Skiller man halvsøsken?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg lurer bare på om halvsøsken går for det samme som helsøsken, når retten sier de "ikke skiller søsken"?

 

Og har besteforeldre krav på samvær med en liten baby?

Her har BF samvær hjemme med meg og baby to ganger pr. uke.

[Anonym bruker]

Nei, en skiller ikke søsken(hele eller halve) så lenge de bor sammen som søsken.

 

Besteforeldre har ingen samværsrett med barnebarn, uansett barnas alder. Det er kun foreldre som kan ha samværsrett, og ingen andre.

[Anonym bruker]

Ok, kjekt å vite. Takk for svar!

 

Men besteforeldrene på fars side har vel rett på samvær sammen med faren selv, her hjemme hos meg?

Er en hel del å svelge for min del, å la de komme hjem til meg, ettersom vi aldri har likt hverandre, men alt for sine søte små.

 

HI.

[Anonym bruker]

Så hvis jeg har forstått deg rett, hvis begge foreldre stiller noenlunde likt i forhold til barnets beste, avgjør retten at mor får hovedomsorg i og med at hun har et barn fra før, uansett om det barnet er fra et tidligere forhold?

 

Hvordan blir da omsorgen fordelt etter barnet ikke ammes fulltid lengre? Sikkert store forskjeller, forstår det, men er det noen "hovedregel". Vi skal nemlig møtes til megling igjen når poden er rundt seks måneder, og lage ny avtale.

 

HI.

[Anonym bruker]

Hei, jeg forstår du er bekymret ang fordeling av omsorg hjemme hos dere..

 

1. besteforeldre har ingen samværsrett, med mindre barnefaren/barnemoren dør. Om feks. barnefaren dør, så kan han sine foreldre gå til retten å kreve samvær med sitt barnebarn, men de har ikke etter loven noen rett på samvær så lenge han er i live. (Jeg mener dog at de burde ha rett på samvær uansett. Her misliker jeg sterkt besteforeldrene på fars siden, men jeg svelger kamelene og innser at selv om ikke vi kommer overens, så er de gode besteforeldre.)

 

2. Ingen vil ta barnet fra deg så lenge barnet får dekket sine behov. Det skal ekstremt mye til før de lar far få hovedomsorgen. Jeg var gjennom en slik mølje selv, og jeg gråt meg i søvn hver kveld, fordi jeg var sikker på at barnefaren kom til å få hovedomsorgen, i og med at han har bedre økonomi, god utdannelse osv.

Men neida, barnet er og blir hos meg. rett og slett fordi jeg er mor og barnet har det godt her.

 

Uansett om du er uten utdannelse, sliter lett med økonomien eller andre ting så vil de ikke ta barnet. Ikke engang om du er lett kriminell så vil de ta barnet fra deg.

 

Prøv å senke skuldrene. dette går bra!

[Anonym bruker]

Ja, man blir litt bekymret når barnefar er så uenig i det jeg prøver å få frem hele tiden. Tror nok denne fordelingen havner i retten fra hans side etter neste megling. Vet at han ønsker en tildeling nærmere 50/50, men jeg mener dette er uheldig for små barn, dessuten er vi såpass uenig i ting rundt barnet, at det hadde bare blitt stikk verre hvis vi delte omsorgen.

 

Litt slitsomt å måtte ligge hver eneste natt og tenke på dette, selv om jeg har hovedomsorgen akkurat nå, gruer jeg meg allerede til neste megling. Tungt å måtte dra på megling hver 6. måned. Jeg vil egentlig ha en endelig avklaring kjenner jeg, siden dette er et såpass sårt tema, for oss begge antakeligvis.

 

Og nå er de sånn for likestilling blant mødre og fedre også, har jeg hvertfall hørt og lest. Kall meg gammeldags, men jeg mener og tror fortsatt at mor er en smule bedre når barna er små.

 

Hvor i landet bor du?

 

HI.

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oslo, og jeg har slitt mang en natt med samme tanker og problemer som deg. Men jeg LOVER deg, at så lenge du er en god mor og barnet får dekket sine behov av deg, så vil ikke far få omsorgsretten, uansett hvor snill, rik, smart osv han er. Vi var gjennom en innledende rettsak og alt mulig. Far fikk samme beskjed overalt - at så lenge barnet har det bra hos mor, så blir barnet hos mor.

 

:-)

[Anonym bruker]

Hei! Vil gjerne svare deg jeg også. Besteforeldre har ingen samværsrett med barnet. De har altså ingen rett til å se barnet verken alene eller sammen med barnefar. Om du ikke føler for å åpne hjemmet ditt for dem skal du heller ikke gjøre det. Det måtte i så fall være om du har veldig lyst til å ha dem på besøk. Når faren evt har barnet alene når det blir større blir det jo annerledes, da er det i så fall mer naturlig at besteforeldre kan ta del. Jeg har vært og er i samme situasjon som deg når det gjelder dette.

