Hvorfor kan han ikke bare lære seg språket? Nei..Vet ikke jeg, hadde du snakket flytende gresk etter å ha bodd i Hellas en kort periode tror du? Han snakker selvfølgelig litt norsk, men det er ikke nok. Forøvrig er det jo ingen hemmelighet at de fleste bedrifter foretrekker søknader med norske navn. Søknader med utlandske navn havner gjerne i søpla (trust me, i know)

Men dere som mener der er så lett å få job i Norge når man snakker Engelsk, kan ikke bare dere ansette han da hvor dere jobber da? For snakker han engelsk burde det vel ikke være problem eller?

 

Han har gått på norsk kurs, men siden han ikke er asylsøker eller flyktning, så må han betale kurset selv og med en inntekt på 4 stk så har ikke vi råd til å betale 1000 kr per uke på et slikt kurs. Han gikk i 2 mnd, men lærte heller lite.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...