Til dere som er gravide, og far ikke vil beholde barnet. Her er min historie.

[*1R,3B&Spire nå*]

Det er et vanskelig valg, veldig vanskelig. Man føler seg jo så plutselig alene. Kanskje man egentlig er glad selv, men så kommer denne nedturen der far ikke vil.

Graviditeten var ikke planlagt, men likevel ble jeg glad da jeg fikk positiv test. Da jeg fortalte det til faren trodde jeg han faktisk kom til å venne seg til tanken, etterhvert, men der tok jeg feil. Han ville absolutt ikke ha flere barn. Vi hadde to barn fra før, begge var i jobb, hadde overskudd, og tingen lå egentlig til rette for nr 3. Men uansett ville han ikke. Jeg har alltid vært for selvbestemt abort, og er det enda, men jeg hadde aldri drømt om at jeg kom til å ta det selv. Av alle ting ble terminen regnet ut til bursdagen min! Han klarte å overtale meg, til at det var det beste for oss alle. Skulle jeg beholde, ja så ble det som alenemor for 3.

Jeg har aldri i mitt liv angret på noe så mye som den besluttningen, om å ta abort. Tiden etterpå var ikke god, og 1 år etter ble det brudd mellom meg og barnefar likevel. Vi reddet ikke forholdet, og jeg føler den dag i dag at jeg likegodt kunne vært alenemor for 3 som for 2. Jeg bestemte meg da for at dette var noe jeg ALDRI kom til å gjøre igjen. Uansett. Nå er jeg gift med verdens beste mann, som selv om han har en fra før, og jeg har to fra før, og vi sammen har to, tar i mot enda en liten baby med åpne armer!

Jeg er fortsatt for selvbestemt abort, og dømmer ingen som velger å ta abort. Det er opp til hver enkelt. Og til alle dere som er i tvil om dere skal eller ikke skal har jeg bare en klem og dele ut, med ordene: gjør det som er mest riktig for deg!