 

Angående halvsøsken så vet jeg faktisk ikke, med er relativt sikker på at det ikke er noen sjanse for at søsken som bor og vokser opp sammen kan skilles. Jeg har også en baby og en større (forsto at du har det samme?), så dette er aktuelt for meg også. Kunne noen av dere vært interessert i å ha kontakt for å ha noen i samme båt å snakke med om dette? Jeg bor også i Oslo.

[TEAS]

Hei.

Jeg har vært og delvis er i samme båt.

send meg en PM om du vil.

[Anonym bruker]

Hei!

Okei, kjekt med flere som kommer med info, takk

Men setter jeg ikke meg selv i en litt kinkig situasjon, når jeg "nekter" de å treffe barnebarnet sitt. Jeg vet jo at retten er

opptatt av at den som har hovedomsorgen, skal sørge for

best mulig samlet foreldrekontakt. Og hvis han går til retten nå,

som han har truet med x antall ganger, skal jeg da "drite" i samværsavtalen vi har sammen nå? Er sikkert ikke så lurt

å være sammen i samme rom når vi er i sak mot hverandre?

 

Hadde en diskusjon med han nettopp idag faktisk. Han hadde egentlig tenkt å drite i bidrag, men kom frem til at han kunne bidra med en tusenlapp i mnden. Da sa jeg at jeg ville snakke med NAV først, for å se hva jeg faktisk hadde rett på. Da klikka det for han, å sa han skulle snakke med NAV selv, og at jeg måtte "nyte tida" jeg hadde med ungen, for når han ikke ble ammet mer, skulle han ha han 50/50.

 

Han har med andre ord planlagt rettsak mot meg når barnet er seks måneder (Han er nå 5 uker gammel), og sier bare at så lenge saken ikke er opprettet enda, gjelder samværsavtalen. Men hvor "trivelig" er det at jeg må gå med på hans premisser hele tiden, la han være i mitt hjem sammen med meg og barnet, når vi er så totalt uenige? Han har jo meg i sin hule hånd.

 

Er så ufattelig lei av å gå rundt å være redd for å miste hovedomsorgen for barnet. Og alt dette stresset fører også til at jeg får mindre melk kjenner jeg.

 

HI.

[Anonym bruker]

Dere fra Oslo, vil dere chatte litt privat?

 

HI.

[Anonym bruker]

Bsteforeldre har bare ingen lovliog rett til samvær. De må bare ta det de får, som en gave fra de som er foreldre. INGEN steder i loven står det at besteforeldre har rettigheter ang barnebarn.

 

OG det er barnet som har rett til samvær med begge sine foreldre, men når det kommer til besteforeldre er barna prisgitt foreldrene sine.

 

Du trenger ikke slippe noen av besteforeldrene inn i ditt hus, ikke engang dine egne foreldre

[Anonym bruker]

Slapp helt av, HI:) Han kommer med de vanlige truslene fra en som ikke vil betale bidrag , og er irritert fordi MOR har kontrollen han gjerne skulle hatt

 

Du går til NAV, og ber om at de regner ut bidraget for dere. Dersom du kun har OS, så slipper du å betale engangsgebyret. Må du betale, så trekker de fra første bidraget inn til deg. HAN må betale(ca 800 kr) utenom bidrag

 

Du trenger ikke stå til rådighet for noen av besteforeldrene.

 

Ikke avlys samvær, men ha med deg en venn/venninne under samvær(eller noen fra din familie). Da roer han seg nok til et normalt nivå, for han liker vel ikke å vise seg som den idioten han er? Eller har du ikke noen, så kontakt barnevernet og evt be dem om hjelp til dette.

 

Bare ikke bry deg før ting skjer. Han ødelegger for din første tid med barnet, selv om han ikke ser det slik. Han har deg IKKE i sin hule hånd, så lenge du tilbyr samvær i samsvar med barnets alder.

 

Du mister ikke hovedomsorgen, så lenge du er en vanlig god mor(ikke perfekt, men vanlig). Han taper MYE på å oppføre seg som han nå gjør, og kommer dessverre for han aldri til å vinne frem med noe som helst

[Anonym bruker]

Så lenge du ikke gir han 50/50 vil han aldri få det ved å gå rettens vei. De har mulighet til å dømme denne ordningene men ikke til barn under 7 år. Så det er umulig det han prøver på.

Omsorgen får han ikke. Et barn flyttes ikke uten god årsak så lenge alt er bra der det er. Status quo og søsken er to veldig viktige faktorer!

[Anonym bruker]

Hvordan blir det da når far får(eller har)nye unger. Skal man skille ungene da?

 

Så der far har unger fra før er det vel han som da skal ha "ny" ungen siden man ikke skal skille søsken.

[Anonym bruker]

Anonym 19:08:

 

De ungene far får i ettertid har jo ikke vokst opp sammen med det "nye barnet", dermed skiller man egentlig ikke søsken i en slik situasjon.

 

Har faren barn fra før, stiller man vel likt vil jeg tro. Hvis ikke retten ser på hvilken familie og hvilke søsken barnet har den beste relasjonen med/vært mest sammen med, og har størst tilknytning til.

 

HI.