Trenger råd:-)

[eka72 prøver igjen]

Hei igjen jenter!! Vet ikke helt om jeg skriver på rett forum, men det er her inne jeg har følt meg mest hjemme de 2 siste årene, så jeg prøver... Etter at det siste egget vi hadde i frysa ikke tålte opptiningen i mai, så blir det ikke noe eget biologisk barn på oss dessverre.. Har hatt en ganske tung tid etter det, men jeg føler nå at verden begynner å se litt lysere ut, og at tanken på å bli barnløs ikke tar livet av meg.... Det jeg lurer på er hva dere andre i samme situasjon har gjort i etterkant, i forhold til adopsjon/fosterforeldre... Er det noen som har lyst til å dele deres erfaringer med meg????

Tusen takk på fohånd!! Vil også ønske alle her inne en riktig god sommer!!

 

Klem fra eka72

[lykkeliten1]

Desverrre har jeg ikke noen råd til deg. ...

Men vil bare si at jeg leste innlegget ditt og det flott du klarer å se litt lysere på verden nå, selv om ønskene dine ikke går i oppfyllelse.

Ønsker deg masse til videre på ferden:-)

[eka72 prøver igjen]

Tusen takk for det lykkeliten1.... Utrolig hva man klarer bare man må:-)

[MK73]

Nå var jeg så heldig å bli gravid på det aller siste forsøket vårt, men om det ikke skulle føre frem så er vi helt klare på at det er adopsjon som er vår plan. Vi hadde allerede meldt oss på adopsjonsforberedende kurs.

 

Vi hadde bestemt oss for at adopsjon var svaret for oss allerede før vi hadde første IVF - så for oss var spørsmålet "bare" når vi skulle gå fra det ene til det andre. Nå var det ikke så lett å svare på, men uansett har det vært klart for oss, og stor enighet om at adopsjon var det beste for oss.

 

Vi vurderte å bli fosterforeldre, men av egoistiske hensyn valgte vi bort det (tanken på å gi fra oss et barn som har bodd hos oss i flere år innrømmer jeg at ble for mye for oss, i vår situasjon) til fordel for adopsjon.

 

Håper dere finner ut av det, og at dere raskt blir enige :-)

[Glow2011]

Det var leit å lese at det ikke har gått veien med IVF. Kan tenke meg at man får en kraftig sorgreaksjon når man må innse at drømmen om biologiske barn blir knust. Jeg ruger nå selv på tredje forsøk og vi har bestemt oss for å sette sluttstrek om ca 1 år, om vi ikke lykkes. Da blir det adopsjon for vår del. Vi har allerede fått tilsendt brosjyrer fra de ulike byråene og jeg leser litt på nettet, særlig når jeg er deppa og lei for å være barnløs. Da tenker jeg at vi uansett skal bli foreldre, det er bare et spørsmål om tid.

Vi har allerede to barn som bor hos oss noen dager hver måned, via barnevernet. Så vi har også tenkt tanken om fosterbarn. Men det er som MK73 sier, du kan når som helst risikere at de skal tilbakeføres til foreldrene. For oss blir det kanskje aktuelt senere, i tillegg til egne barn (biologiske eller adopterte) Men ingen tvil om at mange barn i Norge trenger gode hjem og mange blir jo værende "for alltid" i fosterhjem. Adopsjonskøene er jo rekord lange, så det er jo en skikkelig tålmodighetsprøve. Vi har allerede gjort oss opp en mening om at vi kan akseptere litt eldre barn opp til 5 år og gjerne søsken, og har pekt oss ut Brasil, Ungarn eller Bulgaria som aktuelle land. Kunne jo tenkt oss et mindre barn, men mannen er 45 og jeg 36, og vi kunne tenke oss barn før han er 50 år. Ventetiden kan være mindre om man er komfortabel med et slikt valg. Men alt dette vet jo de ulike byråene. Ble langt dette, men ville bare dele tankene jeg har rundt dette nå. Vanskelig å si hva det blir til om vi er i samme situasjon som dere om et års tid.... Uansett hva dere gjør,ønsker jeg dere masse lykke til!

[eka72 prøver igjen]

Tusen takk for gode og kloke ord jenter, setter stor pris på det :-) Gratulerer så mye med graviditeten MK73, har fulgt deg, og heia masse......... Glow2011 heier også på deg, og selvfølgelig kommer også du i mål, og får en voksende mage innen 1 år...

 

Lykke til begge to!